Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning

Så er det på’n igjen med medieoppslag som hevder kunstige, kalorifrie søtstoffer og lettbrus øker risiko for overvekt.

Artikkelen «Kunstig søtning kobles til økt vekt i omfattende studie» på Side3.no referer til en studie publisert i Canadian Medical Association Journal fra juli i fjor.

Side3 omtaler saken greit, men overskriften smører for tykt på.

De skriver:

Observasjonsstudier av forbruk over tid tyder på at folk som regelmessig drikker en eller flere kunstig søtede drikker om dagen har en høyere risiko for helseproblemer som vektøkning, fedme, diabetes og hjertesykdom.

Og tar heldigvis med det viktige forbeholdet:

Selv om forskerne har observert en kobling mellom kunstige søtningsmidler og vektøkning, er det ikke dermed sagt at det er kunstig søtning som er synderen.

Dessverre leser jo folk flest bare overskriften, eller til nød ingressen, så mange får nok ikke med seg at resultatene er mer kompliserte enn som så. En gjennomgang av detaljene viser at det neppe er grunn til å bekymre seg. 

Beskytter sukker mot diabetes?

Overskriften virker absurd, men ifølge en fersk metaanalyse i den kanadiske legeforeningens tidsskrift (CMAJ), er et høyere inntak av sakkarose (det samme som «bordsukker», eller farin) faktisk knyttet til lavere risiko for å få diabetes i langtids observasjonsstudier.

For alle sukkerarter generelt var det ingen signifikante sammenhenger med diabetes. Det samme gjaldt fruktose. Forfatterne konkluderer med at sukker ikke er bevist å øke risikoen for type 2-diabetes.

Så, er det bare en myte at sukker ikke er bra for helsa?

Bør bananer bebreides?

Sommeren er endelig i gang for fullt, og for mange er dette en tid man kanskje nyter ekstra mye frukt.

I så fall kan det være gledelig å vite at en ny, systematisk kunnskapsoppsummering viser at et høyere inntak av frukt ser ut til å forebygge vektøkning over tid blant voksne. Dette var en gjennomgang av 17 nyere studier – hvorav 11 randomiserte, kontrollerte studier – av friske personer. Ingen av studiene viste at det å spise mer frukt førte til vektøkning sammenliknet med ikke å spise mer frukt, men fruktjuice var i noen studier forbundet med vektøkning. Forklaringen er trolig at hel frukt bidrar til å begrense det totale energiinntaket.

Men av alle ting man kan si om det norske kostholdet, ser enkelte faktisk ut til å mene at vi spiser for mye frukt, og at særlig bananer (som botanisk sett er bær) er en av de største syndene. Én av grunnene som ofte nevnes er det høye stivelses- og sukkerinnholdet, noe som gir bananen en høy glykemisk indeks. Professor i husdyrernæring, Birger Svihus, har for eksempel uttalt seg til Side2.no og Forskning.no at bananer ikke bør spises av overvektige eller type 2-diabetikere, fordi sukkerinnholdet er høyere per 100 gram enn cola. Det siste er korrekt, men jeg tror samtidig at Svihus også vil være enig i at det er stor forskjell på å spise én banan (= ca. 14 gram sukkerarter) og å drikke en halv liter cola (= ca. 55 gram sukker). (Frukt og bær bidrar for øvrig med 11 % av sukkerartene i et typisk norsk kosthold, mens brus og godteri utgjør 50 %.)

Jeg har kolleger og andre bekjente som instinktivt himler med øynene og jamrer seg av slike angrep på frukt, men påstanden er alvorlig nok til ikke å undersøke nærmere. Norge er tross alt blant de mest bananspisende nasjoner i vår del av verden, hvis man ser på importstatistikken. Ettersom bananer er relativt rike på sukker, er de uheldige for vekta og blodsukkeret, og spesielt ved diabetes?

Diabetes og vektnedgang – ingen nytte?

På forsiden av Dagbladet i går, 1. juli, står det: «Ny oppsiktsvekkende forskning knuser det du vet om DIABETESFAREN». «Vekttap hjelper IKKE på hjerte- og karrisiko», står det lenger inn i avisen. Men er det så sikkert som Dagbladet skal ha det til?