Juice: Sunt eller fetende?

Jeg har tidligere forklart hvorfor påstander om at frukt kan være fetende eller skadelig fordi det inneholder fruktsukker er misvisende. At frukt hører med i et sunt kosthold er det da også stor enighet om, men når det gjelder fruktjuice er det mer delte meninger.

Juice har som regel hatt et sunnhetsstempel, og flere populære bøker omhandler påståtte fordeler ved juicing. Juiceterapeut har til og med blitt en yrkestittel!

Andre har de siste årene kritisert dette synet, og regelrett frarådet juice, da det kan være en stor kilde til kalorier og fruktsukker. Fruktjuice inneholder ganske riktig like mye kalorier som brus, og «flytende kalorier» er generelt lite mettende. Mange mener derfor at juice ikke bør inngå som en av «fem om dagen» frukt og grønnsaker, selv om det består av 100 prosent frukt. Jeg hører nok også til dem som mener at juice ikke er synonymt med frukt, og at en helst bør spise frukt.

Juice og overvekt blant barn

Men hvor sterke bevis finnes det for at juice øker risikoen for overvekt? I 2016 ble det publisert en kunnskapsoppsummering (delvis finansiert av Pepsico, som produserer Tropicana juice) i Critical Reviews in Food Science and Nutrition om sammenhengen mellom juice-inntak og vekt hos barn. Den konkluderte med at inntak av 100 % fruktjuice ikke var knyttet til vektstatus hos barn når totalt kaloriinntak ble kontrollert for. I studier hvor det ikke ble kontrollert for kaloriinntak, var det derimot en signifikant sammenheng mellom juiceinntak og risiko for overvekt. Dette tyder (ikke uventet!) på at juice ikke har en «iboende» fetende effekt utover å bidra til et økt kaloriinntak. Fortsett å lese «Juice: Sunt eller fetende?»

Reklamer

Feilslått frykt for frukt

Jeg ble nylig spurt av Forskning.no om frukt kan sammenliknes med godteri, ettersom frukt inneholder sukker. Svaret mitt kan du lese her. Selv om så å si alle kalorier i frukt kommer fra sukkerarter (samt noe fiber) er frukt ingen stor kilde til sukker i et typisk kosthold. Frukt og bær bidrar faktisk med rundt 11 prosent av sukkerartene i nordmenns kosthold, mens godteri og brus bidrar med over 50.

Som jeg har skrevet om før finnes det likevel noen som er bekymret for at folk spiser sukker i form av frukt; se blant annet Bør bananer bebreides? og Feitere av fruktose?

Siden det i dag (11. oktober) er verdens fedmedag, tenkte jeg å ta for meg forestillingen om at «frukt gjør deg feit» (fordi det inneholder sukker) eller at man bør unngå å spise frukt hvis man er overvektig. Fortsett å lese «Feilslått frykt for frukt»

Bør bananer bebreides?

Sommeren er endelig i gang for fullt, og for mange er dette en tid man kanskje nyter ekstra mye frukt.

I så fall kan det være gledelig å vite at en ny, systematisk kunnskapsoppsummering viser at et høyere inntak av frukt ser ut til å forebygge vektøkning over tid blant voksne. Dette var en gjennomgang av 17 nyere studier – hvorav 11 randomiserte, kontrollerte studier – av friske personer. Ingen av studiene viste at det å spise mer frukt førte til vektøkning sammenliknet med ikke å spise mer frukt, men fruktjuice var i noen studier forbundet med vektøkning. Forklaringen er trolig at hel frukt bidrar til å begrense det totale energiinntaket.

Men av alle ting man kan si om det norske kostholdet, ser enkelte faktisk ut til å mene at vi spiser for mye frukt, og at særlig bananer (som botanisk sett er bær) er en av de største syndene. Én av grunnene som ofte nevnes er det høye stivelses- og sukkerinnholdet, noe som gir bananen en høy glykemisk indeks. Professor i husdyrernæring, Birger Svihus, har for eksempel uttalt seg til Side2.no og Forskning.no at bananer ikke bør spises av overvektige eller type 2-diabetikere, fordi sukkerinnholdet er høyere per 100 gram enn cola. Det siste er korrekt, men jeg tror samtidig at Svihus også vil være enig i at det er stor forskjell på å spise én banan (= ca. 14 gram sukkerarter) og å drikke en halv liter cola (= ca. 55 gram sukker). (Frukt og bær bidrar for øvrig med 11 % av sukkerartene i et typisk norsk kosthold, mens brus og godteri utgjør 50 %.)

Jeg har kolleger og andre bekjente som instinktivt himler med øynene og jamrer seg av slike angrep på frukt, men påstanden er alvorlig nok til ikke å undersøke nærmere. Norge er tross alt blant de mest bananspisende nasjoner i vår del av verden, hvis man ser på importstatistikken. Ettersom bananer er relativt rike på sukker, er de uheldige for vekta og blodsukkeret, og spesielt ved diabetes?

Fortsett å lese «Bør bananer bebreides?»

Feitere av fruktose?

