Beskytter sukker mot diabetes?

Overskriften virker absurd, men ifølge en fersk metaanalyse i den kanadiske legeforeningens tidsskrift (CMAJ), er et høyere inntak av sakkarose (det samme som «bordsukker», eller farin) faktisk knyttet til lavere risiko for å få diabetes i langtids observasjonsstudier.

For alle sukkerarter generelt var det ingen signifikante sammenhenger med diabetes. Det samme gjaldt fruktose. Forfatterne konkluderer med at sukker ikke er bevist å øke risikoen for type 2-diabetes.

Så, er det bare en myte at sukker ikke er bra for helsa?

Continue reading «Beskytter sukker mot diabetes?»

Seks vanlige misforståelser om forskning

Er du interessert i kritisk tolkning av forskningsresultater – eller har en statistikk-nerd i deg – har jeg en anbefaling å komme med.

I et tidligere innlegg – Fettråd og vitenskapelige kortsyn – nevnte jeg en artikkel av epidemiolog Kenneth J. Rothman fra 2014 som handler om utbredte misforståelser om forskning, og spesielt epidemiologi og statistikk.

Tittelen på artikkelen er Six Persistent Research Misconceptions. Siden jeg stadig vekk ser at disse misforståelsene dukker opp i artikler og debatter, synes jeg den fortjener et eget innlegg.

Continue reading «Seks vanlige misforståelser om forskning»

Mye pepper til saltstudie

Fredag ble det publisert en stor studie i The Lancet av Andrew Mente og medarbeidere som gir inntrykk av at det er farlig å spise både mye og lite salt. Sammenliknet med de som spiste 4-5 gram natrium (10-12,5 gram salt) var et lavere og høyere estimert inntak forbundet med hhv. 34 og 23 prosent økt risiko for død og hjerte- og karsykdom i løpet av ca. 4 år.

Det er ikke første gang en studie viser en slik tvetydig sammenheng, noe jeg har skrevet mye om tidligere, her og her. I disse to innleggene forklarte jeg hva man må ta hensyn til når man tolker studier av saltinntak og sykdom.

I fjor ledet jeg også arbeidet med en rapport fra Nasjonalt Råd for Ernæring som tok for seg noen nye, kontroversielle studier om salt – rapporten ligger her og en oppsummering er her: Kan saltredusjon i befolkningen være skadelig? Rapporten beskriver nokså utfyllende hvilke svakheter og fallgruver man ofte står overfor i slike studier.

Kritikk

Aftenposten, Forskning.no og TV2 er blant mediene som har slukt pressemeldingen om den nye The Lancet-studien og fortalt det folk flest ønsker å høre – nemlig at det er bra å spise mye salt. De har derimot ikke inkludert noen av de mange kritiske kommentarene som umiddelbart kom da studien ble publisert. Først ute var American Heart Association (AHA), som kom med krass kritikk: American Heart Association Comment strongly refutes study findings on sodium consumption hvor presidenten uttalte:

The findings in this study are not valid, and you shouldn’t use it to inform yourself about how you’re going to eat

De kom senere med nok en kritisk artikkel med kommentarer fra flere: Experts criticize new study about salt consumption 

(AHA anbefaler for øvrig et saltinntak som er enda lavere enn de offisielle anbefalingene i USA (og Norden) – 1500 mg natrium, eller 3,8 g salt.)

Britiske The Independent siterte også ikke-amerikanske kritikere: Lancet attacked for publishing study claiming low-salt diet could kill you. Francesco Cappuccio, som selv forsker på salt, kalte studien for «bad science» og beskyldte forskerne for å ignorere kritikken de har fått for sine tidligere saltstudier. Continue reading «Mye pepper til saltstudie»

Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler?

Alkoholens helsefordeler er i ferd med å fordampe, skrev en kommentator i British Medical Journal i fjor. Alle har hørt at litt alkohol hver dag er «godt for hjertet» og at de som drikker lever lenger («Seks av ti tror vin hver dag er sunt»). Noen har til og med ment at det er direkte uetisk å anbefale avholdenhet! Et mer kritisk blikk på forskningen antyder derimot at denne fordelen bare gjelder noen få grupper i befolkningen, og i beskjeden grad.

Jeg er selv ikke avholdsmann, men tror likevel ikke at man bør drikke alkohol for helsas skyld.

Denne boken fra 1986 hevdet bl.a. at det å være avholdsmann kunne være farlig, mens vin var som en vaksine mot hjertesykdom
Denne boken fra 1986 hevdet bl.a. at det å være avholdsmann kunne være farlig, mens vin var som en vaksine mot hjertesykdom

En stor britisk undersøkelse fra 2015 fant for eksempel at det bare var kvinner over 65 år som hadde lavere dødelighet dersom de drakk alkohol (høyst 10 enheter i uken). I denne studien ble personer som hadde drukket tidligere i livet, for så å bli avholds, ekskludert ettersom de kan ha sluttet å drikke av helsemessige årsaker.

