Feil om frukt fra landbruksministeren

I Debatten på NRK1 tirsdag 15. januar var temaet noe så høyaktuelt som slanking. I tillegg til blant annet leger og forskere var landbruks- og matminister Bård Hoksrud med som et eksempel på en som har klart å gå mye ned i vekt. Det har han selvsagt all ære av. Som så mange andre har han fulgt en streng lavkarbodiett, noe jeg ikke skal legge meg borti. Men i Debatten gjentok han det som har blitt en utbredt oppfatning, at man må unngå frukt dersom man skal ned i vekt eller holde vekta.

Alle vet at det anbefales å spise minst to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker om dagen, for helsas skyld. Det er ikke nødvendig å spise frukt om man skal ned i vekt, men som jeg har skrevet om tidligere har det heller ikke vært vist i forskning at det er ødeleggende for vekttapet, eller at fruktspisere har økt risiko for overvekt og fedme (så lenge de ikke overspiser kalorier). Dette til tross for at frukt ifølge bl.a. Hoksrud og likesinnede inneholder «masse sukker» (noe det ikke gjør). Se:

Men det er mer å si om saken, og flere nyere studier taler sterkt imot at folk bør spise mindre frukt for vekta eller helsas skyld.

Fortsett å lese «Feil om frukt fra landbruksministeren»

Reklamer

Feilslått frykt for frukt

Jeg ble nylig spurt av Forskning.no om frukt kan sammenliknes med godteri, ettersom frukt inneholder sukker. Svaret mitt kan du lese her. Selv om så å si alle kalorier i frukt kommer fra sukkerarter (samt noe fiber) er frukt ingen stor kilde til sukker i et typisk kosthold. Frukt og bær bidrar faktisk med rundt 11 prosent av sukkerartene i nordmenns kosthold, mens godteri og brus bidrar med over 50.

Som jeg har skrevet om før finnes det likevel noen som er bekymret for at folk spiser sukker i form av frukt; se blant annet Bør bananer bebreides? og Feitere av fruktose?

Siden det i dag (11. oktober) er verdens fedmedag, tenkte jeg å ta for meg forestillingen om at «frukt gjør deg feit» (fordi det inneholder sukker) eller at man bør unngå å spise frukt hvis man er overvektig. Fortsett å lese «Feilslått frykt for frukt»

Honning – ikke sunnere enn vanlig sukker

I dag vet alle at mye sukker ikke er bra for helsa. Det skulle bare mangle ettersom helsemyndighetene har advart mot såkalt tilsatt sukker (eller «fritt sukker») i nesten 50 år – selv om noen fortsatt ser ut til å tro at dette har vært holdt hemmelig.

Fra tegneserieheftet Reisen til Helseland fra tidlig på 1950-tallet
Fra tegneserieheftet Reisen til Helseland, utgitt av Norsk Tannvern, utgitt til alle skolebarn f.o.m. tidlig på 1950-tallet.

Alternativer til vanlig, hvitt sukker finnes i massevis. Mange som er svært negative til sukker anbefaler gjerne honning i matoppskrifter, som om det er et bedre og mer naturlig alternativ. Fra min egen barndom husker jeg at mange hadde honning på brødskiva, mens hvitt sukker var fy og umoralsk. Men er honning egentlig sunnere?

Alle mono- og disakkarider som tilsettes mat og drikke av en matvareprodusent (eller en kokk), inklusive sukkeret som finnes naturlig i honning, sirup og fruktkonsentrater, er «tilsatt sukker».Honningreklame

Én spiseskje honning (ca. 30 gram) har ca. 95 kalorier og 24 gram sukkerarter (ca. 50/50 fritt glukose og fruktose), 0,1 gram protein og ubetydelige mengder mikronæringsstoffer, slik som under 2 mg kalsium og 16 mg kalium. En spiseskje hvitt sukker/farin har på sin side 60 kalorier og 15 gram sukkerarter (sakkarose, som består av 50/50 glukose og fruktose). I både honning og hvitt sukker kommer alle kaloriene fra sukkerarter. Sukkerartene er imidlertid litt utvannet i honningen.

Honning, hvitt sukker og maissirup

Men næringsinnholdet forteller jo ikke alt om hvor sunn en matvare er. Med «sunn» mener jeg for øvrig noe som er positivt for helsa ved et normalt og regelmessig inntak.

En ny studie som er rapportert i Journal of Nutrition viser imidlertid at de metabolske effektene av honning er så å si de samme som av samme mengde hvitt sukker eller maissirup (High-Fructose Corn Syrup, HFCS).

Forfatternes konklusjon:

Conclusions: Daily intake of 50 g carbohydrate from honey, sucrose, or HFCS55 for 14 d resulted in similar effects on measures of glycemia, lipid metabolism, and inflammation. All 3 increased TG concentrations in both GT and IGT individuals and elevated glycemic and inflammatory responses in the latter.

