BMI, overvekt og helse: Er overvekt ufarlig?

De siste dagene har det vært mye om overvekt og bruken av BMI, etter at lederen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), professor Steinar Krokstad, uttalte at man kanskje bør endre definisjonen på overvekt ettersom flertallet av befolkningen nå har en BMI over 25. Mange gikk så ut og kommenterte at dette er en dårlig idé; å endre definisjonen gjør ikke befolkningen sunnere, og BMI-kategoriene er satt på bakgrunn av sammenhenger med helserisiko.

Det var imidlertid ikke dette forslaget som interessert meg mest, men et annet påstand fra professoren: at det bare er fedme (dvs. BMI ≥30), ikke overvekt (BMI fra 25 til 29,9), som utgjør en helserisiko. ABC nyheter skrev:

Ifølge Krokstad så er det ikke et helsemessig problem å være overvektig. Problemene kommer når man har fedme, fordi man da er man mer utsatt for diabetes type 2, slitasjegikt og andre kroppssmerter.

Noen dager senere ble dette gjentatt i VG Vektklubb:

– Ettersom BMI 25 til 27 ikke øker risikoen er det et argument for å endre den, mener han.

Dersom overvekt ikke er forbundet med større risiko enn normalvekt (BMI 20-24,9) kunne man kanskje utvide den øvre grensen for normalvekt, slik Krokstad antyder. Men stemmer det? Fortsett å lese «BMI, overvekt og helse: Er overvekt ufarlig?»

Reklamer

Uheldig karbohydratskrekk?

Det er nesten nøyaktig ett år siden en stor, internasjonal kostholdsstudie ble publisert i The Lancet («PURE») og skapte stor oppsikt da den viste at et karbohydratrikt kosthold var forbundet med økt dødelighet. I denne studien var imidlertid «karbohydratrikt» mer enn 60 E% (E% = prosent av energiinntaket). Det som ble glemt av mange medier som skrev om studien var at de som hadde et karbohydratinntak innenfor det anbefalte – rundt 45-60 E% – ikke hadde høyere risiko. De som hadde et høyt karbohydratinntak spiste dessuten i hovedsak hvit ris, fint brød og lignende. Jeg skrev mer om denne studien her og i en kommentar til Forskning.no her.

Selv om mye av det som ble sagt og skrevet om PURE-studien var feilaktig, bygget det opp under manges generelle fobi for karbohydrater. Karbohydrater har i perioder vært et slags skjellsord i mange tiår. Lavkarbodietter i ulike former er ikke noe nytt, og for tida er mer ekstreme «ketogene» lavkarbodietter (omtrent som Atkins-dietten, bare med andre navn) blant de mest populære. Noen har til og med gått så langt som til rene kjøttdietter. Karbohydrater har fått skylda for fedmeepidemien, på feil premisser, diabetes type 2 m.m. og blir ofte satt i samme bås som sukker.

Derfor er det interessant at en annen studie, og en metaanalyse av 8 studier med mer enn 400 000 deltakere, om karbohydratinntak og dødelighet ble publisert i The Lancet Public Health i går, 17. august. Denne viser at et inntak av rundt 50-55 E% karbohydrater – det vil si innenfor de offisielle anbefalingene – er forbundet med lavest dødelighet. Et lavt (under 40 E%) og et svært høyt (mer enn 60 E%) karbohydratinntak er imidlertid forbundet med økt risiko.

I motsetning til hva blant annet Forskning.no skriver sier ikke denne studien nødvendigvis noe om det er farlig å gå på en planlagt lavkarbodiett eller ikke.

Men kanskje våre anbefalinger ikke er så gale likevel? Fortsett å lese «Uheldig karbohydratskrekk?»

Sunt melkefett? Ny studie støtter ikke overskriftene

Mens media her hjemme for tiden skriver mest om tørke og mulig mangel på meieriprodukter, kanskje en ny smørkrise, har en rekke utenlandske medier slått entusiastisk opp at melkefett ikke øker risikoen for hjerteinfarkt, men at det kanskje til og med forebygger hjerneslag. Noen eksempler på overskrifter: FULL-FAT MILK COULD CUT RISK OF STROKE, HEART ATTACK, STUDY SAYS (Newsweek) og  The Vindication of Cheese, Butter, and Full-Fat Milk (The Atlantic). Sistnevnte forklarte videre:

An analysis of 2,907 adults found that people with higher and lower levels of dairy fats in their blood had the same rate of death during a 22-year period.

Dette kunne jo vært hyggelige nyheter for oss som spiser meieriprodukter, særlig hvis dette også gjelder iskrem!

Men vi må også tåle å spørre om det kan finnes alternative forklaringer. Og hva menes egentlig med «melkefett i blodet», som James Hamblin i The Atlantic skrev om? Fortsett å lese «Sunt melkefett? Ny studie støtter ikke overskriftene»

Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning

Så er det på’n igjen med medieoppslag som hevder kunstige, kalorifrie søtstoffer og lettbrus øker risiko for overvekt.

Artikkelen «Kunstig søtning kobles til økt vekt i omfattende studie» på Side3.no referer til en studie publisert i Canadian Medical Association Journal fra juli i fjor.

Side3 omtaler saken greit, men overskriften smører for tykt på.

