Dietter på godt og vondt

I høst hadde jeg gleden av å være medforfatter av en studie tilknyttet prosjektet Bergen i Endring COVID19, som ser på konsekvenser av koronapandemien og tiltakene som ble innført i mars 2020. Denne studien handlet om «emosjonell spising», eller «trøstespising», og viste at over halvparten av de spurte (ca. 25 000 personer) rapporterte episoder med trøstespising. Psykisk stress og bekymringer var også knyttet til et høyt inntak av sukker og sukkerholdig drikke.

Dersom disse vanene ble langvarige (det er uvisst), antar jeg at dietter kommer til å være like mye i vinden nå som i tidligere januarmåneder.

I læreboken Samfunnsernæring som kom i 2019, skrev jeg og Helle Margrete Meltzer et kapittel om motedietter, eller «alternative» dietter, som vi kalte det. Da vi fikk flere gode tilbakemeldinger på dette, og det er et tema som er av stor allmenn interesse, fikk vi tillatelse til å publisere det i andre kanaler. Vi har derfor nå fått en litt lengre og bearbeidet artikkelversjon ut på nettsiden til Norsk Tidsskrift for Ernæring; dette vil også komme på trykk i senere utgaver.

Artikkelen tar for seg blant annet litt om utbredelse og holdninger til dietter i befolkningen, helseeffekter og betydningen for folkehelsen av ulike dietter (fra Atkins til «raw food») og dietter generelt. Til slutt gir vi noen betraktninger om hvordan både fagfolk og forbrukere bør forholde seg til dem. Det er en tendens til at dietter blir harselert med og sett på som grunnleggende useriøse, spesielt blant ernæringsfagfolk, men vi anbefaler heller å ha «en grunnleggende skeptisk, men ikke kynisk, holdning».

Les artikkelen her: Alternative dietter: Tro, håp og vitenskap.

Kvakksalveri i kostholdsbøker

Vær forsiktig med å lese helsebøker. Du kan dø av en trykkfeil.

Mark Twain

De siste 15 årene har de mest populære diettene, målt etter Google-søk, vært vegan- eller vegetardietter, etterfulgt av glutenfri diett, lavkarbo-, ketogene/Atkins, paleo-, lavfett- og høyproteindietter, viser en fersk studie i tidsskriftet Nutrition. Dietten med størst økning i søkevolum de siste årene er lav-FODMAP, mens søk etter «negative kalorier», «makrobiotisk» og «kålsuppedietten» har gått mest ned. I Skandinavia har lavkarbodiett vært mest populært, mens veganisme var mest populært i resten av Europa. «5:2-dietten» var også populær i Sverige og Norge.

Når det gjelder temaet helse tror jeg ikke det finnes noe som er så belastet med myter og vrangforestillinger som nettopp mat og dietter. Slik var det også for over 100 år siden, og det vil aldri forsvinne uansett hvor godt utdannet og informert vi blir, eller hvor langt vitenskapen kommer. Dette er tross alt et uregulert marked med evige muligheter til å tjene penger.

I læreboken Samfunnsernæring fra 2019 skrev jeg og forsker Helle Margrete Meltzer at …

Dagens forbrukere blir i stor grad holdt personlig ansvarlig for å ha god helse, en sunn livsstil, og et bevisst forhold til sitt eget kosthold. Det er ikke rart at det daglige påtrykket av informasjon om mat og helse bidrar til frykt og driver folk til å ta grep og eksperimentere (i mangel på ernæringskompetente fagfolk) med sitt kosthold.

Dessuten er det dessverre altfor mange som ser på det å endre kostholdet sitt, eller å følge spesifikke kostholdsråd, som en form for underholdning uten noen særlig risiko.

