Omega-6-skremsel i strid med dataene

Det er en god stund siden jeg sist skrev om sammenhengen mellom omega-6-fettsyrer, eller balansen mellom omega-6 og omega-3, og helse. Oppstyret og påstandene rundt omega-6 nådde sitt klimaks i begynnelsen av 2013, da en ny analyse av en over 40 år gammel studie som da ble publisert i BMJ viste en så vidt signifikant høyere hjerte- og kar-dødelighet blant menn som spiste mye omega-6 fra saflorolje og margarin.

Mange uttalte den gang (og noen hevder nok fortsatt) at denne studien nærmest alene motbeviser de etablerte anbefalingene om inntak av flerumettet fett, selv om kostholdet i studien ikke var i nærheten av representativt for hverken det som anbefales eller det folk flest spiser. Én kjent, norsk lege sa for eksempel til Dagbladet 15. februar 2013 at «Helsemyndighetene har tatt livet av ganske mange nordmenn med disse rådene.»

Jeg har tidligere pekt på at det per i dag ikke er støtte i litteraturen for at de offisielle anbefalingene om flerumettet fett/omega-6 i seg selv er skadelig for mennesker med tanke på kroniske sykdommer, eller at det er lite grunnlag for å gi en spesifikk anbefaling om ratioen mellom omega-3 og omega-6 i kostholdet med tanke på hjerte- og karsykdom.

Før sommeren var jeg på et seminar på NMBU hvor en forsker uten et snev av forbehold fortalte at å spise omega-6 i form av linolsyre (den vanligste omega-6-fettsyren) øker arakidonsyre i kroppen og følgelig gir økt inflammasjon og risiko for hjerte- og karsykdom. Siden jeg tidligere hadde konkludert med noe annet, tenkte jeg at det var på tide å igjen se systematisk på det som er publisert om omega-6 og hjerte- og karsykdom og dødelighet de siste årene.

Bare i løpet av de siste månedene har det kommet flere høyst relevante publikasjoner. I motsetning til nevnte studie i BMJ fra 2013 har – interessant nok – knapt nok noen av disse vært nevnt av media eller «kostholdsguruer».

Fortsett å lese «Omega-6-skremsel i strid med dataene»

Reklamer

Kalorier, kolesterol og jod – ukens lesetips

For lenge siden prøvde jeg å ha en fast «spalte» her på bloggen hvor jeg ga korte kommentarer til et utvalg av nyheter og studier jeg hadde kommet over i løpet av uken. Siden jeg får stadig mindre tid til å blogge, ønsker jeg å prøve dette igjen.

Her kommer altså noen lesetips fra uke 18:

Feil kaloritelling?

New York Times skrev 27. april at rådende beregningsmetoder overestimerer kaloriinnholdet i protein- og fiberrike matvarer, samt nøtter.

Fordøyelse av maten påvirker hvor mye energi vi kan utnytte, og dette blir i dag ikke tatt tilstrekkelig høyde for. For eksempel kan kaloriinnholdet i noen typer nøtter, særlig mandler, være overestimert med 25 prosent. Jeg skrev om dette i et innlegg fra 2013, hvor jeg bl.a. skrev:

fordøyeligheten av kokt stivelse i tynntarmen er minst 95 prosent fra bl.a. havre, hvete, potet og banan, og bare rundt 84 prosent fra kokte kidneybønner. For stivelse er fordøyeligheten konsekvent mye lavere – 71 prosent fra hvete, 51 prosent fra poteter og 48 prosent for kokebanan.

Men som jeg også skrev var dette ingen nyhet da, og heller ikke nå:

Allerede på 1950-tallet var det klart at ulike typer protein gir ulik mengde energi: 4,36 kcal pr gram eggeprotein, 3,41 kcal pr gram risprotein, osv. Men systemet er fortsatt unøyaktig. Det tar ikke hensyn at vi forbrenner mindre energi på å fordøye kokt mat enn rå mat, at fordøyeligheten av en matvare kommer an på det generelle kostholdet, m.m.

Marion Nestle skriver også om den langvarige diskusjonen rundt dette i boken Why Calories Count, som jeg omtalte her i 2012.

Flere av de intervjuede i New York Times’ artikkel er ikke helt overbevist om at dagens system må endres, selv om det ville gi mer korrekte estimater. Og problemet for de fleste er i dag er vel kanskje at de underestimerer kaloriinntaket?

Kolesterolsenkning ved hjelp av PCSK9-antistoffer

Annals of Internal Medicine publiserte 28. april en systematisk oversikt og metaanalyse av randomiserte kontrollerte studier med antistoffer mot PCSK9 for å senke kolesterolet. To av disse medisinene, alirocumab og evolocumab, er forventet å komme på markedet i USA i løpet av sommeren (suffiksen «-mab» står for monoclonal antibodies).

