Vektendring er en funksjon av en ubalanse mellom energiinntaket og kroppens energiforbruk (til en viss grad også væskebalansen). Én av de 7 mytene om fedme jeg skrev om for noen dager siden, er tommelfingerregelen om at dersom man reduserer kaloriinntaket med 3500 kcal (i løpet av f.eks. en uke), vil man gå ned 1/2 kg i vekt.
Det stemmer sånn noenlunde bra at 1/2 kg fettvev tilsvarer rundt 3500 kcal (fettvev består stort sett av fett, men også noe vann og protein, så 1 kilo fettvev = ca 7500 kcal). Når man går ned i vekt, mister man imidlertid ikke bare fett, men også såkalt mager kroppsmasse (glykogen og protein), slik at en person med mye kroppsfett trenger et lavere kaloriunderskudd enn en med lite for å miste et kilo.
Etter en periode (over et år) med kaloriunderskudd og vekttap vil også det totale energiforbruket og dets komponenter – hvilestoffskiftet, energiforbruk under fysisk aktivitet og matens termiske effekt – være redusert. Dette vil etterhvert bidra til å flate ut vekttapet. Hvis man reduserer kaloriinntaket med 3500 kcal vil man altså ikke gå 1/2 kg jevnt og trutt helt til man forsvinner!
I går oppdaget jeg denne videoen som gir en underholdende forklaring av matematikken og fysikken bak vekttap og vektøkning. Dette er et intervju med matematiker og fysiker Carson Chow, som foreslår en ny tommelfingerregel: Enhver endring i kaloriinntaket på 10 kcal, vil etterhvert (etter tre år) føre til en vektendring på ca. 1/2 kg:
Sunn Skepsis 