De skriver:

Observasjonsstudier av forbruk over tid tyder på at folk som regelmessig drikker en eller flere kunstig søtede drikker om dagen har en høyere risiko for helseproblemer som vektøkning, fedme, diabetes og hjertesykdom.

Og tar heldigvis med det viktige forbeholdet:

Selv om forskerne har observert en kobling mellom kunstige søtningsmidler og vektøkning, er det ikke dermed sagt at det er kunstig søtning som er synderen.

Dessverre leser jo folk flest bare overskriften, eller til nød ingressen, så mange får nok ikke med seg at resultatene er mer kompliserte enn som så. En gjennomgang av detaljene viser at det neppe er grunn til å bekymre seg.  Fortsett å lese «Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning»

Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett med (fler-)umettet fett bidrar til å redusere risikoen for å hjerte- og karsykdom.

Selv om vi hadde jobbet med dette i nesten to år, hadde vi ingen forventning om at saken var avgjort for all fremtid. Tvert imot etterlyste vi flere grundige gjennomganger og nye studier, ettersom mye av forskningen som er publisert ikke er helt relevante for dagens kostråd.

Ingen steder i rapporten skriver vi at mettet fett er livsfarlig og må unngås for en hver pris. Det sier heller ikke kostrådene. Vi ville betone at matvarer som har mye mettet fett ikke bør fortrenge andre gunstige matvarer og komponenter i kostholdet, men også at et kosthold med veldig lite mettet fett kan i praksis være både sunt og usunt, avhengig av hva man spiser i stedet. Dette ser imidlertid ut til å ha blitt «lost in translation» i medias omtale om en fersk kostholdsstudie i The Lancet.

Fortsett å lese «Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus»

Ikke vist at kaffe forlenger livet

Norge er et av de mest kaffedrikkende landene i verden, og vi kaffedrikkere kan trygt fortsette med det. Mange av forrige ukes aviser fortalte at «Kaffe forlenger livet«, og at forskere har «fastslått» at flere kopper om dagen forebygger tidlig død.

Det er ingen dårlig nyhet, men jeg er likevel lunken. Fortsett å lese «Ikke vist at kaffe forlenger livet»

Salt og hjerte- og karsykdom – målefeil forkludrer sammenhengen

For rundt ett år siden skrev jeg om en studie som nettopp hadde blitt publisert i The Lancet. Studien fikk mye oppmerksomhet da den så ut til å tale kostrådene om salt midt imot. Det er som kjent anbefalt å spise høyst ca. 5 gram salt – natriumklorid – per dag (1 g salt = 0,4 g natrium), da dette ifølge bl.a. WHO er en av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge hjerte- og karsykdom i befolkningen. Denne studien fant imidlertid at de som hadde lavest risiko for hjerte- og karsykdom spiste dobbelt så mye som dette, mens et lavere inntak var forbundet med økt risiko.

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor det er komplisert å undersøke sammenhenger mellom saltinntak og helse: se «Grov desinformasjon om salt og helse» og «Snoen surrer med saltet» samt denne rapporten jeg var med å skrive for Nasjonalt råd for ernæring i 2015. Det første problemet er hvordan saltinntaket i det hele tatt måles. Kostholdsspørreskjemaer underestimerer saltinntaket siden mye av saltet i maten er «skjult» og det er vanskelig å måle hvor mye man salter med saltbøssa og lignende. Den aksepterte referansemetoden er derfor natriumkonsentrasjon i urin, nærmere bestemt 24-timers urin.

Siden saltinntaket og saltutskillelsen varierer mye fra dag til dag, må man imidlertid ta mange 24-timers urinprøver for å få et tilnærmet riktig bilde av det typiske saltinntaket hos individer. Det ser faktisk ut til at minst én uke med 24-timers urinprøver må til, som jeg skrev om her. Som salt-balanseforsker Jens Titze og medarbeidere skrev i en nyere artikkel (min utheving):

… we found that due to biological variability in 24-h sodium excretion, collecting urine for a day could not separate 12, 9 or 6 g/day sodium intakes with the precision of tossing a coin. Every other daily urine sampling correctly classified a 3-g difference in salt intake less than half the time, making the gold standard 24-h urine collection of little value in predicting salt intake.

I de tidligere innleggene hevdet jeg at unøyaktige målinger av saltinntaket bidrar til de uklare sammenhengene mellom saltinntak og sykdomsrisiko som enkelte observasjonsstudier har vist:

Denne store dag-til-dag-variasjonen er en kilde til tilfeldige målefeil når kun én enkelt måling gjøres, noe som kan gi funn som tilsynelatende er helt motsatt av «virkeligheten». Dermed kan det feilaktig se ut som om det optimale saltinntaket for helsa ligger høyere enn det faktisk er.

Allerede i 1991 beviste Frost og medarbeidere dette matematisk når det gjelder sammenhenger mellom salt og blodtrykk. Derfor er jeg også skeptisk til resultatene fra den nevnte Lancet-studien. Denne uken kom en ny studie i Circulation som bekrefter denne mistanken: Use of a Single Baseline Versus Multi-Year 24-Hour Urine Collections for Estimation of Long-Term Sodium Intake and Associated Cardiovascular and Renal Risk. Fortsett å lese «Salt og hjerte- og karsykdom – målefeil forkludrer sammenhengen»