At sammenhengen mellom alkoholinntak og dødelighet påvirkes av hvordan studiene er designet, støttes av en ny metaanalyse i Journal of Studies on Alcohol and Drugs. Da forfatterne av metaanalysen kontrollerte for potensielt konfunderende faktorer, fant de at selv ikke et moderat, daglig alkoholinntak reduserte risikoen for å dø sammenliknet med livslang avholdenhet.

Continue reading «Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler?»

Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 2

Jeg har allerede beskrevet de 20 observasjonsstudiene om inntak av mettet fett og risiko for hjertesykdom som var med i Chowdhury og medarbeideres mye omtalte metaanalyse fra mars i år. Deres konklusjon var som nevnt: Chowdhury et al conclusion Mange medier (og selvutnevnte kostholdseksperter) klarte å tolke dette som endelig bevis på at det er «carte blanche» for å spise så mye smør og fløte man vil (selv om inntak av smør ikke ble undersøkt), at det er bra å spise mye mettet fett, og at de etablerte kostholdsrådene er feil og gjør folk syke. Som med «hviskeleken» ble det faktiske budskapet i studien mer og mer misforstått etter hvert som det ble spredt.

Jeg vil kanskje ta for meg det metaanalysen fant om umettede fettsyrer ved en senere anledning, men jeg vil foreløpig konsentrere meg om mettet fett. Ikke fordi det er det viktigste av alt, men fordi det er bare det som har blitt blåst opp av mediene. Enkelte ser ut til å tro at kostrådene til befolkningen bare handler om å spise mindre mettet fett, og ellers gjøre hva man vil, så bare for å minne om det: Det anbefales at man spiser mindre mettet fett til fordel for umettet fett, ved å bytte ut smør og blandingsmargarin med planteoljer og plantemargarin, fete meieriprodukter med magre, begrense inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt, og spise mer fisk og nøtter. Når det gjelder spesifikke inntak anbefaler nordiske helsemyndigheter å

  • la fett utgjøre 25-40 prosent av energiinntaket
  • la en- og flerumettet fett utgjøre minst 2/3 av det totale fettet i kostholdet
  • spise 10-20 prosent av energiinntaket fra enumettede fettsyrer
  • spise 5-10 prosent av energiinntaket fra flerumettede fettsyrer, hvorav minst 1 prosent fra omega-3-fettsyrer
  • spise minst 3 prosent av energiinntaket fra de essensielle fettsyrene linolsyre og alfalinolensyre
  • spise mindre enn 10 prosent av energiinntaket fra mettede fettsyrer
  • spise så lite transfett som mulig

I tillegg anbefales det selvsagt å spise mindre tilsatt sukker, salt, mer fiber m.m. Det er summen av det totale kostholdet som er avgjørende for helsa, ikke bare enkeltnæringsstoffer eller -matvarer, men dette blir dessverre ofte glemt i debattene. I korte trekk mener jeg at metaanalysen tre ting jeg tror de fleste av oss kan være enige om:

  1. Transfett øker risikoen for hjertesykdom
  2. Å bare spise mindre mettet fett garanterer i seg selv ikke lavere risiko for hjertesykdom – fordi det finnes fortsatt mange måter å spise usunt på
  3. Kostrådene bør legge mer vekt på matvarer og kostholdsmønsteret enn fettsyrer

For enkelhets skyld har jeg satt opp de 20 prospektive kohortstudiene jeg gikk gjennom i forrige innlegg i tabeller nedenfor, med noen studiekarakteristikker. (FFQ = food frequency questionnaire, dvs. kostholdsspørreskjema, 24-timers recall: intervju hvor den som blir intervjuet går gjennom hva vedkommende har spist de siste 24 timer.) Se det forrige innlegget for en mer detaljert beskrivelse.

Continue reading «Omstridt metaanalyse om fett og hjertesykdom – del 2»

Er alt vi spiser forbundet med kreft?

Mye villedende forskning om mat og kreft

En ny artikkel i American Journal of Clinical Nutrition fant at hele 80 prosent av alle ingrediensene i et tilfeldig utvalg oppskrifter hadde blitt studert i sammenheng med kreft, og flesteparten av disse ingrediensene har vist en sammenheng med økt eller redusert kreftrisiko. Flesteparten av disse sammenhengene var imidlertid statistisk sett svake. Mange av risikoestimatene var dessuten villedende, og ble ofte avkreftet eller svekket av senere forskning: Is everything we eat associated with cancer? A systematic cookbook review.

Continue reading «Er alt vi spiser forbundet med kreft?»