Fettrikt kosthold har liten effekt på forbrenningen

Denne uken begynte det nye matpgrogrammet «Bra Godt» på TV2. Programmet ledes av Berit Nordstrand og Klaus Sonstad som står og lager og prøver å gi helseopplysning på typisk Berit Nordstrand-vis.

Som forventet dukker det opp mange snodige utsagn i programmet, som gjør det hele vanskelig å fordøye. Det gjaldt ikke minst første episode, som handlet om fett. En spesifikk påstand jeg reagerte på, var at det å spise mer fett øker forbrenningen; eller som Nordstrand sa: bytter du ut karbohydrater med fett, kan forbrenningen øke så mye som av én times trening! 

Programmet burde nesten hatt undertittelen «Du skal høre mye» …

Men så enkelt er det selvsagt ikke.

Fortsett å lese «Fettrikt kosthold har liten effekt på forbrenningen»

Reklamer

Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?

Som jeg har skrevet om en rekke ganger viser en overveldende mengde forskning at når det gjelder vektnedgang, er det energibalansen og ikke forholdet mellom karbohydrater og fett i kostholdet som teller. Det er derfor langt fra noen nyhet at en ny studie i JAMA – DIETFITS-studien – viser at personer som ble satt på en karbohydrat- eller fettredusert diett gikk like mye ned i vekt etter ett år. Dette bekrefter det en rekke tidligere metaanalyser har konkludert med.

Mange avisoppslag har likevel prøvd å hevde at heller ikke kaloriene var viktige, men at det var kvaliteten på matvarer som førte til vekttapet i studien. Forskning.no skriver for eksempel at «deltagerne ikke trengte å tenke på kalorier eller porsjonsstørrelse». Andre misvisende overskrifter har påstått at å redusere porsjonsstørrelser eller kaloriinntaket ikke har noe med vektreduksjon å gjøre. Som New York Times skrev: «The Key to Weight Loss Is Diet Quality, Not Quantity«.

At man kan spise så mye man vil av alt, så lenge man unngår «prosessert mat», og så gå ned i vekt, er sikkert et gledelig budskap for mange. Men denne studien viser ikke at det er sant. Den viser heller ikke at kvalitet teller mer enn kvantitet. Studien var heller ikke designet for å få svar på det.  Fortsett å lese «Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?»

Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett med (fler-)umettet fett bidrar til å redusere risikoen for å hjerte- og karsykdom.

Selv om vi hadde jobbet med dette i nesten to år, hadde vi ingen forventning om at saken var avgjort for all fremtid. Tvert imot etterlyste vi flere grundige gjennomganger og nye studier, ettersom mye av forskningen som er publisert ikke er helt relevante for dagens kostråd.

Ingen steder i rapporten skriver vi at mettet fett er livsfarlig og må unngås for en hver pris. Det sier heller ikke kostrådene. Vi ville betone at matvarer som har mye mettet fett ikke bør fortrenge andre gunstige matvarer og komponenter i kostholdet, men også at et kosthold med veldig lite mettet fett kan i praksis være både sunt og usunt, avhengig av hva man spiser i stedet. Dette ser imidlertid ut til å ha blitt «lost in translation» i medias omtale om en fersk kostholdsstudie i The Lancet.

Fortsett å lese «Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus»

Mettet fett og mytene om Ancel Keys

De aller fleste som har studert eller er interessert i ernæring kjenner til navnet Ancel B. Keys. Den amerikanske forskeren, som døde nesten 101 år gammel i 2004, sto bak flere banebrytende studier, men er særlig kjent for «The Minnesota Starvation Experiment» (publisert i 1950) og «Seven Countries«-studien (som startet i 1958). Sistnevnte studie inkluderte menn i syv land – USA, Italia, Finland, Hellas, Nederland, Yugoslavia (nå Serbia og Kroatia) og Japan (totalt 16 grupper). Den fant blant annet at inntak av mettet fett var sterkt knyttet til ulikheter i hjertesykdom mellom ulike land, og gjorde Ancel Keys som den kanskje første forkjemperen for middelhavskostholdet (boken «Genius and Partnership: Ancel and Margaret Keys and the Discovery of The Mediterranean Diet» fra 2015 gir en fin bakgrunn).

Han er også kjent for sine ligninger for å predikere fettinntakets effekt på  kolesterol i blodet, og blir kreditert for  begrepet «body mass index».

