Bedratt av «naturlig» mat?

Vi mennesker har en forkjærlighet for det «naturlige». «Naturlig» er en merkelapp som nesten alltid skaper bare positive assosiasjoner, mens «syntetisk» føles utrygt og usunt. Mange produkter markedsføres derfor som «naturlige», eller med at de har «naturlige ingredienser», «ingen kunstige tilsetningsstoffer» og så videre (de fleste tilsetningsstoffer er faktisk naturlige eller naturidentiske!). Selv sigaretter anses som mindre skadelige dersom de kalles «naturlige».

Slike påstander kan derfor i mange tilfeller være villedende, men det er ikke tvil om at de «virker».

Ordet «naturlig» er på samme måte som «ekte» eller «hjemmelaget» ikke regulert iht. matloven (unntatt i forbindelse med aromastoffer), så lenge det ikke brukes villedende. I USA jobbes det med å finne en juridisk definisjon på «naturlig mat». Noen vil si at «naturlig mat» er mat som ikke er bearbeidet, men det vekker igjen spørsmålet om hva man mener med «bearbeidet». Kan et brød være naturlig? Hva med ost, melk og smør, som også er bearbeidet?

Mindre kalorier i «naturlige» produkter?

Til tross for dette er «naturlig» nærmest synonymt med «godt for helsa» for mange forbrukere (selv om helse ikke er den eneste grunnen til at folk foretrekker naturlige produkter). En ny studie i tidsskriftet Appetite undersøkte hvorvidt merking av mat med ordet «naturlig» fører til mer positive vurderinger av maten.

Continue reading «Bedratt av «naturlig» mat?»

Ryktet forteller… Stereotyp tenkning om mat

I  mitt siste innlegg forklarte jeg hvordan vi har lett for å bruke heuristikker (mentale «snarveier» eller tommelfingerregler) når vi skal vurdere om et produkt er mer eller mindre sunt. Mat som f.eks. var godt kjent eller som ble oppfattet som «naturlig» ble antatt å være sunnere. Når man skal velge sunne produkter, handler man altså ut ifra mer enn bare næringsinnholdet. Det er ikke så rart; vi spiser tross alt mat, ikke bare næringsstoffer.

En annen innflytelse som ikke ble direkte nevnt i forrige innlegg er matvarens navn og «rykte». Mat med et godt rykte blir i mange tilfeller sett på som sunnere enn mat med et dårlig rykte, selv om sistnevnte i noen tilfeller faktisk kan være ernæringsmessig mer fullverdig. Continue reading «Ryktet forteller… Stereotyp tenkning om mat»

Mange feilvurderinger av matens næringsinnhold

Full av ingredienser! Fra boken «Mat til begjær og besvær» av Annechen bugge (SIFO, 1995)

Hverdagen er full av beslutninger om hva vi skal spise. Ifølge psykolog Brian Wansink tar vi i gjennomsnitt over 200 ulike matvalg hver dag, mange av dem ubevisste! Hvordan tar vi disse beslutningene?

Heuristikker: Mentale snarveier

I en verden hvor alle var rasjonelle, ville vi ta beslutninger ut ifra statistikk og sannsynlighet, veie alle fordeler og ulemper mot hverandre, for så å systematisk velge det som ville gi maksimalt utbytte for oss. Men i det virkelige liv faller vi så lett for kognitive illusjoner og feilslutninger at vi aldri kan være fullstendig rasjonelle. Vi bruker i stedet ofte enkle strategier og tommelfingerregler (eller «heuristikker» som de kalles på fagspråket) når vi skal ta valg mellom ulike produkter, risikoer osv.

Eksempler på heuristikker er «tilgjengelighetsheuristikken«, dvs. at man bedømmer hvor viktig eller sannsynlig noe er ut ifra hvor lett man husker dem (se flere eksempler på Skepdic.com), «representativ-heuristikken«, hvor man bedømmer sannsynligheten for noe etter hvor typisk det er for en kategori og «affekt- eller følelsesheuristikken«dvs. at man tar beslutninger om noe ut i fra hva de liker og ikke liker.

Disse «mentale snarveiene» kan være nyttige, men de kan også gi feil konklusjoner og føre til irrasjonelle valg. Én snarvei kan være å stole på en autoritet, f.eks. en lege eller en politiker, eller på hva folk flest mener. Som regel er dette rasjonelle heuristikker, men de er ikke vanntette. Autoriteter og flertallet kan ta feil på områder de egentlig ikke har peiling.

Når vi har lite kunnskap eller interesse for et tema vil vi særlig benytte oss mer av heuristikker, dvs. gå mer etter overflatiske, «ytre» signaler når vi skal bedømme informasjon om det. Å bruke slike strategier fremfor å tenke logisk og systematisk, sparer oss for tid og krefter. Ytre trekk som størrelsen på emballasjen, fargen på tallerkenen, lys, musikk osv, påvirker våre matvaner mer enn vi aner. Vi spiser mer mat jo større pakken eller tallerkenen er. Mens noen slutter å spise når de føler seg mette, bruker andre ytre signaler om at det er på tide å stoppe; de spiser til tallerkenen er tom, eller til TV-programmet er over.

Ganske få leser næringsdeklarasjonen bakpå pakken når de handler mat, og mange vet heller ikke hvordan de skal vurdere næringsinnholdet. Det er derimot tydelig at svært mange bruker «naturlig/unaturlig» som en heuristikk når de skal skille mellom sunn og usunn mat. Ordet «naturlig» forbindes nesten alltid med noe positivt i vår kultur. De fleste foretrekker naturlige stoffer fremfor syntetiske, selv om stoffene kjemisk sett kan være helt identiske. Hvilke andre heuristikker, eller mentale snarveier, bruker folk når de skal bedømme et produkts ernæringsmessige kvalitet?

Continue reading «Mange feilvurderinger av matens næringsinnhold»