Villedende linsechips?

La det være klart: Jeg har ingenting imot hverken Maaruds eller andre varianter av linsechips. De er gode! Men det betyr ikke at merkingen og markedsføringen bør være uredelig.

Ifølge den danske Fødevarestyrelsen (tilsvarer Mattilsynet i Norge), er merkingen av linsechipsene fra Taffel (Taffel, Estrella og Maarud er alle en del av samme snacksselskap) villedende. Som EkstraBladet skriver 7. juli: de bliver markedsført med et stort beskidt fupnummer.

Det brukes to ernæringspåstander foran på pakken: 13 % protein og 40 % mindre fett. Dette, kombinert med at produktet altså er basert på linser, gir et inntrykk av sunnhet. Mens det er korrekt at de inneholder 13 % protein, er det påstanden «40 % mindre fett» som ifølge de danske myndighetene er tvilsom.

Pølsevann og vås

Helsepåstander på mat selger, uansett hvor absurde de er. Et perfekt eksempel ble rapportert fra Vancouver i Canada denne uken, hvor en mann tilbød en veldig spesiell type vann for nesten 40 kanadiske dollar (244 kr) per flaske under en festival.

Produktet var pølsevann, og besto av økologiske pølser av storfe. Til tross for prisen og det lite innbydende navnet (Hot Dog Water) klarte han å selge 60 liter av det.

Pølsevannet ble markedsført som ufiltrert, «keto-kompatibelt» (dvs. for folk på ketogene lavkarbodietter) og selvsagt bra for både elektrolyttbalansen, vekta og hjernen. Men i tillegg til en rekke pseudovitenskapelige påstander, sto den virkelige meningen med det i liten skrift på flasken:

Hot Dog Water in its absurdity hopes to encourage critical thinking related to product marketing and the significant role it can play in our purchasing choices

Alt var med andre ord bare pølsevev, men selgeren skal likevel ha fått tilbakemeldinger fra fornøyde kunder om både bedre hud og hårvekst.

Saken minner om den nye store helsetrenden med «rått vann«, som New York Times skrev om i desember.

Supermat mot metabolsk syndrom?

Listen over tilstander og lidelser som «supermat» skal kunne hjelpe mot er lang. Påstandene er ofte vage, som «økt energi» eller «renser», men kan også være direkte medisinske. De kalles ofte supermat, superbær, superkorn og lignende på grunn av næringsinnholdet, og er ofte rike på vitaminer, mineraler, antioksidanter m.m., deriblant næringsstoffer som er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Men finnes det bevis for at produkter som markedsføres som supermat forebygger dette?

I vår artikkel i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, hevdet Pernille Nylehn og jeg at det var tynn dokumentasjon på det meste av supermaten. Tre forskere fra Nederland, van den Driessche og medarbeidere, har nå undersøkt hvorvidt supermat har noen effekt på metabolsk syndrom, det vil si en kombinasjon av risikofaktorer som insulinresistens, høy livvidde/abdominal fedme og høyt blodtrykk, som til sammen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes.

Er sjokolade bra for hjernen (igjen)?

Siste skrik på sjokoladefronten er visstnok sniffing av sjokoladepulver, noe som tar begrepet «sjokoholiker» til nye høyder. Mange omtaler det som en tåpelig trend, men de siste dagene har sjokolade – igjen – blitt fremstilt som bra for hjernen i mange medier. Denne nyheten er basert på en ny oversiktsartikkel i Frontiers in Nutrition av forskere ved Universitetet i L’Aquila i Italia: Enhancing Human Cognition with Cocoa Flavonoids

Legg merke til at tittelen ikke inneholder ordet sjokolade, men kakaoflavonoider. Og dette er en viktig forskjell som ikke blir poengtert i de ulike nyhetssakene, som har overskrifter som «Chocolate boosts your brain power» og «Chocolate improves brain function«. Jeg skrev mer om dette i et innlegg for ca. et år siden: «Du må spise MYE sjokolade for å få noen helsemessig relevant effekt av kakaoflavanoler.»

The Independent skriver for eksempel:

«Consuming chocolate regularly has been found to help the brain function, thanks to cocoa being a rich source of natural neuroprotective compounds.»

Mens MedicalNewsToday skriver at man nå har en unnskyldning til å «raide sjokoladehylla».

Nesten ingen av studiene på feltet har nemlig sett på effekten av vanlig sjokolade. Likevel er dette med på å underbygge folks håp om at sjokolade er sunt.

Mat med helsepåstander – ikke alltid sunnere

Er helsepåstander på mat helsefremmende, eller er de mest salgsfremmende? Det er viktig at forbrukerne får informasjon om matens innhold og egenskaper, men ernærings- og helsepåstander kan også gi et overdrevet godt inntrykk av enkeltprodukter, selv om de er lovlige. Noen av de godkjente helsepåstandene er også basert på svak dokumentasjon.