Ettersom disse har lik kjemisk sammensetning er det kanskje ikke uventet, men som også forfatterne av studien skriver har honning tradisjonelt vært ansett som sunnere, antioksidantrik, antiinflammatorisk m.m. Men effekten av honning har aldri tidligere vært testet direkte mot sukker og HFCS. Noen studier (f.eks. av Deibert m.fl., 2010 og Chlup m.fl., 2010) har vist at honning gir lavere blodsukkerstigning enn vanlig sukker, men disse har ikke sett på effekten over tid. Én 8-ukers studie av type 2-diabetikere viste at de som spiste honning fikk høyere langtidsblodsukker, men der ble ikke honning sammenliknet med andre kilder til sukker.

I den nye randomiserte, kontrollerte studien undersøkte de effekten på blodsukker, inflammasjonsmarkører, kolesterol og triglyserider i blodet og blodtrykk blant 55 personer med normal og nedsatt glukosetoleranse (nedsatt glukosetoleranse er en risikofaktor for diabetes type 2). Ingen av deltakerne hadde diabetes eller andre metabolske sykdommer.

Fortsett å lese «Honning – ikke sunnere enn vanlig sukker»

Fruktosefrykt under lupen

«There is a Newtonian principle that to every fad there is an equal and opposite fad», skriver Walter Gratzer om motedietter i boken Terrors of the table. På samme måte virker det som det er en naturlov at det til enhver tid er én kostholdskomponent som er «in», og én som motsatt er avskydd av alle. I de siste årene har sukkerarten fruktose vært et av de mest upopulære av næringsstoffene, og det har fått skylden for fedme og en lang rekke sykdommer. 

Jeg skrev litt om dette i et innlegg i fjor. Der minnet jeg om at den største kilden til fruktose er «vanlig» sukker (rørsukker, dvs. sakkarose), noe det er fornuftig å spise lite av:

Fruktose er ikke et essensielt næringsstoff. Det gir bare energi, og bør som annet sukker brukes forsiktig. Men om du vil begrense fruktoseinntaket, er det ikke frukten du bør kutte ut. Som sagt finnes fruktose naturlig i frukt og bær. Mesteparten av fruktosen vi spiser kommer imidlertid ikke fra fersk frukt, men fra vanlig sukker tilsatt i brus, kaker osv! 

Forsider fra VG og Dagbladet, 2011
Forsider fra VG og Dagbladet, 2011

Jeg er altså absolutt for at befolkningen spiser mindre sukker og brus (og dermed mindre fruktose), men jeg ser ingen grunn til at det å spre vrangforestillinger og urettmessige skremmebilder av fruktose er til noen nytte.

Vitenskapelig debatt

I april 2012 arrangerte American Society of Nutrition konferansen Fructose, Sucrose and High-Fructose Corn Syrup: Modern Scientific Findings and Health Implications. Konferansen var sponset av Corn Refiners Association, som åpenbart interesser i det upopulære søtningsmiddelet high-fructose corn syrup (HFCS), eller «fruktoserik» maissirup, som dannes av hydrolysert maisstivelse og består av 55 % fruktose og 45 % glukose (vanlig sukker (sakkarose) består av 50 % fruktose og 50 % glukose).

Foredragene fra konferansen ble publisert i tidsskriftet Advances in Nutrition i mars i år. Disse setter debatten om fruktose i perspektiv, og jeg vil oppsummere de ulike synspunktene og argumentene her.

Alle artiklene er gratis, og anbefales for de som ønsker flere detaljer. Videoer av alle foredragene er også lenket til i teksten under. Fortsett å lese «Fruktosefrykt under lupen»

Feitere av fruktose?

«Sunt sukker gjør deg feit» skrev VG med enorme bokstaver på forsiden 14. mai i fjor. Fem måneder senere brølte Dagbladets forside, med varseltrekant og det hele: «Så farlig er «sunt» sukker».

VG 14.05.11 og Dagbladet 05.10.11


Det «sunne sukkeret» de refererte til var sukkerarten fruktose, et monosakkarid. Fruktose finnes naturlig i frukt og bær – derfor kalles det også fruktsukker. Det smaker søtere enn glukose og sakkarose (farin, eller «vanlig» sukker), og brukes derfor av matindustrien som et billigere alternativ til sukker. Når det brukes som søtningsmiddel i brus og godteri, gir fruktose bare tomme kalorier, slik også «vanlig» sukker gjør (sakkarose består av like deler glukose og fruktose).

Omsetning av fruktose i leveren (fra Spruss & Bergheim, Journal of Nutritional Biochemistry, 2009)

Fruktose blir rakst tatt opp og metabolisert i leveren, hvor det i hovedsak omdannes til glukose, glykogen eller trigylserider (fett). Triglyseridene kan lagres i leveren eller i fettcellene. Fruktose har like mange kalorier som andre sukkerarter, 4 kcal pr gram, men mange mener man legger på seg mer av fruktose (noen mener det motsatte, siden fruktose har lav glykemisk indeks). Men finnes det bevis på at fruktose i seg selv feter mer enn andre typer sukker?

Fortsett å lese «Feitere av fruktose?»