«Sunt sukker gjør deg feit» skrev VG med enorme bokstaver på forsiden 14. mai i fjor. Fem måneder senere brølte Dagbladets forside, med varseltrekant og det hele: «Så farlig er «sunt» sukker».

VG 14.05.11 og Dagbladet 05.10.11


Det «sunne sukkeret» de refererte til var sukkerarten fruktose, et monosakkarid. Fruktose finnes naturlig i frukt og bær – derfor kalles det også fruktsukker. Det smaker søtere enn glukose og sakkarose (farin, eller «vanlig» sukker), og brukes derfor av matindustrien som et billigere alternativ til sukker. Når det brukes som søtningsmiddel i brus og godteri, gir fruktose bare tomme kalorier, slik også «vanlig» sukker gjør (sakkarose består av like deler glukose og fruktose).

Omsetning av fruktose i leveren (fra Spruss & Bergheim, Journal of Nutritional Biochemistry, 2009)

Fruktose blir rakst tatt opp og metabolisert i leveren, hvor det i hovedsak omdannes til glukose, glykogen eller trigylserider (fett). Triglyseridene kan lagres i leveren eller i fettcellene. Fruktose har like mange kalorier som andre sukkerarter, 4 kcal pr gram, men mange mener man legger på seg mer av fruktose (noen mener det motsatte, siden fruktose har lav glykemisk indeks). Men finnes det bevis på at fruktose i seg selv feter mer enn andre typer sukker?

Fortsett å lese «Feitere av fruktose?»

Kan billigere frukt og grønt gi økt forbruk?

For betydelige deler av befolkningen er pris en viktig barrière for å spise sunn mat (som f.eks. frukt og grønnsaker). Usunn mat er derimot både billig og lett tilgjengelig. Derfor er det logisk å tenke seg at å senke prisene på sunn mat vil øke forbruket. Men det er faktisk forsket lite på om det virkelig fungerer slik i praksis, og den forskningen som finnes er hittil gjort i isolerte omgivelser (restauranter og kioskautomater) eller med noen bestemte produkter. De færreste av disse har sett på frukt og/eller grønt.

I hvilken grad etterspørselen etter en matvare påvirkes av prisendringer, kommer an på varens priselastisitet, eller hvor  «elastisk» (fleksibel) etterspørselen etter varen er. Dersom en vare har høy priselastisitet, vil en liten prisendring føre til en stor endring i forbruket av den. Hvis en prisendring på 10 prosent fører til en endring i etterspørsel på 10 prosent, sier man at varen har en priselastisitet på 1. Varer som er uunnværlige for folk flest, påvirkes relativt lite av prisendringer, siden folk må kjøpe dem uansett. Priselastisiteten kommer igjen an på forbrukernes inntekt, preferanser, hvor lenge prisendringen forventes å vare og varens andel av utgiftene til husholdningen.

I en ny studie fra Nederland (i International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity), ble 141 personer bedt om å handle dagligvarer for én uke til hele husholdningen. «Handleturen» foregikk hjemmefra, gjennom et web-basert, virtuelt supermarked som så slik ut:

Deltakerne ble fordelt på to grupper. For én av gruppene var det en 25 % rabatt på frukt og grønt i «butikken» (inkludert fersk, frossen og hermetisk frukt og grønt, men ikke juice). For den andre gruppen – kontrollgruppen – var prisene som vanlig.

Målet med studien var å se hvor mye frukt og grønt som ble kjøpt, hvor mange kalorier det ble kjøpt for og for mye som ble kjøpt av mer usunne matvarer (som desserter, brus og potetchips).

Deltakerne kjøpte i gjennomsnitt ca 5 kg frukt og grønt for hele uken. Etter at å ha kontrollert statistisk for andre potensielt bakenforliggende faktorer (som kjønn, utdanning og etnisitet), fant de at gruppen som fikk de rabatterte prisene kjøpte imidlertid mer – de kjøpte 25 prosent, eller 984 gram, mer frukt og grønt enn de andre. Dette gir en priselastisitet på 1.

Prisreduksjonen på frukt og grønt førte imidlertid ikke til at de kjøpte flere kalorier, eller at de brukte mer penger på usunn mat. De brukte altså ikke pengene de sparte på å kjøpe usunn mat, noe man kanskje skulle tro.

Siden deltakerne var fra Nederland, er det ikke sikkert det samme vil vise seg i befolkninger med andre matkulturer. Dessuten var denne studien begrenset til kjøp i supermarkeder (rettere sagt virtuelle supermarkeder), slik at effekten ikke nødvendigvis er likedan i andre settinger. Studien må derfor reproduseres i ekte omgivelser og med flere personer.

Det bør ikke komme som noen overraskelse at mange trenger incentiver til å kjøpe sunnere mat. I dag er prisstrukturen nærmest lagt opp til at man skal spise usunt og bli overvektig, og dette må snus. Økonomiske endringer er ingen enkel løsning, men enkle løsninger er heller ikke det som vil føre oss fremover i veien mot en sunnere befolkning.