Kalorier i restaurantmat – fast-food er ikke nødvendigvis verst

I disse julebordtider er det høysesong for restaurantbesøk for mange av oss. Da er det forståelig nok ikke sunnhet og kalorier som står i fokus, siden det tross alt er «jul bare én gang i året» (nåja!?) og julematen ikke er hverdagskost.

Ellers i året er det imidlertid også lite oppmerksomhet på restaurantmatens ernæringsmessige kvalitet, mens vi alle har lett for å utpeke fast food som en synder, kanskje en hovedårsak til den store fedmeepidemien. Man har jo sett for eksempel «Super Size Me«, lest «Fast Food Nation» og hørt andre skrekkhistorier om hvor kaloririke rettene kan være. Tidligere i år ble jeg selv intervjuet i en sak om en ny «monsterburger» fra McDonalds, som har ca. 750 kalorier. Selv om jeg ikke ser noen grunn til å anbefale den til noen, påpekte jeg også til slutt at hamburgere man får på vanlige restauranter ikke nødvendigvis er sunnere eller mindre kaloririke.

To nye studier som er publisert i British Medical Journal bekrefter dette.

Energibalanse, mattrender og trenddietter: Ukens lesetips

Hverdagen kommer alltid like brått etter sommerferien! Her er noen lesverdige saker fra de siste ukene:

Boktips: Catching fire: How cooking made us human

Hva slags mat er vi mennesker tilpasset til å spise? Noen mener vi er best tilpasset et kosthold med mye kjøtt og proteinrik mat. Menneskets store kjøttinntak er noe som klart skiller oss fra andre aper. Men mange overlever på svært lite kjøtt, og man kan ikke leve av rent kjøtt alene, så kjøttspising kan ikke forklare alt. Andre mener at vi er tilpasset et høyt inntak av stivelse (fra rotfrukter og knollvekster). Et tegn på dette er at vi mennesker har mer amylase i spyttet enn andre aper. Men det er også fullt mulig å leve uten stivelse. En tredje gruppe mener at det viktigste for mennesker er variasjon i kosten (se mitt nylige innlegg om boken Paleofantasy av Marlene Zuk for mer om denne diskusjonen).

Alle disse forklaringene har svakheter, mener evolusjonsbiolog Richard Wrangham ved Harvard University. Han mener imidlertid at de passer inn i en løsning han legger frem i boken Catching Fire: How cooking made us human fra 2009: Det som gjør mennesker spesielle, er vår evne til å varmebehandle maten ved hjelp av koking eller steking, og at vi trenger kokt/stekt mat for å overleve. Alt i alt er dette en fengslende og lærerik bok.

Pseudovitenskapelige energier

Jeg har lenge gått og gledet meg til NRKs nye program Folkeopplysningen, som hadde premiere i går. En skeptisk, rasjonell tilnærming til «alternative» terapier og teorier er tross alt ikke noe vi får ofte får se i beste sendetid. Første episode handlet om «healing», og de selverklærte healerne snakket mye om hvordan de kunne kjenne og sende «energi». «Energi» er et såkalt «buzzword» som ofte brukes i alternativbransjen. Alle vet jo at energi har et eller annet med fysikk å gjøre, så ordet gir kanskje et skinn av vitenskapelighet og troverdighet. Men måten ordet energi brukes på, tyder på at mange ikke vet hva det er og ikke er.

Det som er sikkert er at den dagligdagse betydningen av ordet energi ikke er den samme som den vitenskapelige betydningen. Energi er (noe overforenklet) «kapasitet til å gjøre arbeid», og måles i joule. «Arbeid» kan være kjemisk eller fysisk (f.eks. muskelaktivitet). Når vi snakker om mat, sier vi at maten har et visst «energiinnhold», i form av kalorier, men det betyr heller ikke at kalorier er et stoff. Matens energiinnhold er summen av den energien som frigjøres når de energigivende makronæringsstoffene – karbohydrat, fett, protein og alkohol – reagerer med oksygen og forbrennes. Ironisk nok sier mange at de tar vitamintilskudd for å få «mer energi», men vitaminer er ikke energigivende.

Energi er altså et abstrakt, teoretisk konsept som beskriver endring, men energi i seg selv ikke kan observeres. Det vi kan observere er resultatene av omdanning og lagring av energi. Som den kjente fysikeren Richard Feynman sa, vet vi ikke hva energi er, men vi vet hvordan vi skal beregne det. Det er med andre ord et matematisk prinsipp – ikke noe vi kan ta og føle på.