I de senere års debatter om fett/mettet fett og helse har Keys vært fremstilt som en syndebukk, nærmest kjeltring, av de som er uenig i kostrådene – som om kostrådene bare er basert på hans forskning (det finnes ikke evidens for at Keys selv var med på å lage de offisielle amerikanske kostrådene). Fortsett å lese «Mettet fett og mytene om Ancel Keys»

Sukker, kostråd og konspirasjonsteorier

Sist helg kom Kjetil Rolness med en kronikk i Dagbladet, “Den store feite forskningsskandalen”, som tydeligvis ble populær i sosiale medier. Her hevdet han at ernæringseksperter og helsemyndighetenes kostråd ignorerer sukker, og at vi bare snakker om fett. I tillegg serverer han saftige utsagn som at vi har et «diettpoliti som har gjort et ukontrollert eksperiment på hele befolkningen over flere tiår» og at flere tusen dødsfall skyldes «statlige sunnhetsråd».

Jeg har prøvd å gi en realitetsorientering og satt Rolness’ historieløse utspill i en kontekst på bloggen til Nasjonalt råd for ernæring: Mange spiser for mye sukker, men er det kostholdsekspertenes skyld?

Se også professor Svein Olav Kolsets svar til Rolness i Dagbladet: Vår gode helse og ryktemakerne.

Rolness er for øvrig inspirert av en mye delt artikkel i The Guardian, The Sugar Conspiracy. Selv om artikkelen er en syntese av alle internettmyter om nyere ernæringshistorie som finnes, må du gjerne lese den, men ikke uten å lese disse kommentarene etterpå: Ancel Keys and the Seven Country Study: A Response to «The Sugar Conspiracy» (The Nutrition Wonk), RE: The Sugar Conspiracy (Nutrevolve) og Fats vs Carbs: Clarifying Conspiracies, Controversies, and Confusion.

Maisolje og hjertesykdom: Gammel studie i nytt lys

For tre år siden ble det en liten mediastorm da det anerkjente (og litt populistiske) tidsskriftet British Medical Journal publiserte en studie som indikerte at det var skadelig å bytte ut smør og mettet fett med planteolje. Det var ingen ny studie, men en ny analyse av en studie som ble utført på 1960-tallet. Jeg skrev om denne studien den gang, og skrev da at den hadde lite eller ingen relevans for våre kostråd.

Tirsdag denne uken publiserte samme gruppe forskere, ledet av Christopher Ramsden og Joseph Hibbeln, en ny artikkel i BMJ, igjen en re-analyse av en gammel studie. Denne gang så de på The Minnesota Coronary Survey som startet i 1968.

Denne studien, som var en stor randomisert, kontrollert studie, viste heller ingen signifikant effekt på dødelighet av å bytte ut mettet fett med flerumettet fett, men det hadde en kolesterolsenkende effekt. Overraskende nok var dødeligheten høyere blant de som fikk senket kolesterolnivåene mest.

Betyr det at smør og flesk sunt, eller like sunt som olivenolje? Det sier studien ingenting om. Hva du enn tror om fett bør du i det msinste forstå hva studien dreier seg om, og sette den inn i en relevant kontekst. Den utgjør i beste fall et tynt motargument til dagens fettanbefalinger.

Fortsett å lese «Maisolje og hjertesykdom: Gammel studie i nytt lys»

Økologisk melk er en dårlig kilde til omega-3

«Global studie: Økologisk mat er sunnere«, slo Nationen fast 29. februar. En forsker ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), som var medforfatter av undersøkelsen, uttalte:

– Hovedfunnet i vår studie, det som er konsistent og sikkert, er at det er tydelig høyere mengde av visse omega 3-fettsyrer i den økologiske melka enn den konvensjonelle. Vi ser også at det er et lavere forholdstall mellom omega 6 og omega 3 i økomelka.

Han kommenterte også at «statistisk er denne rapporten veldig sterk».

At økologisk melk ble funnet å ha litt mindre jod og selen, nevnte Nationen imidlertid ikke.

Økologisk melk hadde i gjennomsnitt en 56 prosent høyere andel omega-3-fettsyrer i fettet. NIBIO-forskeren har helt rett i at resultatet for omega-3 i melk var «statistisk sterkt», men er det praktisk relevant for helsa? Som American Statistical Association bemerket i en ny rapport: p-verdier (et mål på statistisk signifikans) i seg selv kan ikke si hvorvidt resultatene er viktige.

Det Nationen og mange andre ikke presiserer er at denne forskjellen gjaldt milligram omega-3 per gram fett i fettet, ikke mengden omega-3 i selve melken. I nær fettfrie produkter som lett-, ekstra lett- og skummetmelk, vil forskjellen altså være ubetydelig.

Det er flott at man har mulighet til å velge økologiske produkter når man vil, uten å tro at det er det eneste rette valget. Og for all del: Det finnes kanskje gode argumenter for å velge økologisk melk, men sunnere fettsyrer er ikke et av dem.

(For øvrig: mye av den konvensjonelle melken i Norge er iblandet en andel økologisk melk.)

Fortsett å lese «Økologisk melk er en dårlig kilde til omega-3»