Jeg skrev nylig om hvordan helsepåstander på sjokolade gir misvisende lovnader om bedre hjertehelse. For flere år siden forklarte jeg også to måter en helsepåstand kan virker villedende på:

Vi kan tolke en helsepåstand slik at hele produktet er sunt, selv om en helsepåstand bare handler om spesifikke komponenter i maten eller måltidet. Dette kalles “halo-effekten”, eller “glorieeffekten” på norsk. Vi har en tendens til å tro at sunn mat (som f.eks. frukt eller grovt brød) har en «glorie» rundt seg, som påvirker resten av måltidet, deriblant måltidets effekt på vekta. Folk forbinder ofte sunn mat som slankende mat, og antar derfor (feilaktig) at det å legge til f.eks. litt selleri ved siden av hamburgeren gjør hele måltidet mindre fetende.

En annen vanlig misforståelse av helsepåstander kalles “magic bullet”-effekten, eller “universalmiddeleffekten”, som går ut på at vi forbinder produktet med flere helsefordeler enn helsepåstanden faktisk sier.

I 2014 fant Mattilsynet feil bruk av ernærings- og helsepåstander på rundt halvparten av matvarene de sjekket:

Et av fem produkter var feilmerket med hensyn til bruk av ernæringspåstander, og om lag to av fem produkter brukte en ikke godkjent helsepåstand, brukte en godkjent helsepåstand på feil måte, eller manglet de tilleggsopplysninger som kreves ved bruk av helsepåstander.

Ernæringspåstander er eksempelvis «Rik på jern» eller «Mindre fett» mens «Kalium bidrar til normal muskelfunksjon» er et eksempel på en helsepåstand. Utsagn som «Inneholder fullkorn» er på sin side helserelaterte ingrediens-påstander ettersom de gir inntrykk av en spesiell ernæringsmessig egenskap.

«Lavkarbobrød», «Næringsrike ingredienser» og «Unike melkesyrebakterier» var eksempler på ulovlige ernæringspåstander som ble funnet.

Men er matvarer med ernærings- og helsepåstander sunnere enn andre?

Helsepåstander om sjokolade – lovlig, men misvisende

Du må spise MYE sjokolade for å få noen helsemessig relevant effekt av kakaoflavanoler.

Glucomannan: fortsatt lite slankende

Jeg skrev for ett år siden om kostfiberet glucomannan, som i Norge selges under varemerker som Glucovekt og Coffee&Konjac for slanking (jeg tviler på at noen har klart å gå glipp av reklamene). En metaanalyse hadde da vist at tilskudd av glucomannan ikke ga et signifikant større vekttap sammenliknet med placebo.

Det er riktignok lov til å bruke en helsepåstand om at glucomannan (sammen med en kaloriredusert diett) bidrar til vektreduksjon, men som jeg skrev i det forrige innlegget er dokumentasjonen som lå til grunn for dette vedtaket av lav kvalitet.

For ikke lenge siden ble det publisert en nyere metaanalyse i tidsskriftet Nutrition.  Da konkluderte forfatterne med at det finnes «noe evidens» for at glucomannan kan redusere vekt på kort sikt. Men denne konklusjonen skulle senere vise seg å være være bedre enn fortjent.

Denne brusen gjør deg ikke sprekere

Illustrasjon: Vincent Vestly

… men du får trolig bedre samvittighet av å drikke den. En ny studie viser nemlig at folk spiser mer av produkter som har bilder eller ord vi assosierer med sunnhet og fysisk aktivitet på etiketten (f.eks. «Fitness»). Slike merker gir oss dessuten mindre «skyldfølelse».

Min granskning av «helsesjokoladen»

Jeg har i kveld skrevet et gjesteinnlegg om noen av påstandene om Xocai-sjokoladen (se forrige innlegg) for Skepsisbloggen:

Ulovlige sjokoladepåstander

222 godkjente helsepåstander om mat og kosttilskudd

EUs mattilsyn, EFSA har i de siste årene mottatt tusenvis av søknader fra matvare- og kosttilskuddprodusenter som ønsker å bruke helsepåstander på produkter og i reklame. Alle som ønsket å sette en helsepåstand på et produkt, måtte sende inn en søknad og vitenskapelig dokumentasjon for påstanden (som FoodManufacture.co.uk skrev i 2010, sendte produsentene inn referanser til alt fra Det Gamle Testamentet til Wikipedia som «dokumentasjon»!). Påstandene måtte være basert på «generelt akseptert vitenskap», være helsemessig gunstig og relevant og forståelig for en vanlig forbruker.

Det vitenskapelige grunnlaget for disse påstandene ble så gjennomgått av uavhengige eksperter i EFSA. Listen med godkjente helsepåstander ble vedtatt i EU 16. mai, og publisert i går. Les mer hos Mattilsynet.

De godkjente helsepåstandene, og betingelsene for når de kan brukes, er publisert her (fra side 4 i dokumentet). Blant dem er «betaglukaner bidrar til vedlikehold av normale kolesterolnivåer» («senker kolesterolet» ville derimot ha vært en medisinsk påstand), «valnøtter bidrar til å forbedre elastisiteten til blodårene» (hvor mange vet hva «elastisiteten i blodårene» betyr?) og»kjøtt og fisk bidrar til forbedret jernabsorpsjon når det inntas med andre matvarer med jern» (de norske oversettelsene av helsepåstandene er foreløpig ikke klare).

Hvis du vil se hvilke påstander som ikke er godkjent, kan du søke på påstand eller produkt her. Der finner vi b.a. at «CLA kan bevare muskelmasse» og «blåbær beskytter mot oksidativ skade» er uautoriserte helsepåstander…