Kjernekunnskap og overtro

Psykologen Marjaana Lindeman og hennes forskningsgruppe ved Universitet i Helsinki har gjort flere undersøkelser om hva som karakteriseres folk som tror på paranormale fenomener og «overtro» knyttet til mat og helse. Mest interessant av deres funn er de kognitive faktorene som ligger bak holdninger til det «alternative». Mens andre forskere tradisjonelt har sett på demografiske faktorer (utdanning, inntekt, alder, kjønn, osv.), personlighetstrekk o.l., har Lindeman & co. lagt vekt på hvordan de «troende» tenker. De har f.eks. funnet at personer som foretrekker å tenke intuitivt (i motsetning til rasjonelt og analytisk) er mer tiltrukket av alternative behandlingsmetoder, og at dette forklarer mye mer enn hva slags utdanning eller verdier disse personene har.

Et annet tankevekkende funn fra deres forskning er at folk som «tror på» alternativ medisin er mer tilbøyelige til å forveksle fysiske, biologiske og mentale fenomener. Noen psykologer mener at det finnes en universell, intuitiv «kjernekunnskap» om fysikk, biologi og psykologi. Biologisk kjernekunnskap er f.eks. kunnskap om smitte og helbredelse, og at det er forskjell på naturlige og kunstige fenomener. Kjernekunnskap om mentale fenomener er at levende vesener har bevissthet og intensjoner, mens kjernekunnskap om fysikk bl.a. er at materielle objekter har en uavhengig eksistens og beveger seg fordi det skjer noe fysisk, ikke fordi de vil bevege seg.

Denne kjernekunnskapen er en del av vår intuitive kunnskap, og ikke noe vi lærer eksplisitt. Men ofte gjør vi forvekslinger i kjernekunnskapen. Det er for eksempel svært vanlig at skoleelver (og mange voksne) tenker på energi og elektrisitet som materielle substanser, og alternative behandlere snakker om at energi blir «blokkert» eller «strømmer igjennom», at vann har hukommelse (!), at tanker kan flytte objekter osv. Men energi er en prosess, ikke et objekt. Det å beskrive en prosess som om det var et objekt er ikke bare feil, det er en «ontologisk kategorifeil», eller som Lindeman selv sier det: «… a mistake in which ontological properties are borrowed to characterize an entity in another ontological category».

«Energi kan rense» og andre misforståelser

Lindeman har i flere studier vist at folk som tror på paranormale fenomener som telepati og astrologi ofte beskriver «energi» som noe levende og helbredende. I en av hennes nyeste studier ser hun og Annika Svedholm på finske skoleelevers (15-18 år) bruk av ordet energi. De spurte bl.a. elevene om ulike påstander om energi var bokstavelig sanne eller bare metaforer. Energi ble beskrevet som en mental egenskap (f.eks. «Energi kan føles som en opplevelse«), som en levende ting (f.eks. «Energi kan puste«), som et levende vesen (f.eks. «Energi kan ønske noe«), på en vitenskapelig korrekt måte (f.eks. «Energi kan gi uttrykk for en elektrisk strøm«), og som en materiell substans (f.eks. «Energi kan ha en bestemt farge«).

Mange av disse påstandene ble akseptert som bokstavelig sanne av elevene. Påstandene som beskrev energi som en mental egenskap (f.eks. at energi kan være godt, mentalt, spirituelt) ble akseptert av omtrent en tredjedel. Svært mange tenkte også på energi som noe materielt, som f.eks. at energi kan flyte (akseptert av 80 prosent), ha en bestemt farge (akseptert av 30 prosent) eller være noe man kan ta på (21 prosent). Av biologiske egenskaper mente 43 prosent at energi kan vokse, 37 prosent at energi kan rense, 34 prosent at energi kan helbrede, og 31 prosent mente at energi kan være giftig. Kategorifeil om energi var også i denne studien signifikant forbundet med tro på alternativ medisin.

«Energi» = sprøyt!

I hverdagslig prat er det selvsagt helt greit å si at du «mangler energi» – det er tross alt veldig vanlig å bruke samme ord for ulike konsepter. Men det er viktig å være klar over forskjellen på «energi» som metafor og som et fysisk konsept. De som driver med såkalt «energimedisin» og healing snakker om «energifelter», «tunge energier», «energier som setter seg i ryggmargen«, osv som om det var noe konkret. Dette er et uttrykk for vitalisme, dvs. en oppfatning av at mennesker og dyr har en «essens» eller «livskraft», en spesiell form for energi, i seg. Forestillingen om denne livskraften kan spores tilbake til Aristoteles, men også til medisinens «far», Galen (130-200 e.Kr). Hypotesen har ikke hatt noen særlig vitenskapelig støtte siden 1800-tallet, men den lever fortsatt i mange alternative «medisinske» systemer.

Man kan jo spørre seg om det er så farlig om man ikke har en helt korrekt forståelse av hva energi er. Direkte farlig er det nok ikke, men det finnes mange aktører der ute som har en kommersiell interesse av at folk skal tro på pseudovitenskapelige forklaringer om energi. Husk at enhver påstand om energi som ikke kan måles som kraft x distanse gir 5 poeng i nonsens-bingo!