I 2003 ble det oppdaget at mutasjoner i genet PCSK9 (proprotein convertase subtilisin/kexin type 9) var involvert i arvelig høyt kolesterol. To mutasjoner i genet har vist seg å være forbundet med nesten 30 prosent lavere LDL-kolesterolnivåer, og personer med disse genvariantene – som dermed hadde hatt lavt LDL-kolesterol gjennom hele livet – hadde hele 88 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt; en annen mutasjon var forbundet med 15 prosent lavere LDL-kolesterol og nesten 50 % lavere risiko.

Denne nye metaanalysen av 24 studier med over 10 000 pasienter fant at PCSK9-hemmere reduserte LDL-kolesterolet med i gjennomsnitt 47,5 prosent (-59 % sammenliknet med placebo og -36 % sammenliknet med ezetimib). Risikoen for hjerteinfarkt (rapportert i 10 studier) ble redusert med 50 prosent. Det må sies at disse studiene først og fremst var designet for å kunne se effekter på LDL-kolesterolet og mulige bivirkninger, ikke kliniske endepunkter.

Conclusion: PCSK9 antibodies seem to be safe and effective for adults with dyslipidemia.

Mindre jod i økologisk melk 

Som lederen av Nasjonalt råd for ernæring uttrykte i et intervju med Dagsrevyen denne uken, står norske gravide kvinner i fare for å få utilstrekkelig med jod dersom de ekskluderer melkeprodukter fra kostholdet.

En ny britisk undersøkelse av jodinnholdet i ulike typer melk på markedet fant et lavere innhold i økologisk melk sammenliknet med konvensjonell melk. Forskjellen per liter var omtrent 200 mikrogram (anbefalt inntak er 150 µg). Det samme gjaldt ultra-pasteurisert melk. Det var ingen forskjeller i jodinnholdet mellom skummet, lett og helmelk.

Noen britiske medier tolket dette slik at gravide som drikker økologisk melk risikerer å få barn med lavere IQ, men det sier denne studien ingenting om. De undersøkte ikke hvilken effekt dette hadde blant barn, eller om de som drakk økologisk melk hadde lavere jodstatus.

Den tyder likevel på at gravide og andre som drikker økologisk melk bør drikke litt større mengder for å få nok jod dersom de ikke får i seg mer jod fra andre kilder. Ifølge denne studien ville 1/4 liter økologisk melk dekke 57 prosent av anbefalt jodinntak, mens konvensjonell melk ville dekke 79 prosent.

Norsk melk har også et varierende innhold av jod gjennom året – lavere om sommeren når kyrene beiter enn når de får kraftfôr. I denne britiske studien undersøkte de imidlertid melk om vinteren.

Fra «arkivet»: april 2005 

Siden april nå er over, passer det vel bra med et par studier som ble publisert i april for 10 år siden.

 

1) K. Oh et al. Dietary fat intake and risk of coronary heart disease in women: 20 years of follow-up of the nurses’ health study. American Journal of Epidemiology, 161(7).

Dette var en oppfølging av en studie publisert i 1997 av samme populasjon med middelaldrende kvinner. Deltakerne fylte ut spørreskjemaer om kosthold og livsstil med jevne mellomrom fra 1980 til 1998, og inntaket av fett og typer fett ble beregnet på bakgrunn av disse. Fettinntaket som ble målt ved hjelp av spørreskjemaene korrelerte «rimelig» godt med matdagbøker (en mer pålitelig kilde for selvrapportert kosthold).

Det gjennomsnittlige fettinntaket gikk signifikant ned mellom 1980 og 1998, fra 39 til 29 prosent av energiinntaket. Inntaket av mettet, enumettet og trans-fett gikk også ned.

Totalt 78 778 kvinner ble fulgt fra første spørreskjema ble utfylt i 1980 til 2000. I denne studien ble 20-årsrisikoen for hjerteinfarkt og/eller død mellom kategorier av fettinntaket undersøkt.

I multivariate analyser (kontrollert for BMI, røyking, alkoholinntak, tidligere hjerteinfarkt i familien m.m.) fant de ingen signifikant sammenheng mellom totalt fettinntak og risiko (8 prosent lavere risiko, som ikke var statistisk signifikant).

Et høyere inntak av flerumettet fett til fordel for karbohydrater var derimot signifikant forbundet med lavere risiko (-25 %, p = 0,0004 i høyeste vs. laveste inntakskategori), mens transfett var forbundet med signifikant høyere risiko (+33 %, p = 0,01). En høyere ratio mellom flerumettet fett og mettet fett var dessuten signifikant knyttet til lavere risiko.

Av flerumettede fettsyrer var også linolsyre forbundet med lavere risiko (-23 % blant de som spiste mest vs. de som spiste minst linolsyre, p = 0,01).

Det som gjør denne studien nevneverdig er at den er en av svært få langtids observasjonsstudier hvor kostholdet ble kartlagt gjentatte ganger i løpet av oppfølgingsperiodene. I de fleste studier blir kostholdet målt kun ved starten av studien, så eventuelle kostholdsendringer deltakerne gjør i løpet av de neste årene blir ikke fanget opp, selv om det kan påvirke risikoen. Jeg diskuterte betydningen av dette i dette innlegget om fett, hvor jeg også nevnte nettopp Nurses’ Health Study.