Fra «energi» til kreft

I en nyere studie som nylig ble rapportert i Palgrave Communications, har forskere ved Stanford University og Harvard Medical School sett på forekomst av vitenskap og pseudovitenskap, eller kvakksalveri, i moderne, bestselgende kostholdsbøker (ikke kokebøker): Science, advocacy, and quackery in nutritional books: an analysis of conflicting advice and purported claims of nutritional best-sellers . De analyserte 100 kostholdsbøker som var publisert mellom 2008 og 2015.

Fettinntak og vektkontroll

Debatter om makronæringsstoffer (protein, karbohydrater og fett) og vektkontroll er ikke noe nytt. Motedietter med ulikt fokus på mye eller lite fett har kommet og gått i over hundre år. Diettene er som regel ment for vektreduksjon, og som jeg har skrevet i flere innlegg, er det lite som tyder på at fettrike dietter, selv om de er populære, har noen «metabolsk fordel» som gjør dem mer effektive enn andre kalorireduserte dietter. Alle dietter «virker» dersom de følges.

Så, til deg som har hatt stor suksess og gått mye ned i vekt av å gå på en høyfett-diett: det er ikke det dette innlegget skal handle om.

Et annet spørsmål – som kanskje er viktigere i et folkehelseperspektiv – er hvorvidt fett i seg selv øker risikoen for vektøkning over tid. Ofte ser jeg enkelte påpeke at fettinntaket i befolkningen har gått ned samtidig som forekomsten av fedme har økt; da kan jo et høyt fettinntak umulig føre til overvekt?, spør de retorisk. Men for det første er det ikke riktig at fettinntaket har gått ned (selv om prosentandelen fett har gått ned siden 1970-tallet) – i mange land har det tvert imot økt samtidig med fedmebølgen. For det andre kan ikke slike trender på befolkningsnivå i seg selv si noe om årsak og effekt; da må man se på kosthold på individnivå.

«Ekstra fettilsetning er blitt den dovne matlagers utvei,
og overdrives til dels ut i den rene karikatur.»

Marit Eggen Øgrim i boken «Mindre fett i kosten» (1964)

Fett gir gram for gram mer kalorier (9 kcal/gram) enn protein og karbohydrater (ca. 4/gram), og øker dermed energi(kalori)tettheten i maten. Siden et mer kaloritett kosthold kan øke sjansen for kalorioverskudd, virker det jo logisk at høyere fettinnhold fremmer vektøkning. Men virkeligheten er ikke så enkelt; for eksempel har nøtter mye fett, men er generelt ikke forbundet med vektøkning.

(Det må sies at det er mulig å ha en relativt lav energitetthet i kostholdet også med høyere fettinntak (35-40 prosent av energiinntaket) dersom man også spiser mye kalorifattige grønnsaker med høyt fiber- og vanninnhold.)

Entydig forskning: Lavere fettinntak gir mindre vektøkning

I juni publiserte Cochrane en ny systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse om nettopp fettinntak og kroppsvekt/-fett i randomiserte, kontrollerte studier, av Hooper og medarbeidere. Dette var en oppdatering av tidligere kunnskapsoppsummeringer fra blant annet 2015 og 2012.

Slankereklamer stemmer dårlig med virkeligheten

Svært mange sier at de prøver å få en slankere kropp; i 2015 rapporterte 35 prosent av de spurte i en SIFO-undersøkelse å ha prøvd en form for slankediett i løpet av de siste 12 månedene. Hvor mange som lykkes er umulig å vite, men mange prøver igjen og igjen, og overvektratene ser ikke ut til å bli reversert med det første.

Ifølge reklamene er det tydeligvis en enkel sak å gå ned i vekt, så lenge man bare velger DEN dietten. Før- og etter-bilder og vitnesbyrd («testimonier») om store vekttap, fra vanlige eller kjente mennesker brukes, brukes for å vekke troverdighet. Men en ny studie viser at vekttapet som rapporteres i slike vitnesbyrd overhodet ikke samsvarer med det som er vist i randomiserte kontrollerte studier av kommersielle dietter.