Forfatterne konkluderte slik:

In summary, our results provide evidence that high intake of trans-fat increases the risk of CHD in women, and they suggest that the effects are stronger among younger women. Our findings also support a benefit of polyunsaturated fat intake, at least up to approximately 7 percent of energy, in preventing CHD, particularly among women who are younger or overweight.

2) E. Kvaavik, L. F. Andersen & K.-I. Klepp. The stability of soft drinks intake from adolescence to adult age and the association between long-term consumption of soft drinks and lifestyle factors and body weight. Public Health Nutrition, 8 (2).  

Denne norske studien må selvsagt nevnes. Rundt 900 ungdommer fra Oslo gikk gjennom helseundersøkelser i 1979 og 1981, og de samme deltakerne svarte på spørreskjemaer i 1991 og 1999 (rundt 400 responderte på alle undersøkelsene fra 1979/81-99). Ungdommene ble spurt om de hadde drukket sukkerholdig brus dagen før eller i løpet av uken, eller sjeldnere.

De som drakk lite brus i første undersøkelse (1979 eller 1981) drakk også mindre i 1991. Rundt 60 prosent av kvinnene som sjeldent eller aldri drakk brus i 1979/81 drakk det også sjeldent eller aldri både i 1991 og i 1999. Blant menn var det 35 prosent av dem som sjeldent/aldri drakk brus i 1979/81 som også gjorde det i 1999. De som drakk brus mindre enn tre ganger i uken i 1991 drakk også mindre brus i 1999 sammenliknet med de som drakk brus tre ganger i uken eller oftere i 1991.

Det var ingen signifikant sammenheng mellom langtids brusinntak og risiko for overvekt og fedme.

Studien viser at brusinntaket fra de var 25 til 33 år holdt seg nokså stabilt, mens inntaket som 15-åringer i liten grad korrelerte med inntaket ved 33 års alder. Dette var en litt annen konklusjon enn en tidligere norsk studie av Lien og medarbeidere, som så på brusforbruket fra 14 til 21 års alder. Kvaavik et al. påpeker at målet på brusinntak i deres studie var mindre nøyaktig.

Omega-6 og hjertesykdom igjen: Må kostrådene skrives om?

En ny kostholdsstudie publisert i British Medical Journal (BMJ) av vekker oppsikt fordi den fant økt dødelighet fra hjerte- og karsykdommer blant de som spiste mye omega-6. Hvilke konsekvenser har dette? Betyr det at rådet om å erstatte mettet fett med flerumettet fett er feil?

Fortsett å lese «Omega-6 og hjertesykdom igjen: Må kostrådene skrives om?»

Overspiser vi omega-6?

Denne uken var som sagt LHLs kostholdskonferanse i Oslo, hvor et av de sentrale temaene var fettets rolle i utvikling og forebygging av hjerte- og karskydom (særlig hjerteinfarkt). Det ble to svært informative dager (jeg og andre twitret mye fra konferansen).

Selv om det hovedsakelig var mettet fett som ble tatt opp i de fleste innleggene, ble det også litt snakk om flerumettet fett, og særlig omega-6. På konferansens åpningsdag hadde VG et oppslag hvor den danske «kolesterol-skeptikeren» Uffe Ravnskov og Fedon Lindberg – som begge var foredragsholdere under konferansen – uttalte seg om det «farlige» flerumettede fettet. «Vi forspiser oss på «sunt» fett», var overskriften. Men hvor mye flerumettet fett spiser vi egentlig?

Fortsett å lese «Overspiser vi omega-6?»

Skadelig vegetabilsk fett?

På sin hjemmeside har personlig trener Martin Norum den 14. mars lagt ut en artikkel med overskriften Sunne mat alternativer? Hvorfor du ikke bør høre på kostholdsråd fra staten. Artikkelen er direkte oversatt fra en amerikansk bloggartikkel, skrevet av en Tyler Simmons, som er lagt ut bl.a. her. Artikkelen tar derfor utgangspunkt i amerikanske forhold, men siden den nå også finnes på norsk kan det være på sin plass å se nærmere på den. Overskriften er tross alt ganske oppsiktsvekkende, ettersom den hentyder altså til at de offisielle kostholdsrådene, nærmere bestemt rådene om mettet/umettet fett, bør trekkes i tvil.

Begrunnelsen lyder i korte trekk som slik:

  • De offisielle kostholdsrådene sier vi bør spise mer vegetabilsk, umettet fett og mindre mettet fett
  • Inntaket av animalsk (mettet) fett har gått ned, mens inntaket av vegetabilsk, umettet fett har økt de siste tiårene
  • Forekomsten av fedme har økt de siste tiårene
  • Derfor bør vi unngå vegetabilsk fett

Jeg vil her se nærmere på argumentene i artikkelen i tur og orden. Siden den i utgangspunktet har et amerikansk perspektiv, vil jeg av og til trekke paralleller til situasjonen i Norge.

Fortsett å lese «Skadelig vegetabilsk fett?»