Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk

En ny studie som ble publisert i British Medical Journal 4. september har skapt mange oppslag i media den siste uken. Den er for tiden den mest leste artikkelen til tidsskriftet, noe som ikke er så overraskende ettersom den handler om vegetarkosthold. («Full disclosure»: Jeg er ikke vegetarianer.)

Studien er en del av en stor, langvarig epidemiologisk studie («EPIC-Oxford») av personer fra Storbritannia, hvorav en relativt stor andel er helsebevisste og hele 34 prosent er vegetarianere. I denne studien ble risikoen for hjerte- og karsykdom blant vegetarianere/veganere sammenliknet med risikoen blant kjøttspisere og pescetarianere (som ikke spiser kjøtt, men fisk) som ble fulgt i gjennomsnitt 18 år.

Illustrasjon: Colourbox.com

Som i flere tidligere tilsvarende studier hadde vegetarianerne og veganerne lavere risiko for hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) i løpet av de 18 årene enn ikke-vegetarianerne. Men det som har fått oppmerksomhet er at vegetarianerne også hadde flere tilfeller av hjerneslag, nærmere bestemt hjerneblødning. Som Dagbladet skrev på forsiden:

Dagbladet 9/9/2019

Mens overskriften på nettutgaven lyder advarende: «Slik skader vegetarkostholdet». ABC Nyheter fokuserer også på risikoen for hjerneslag, mens Forskning.no sparer det til ingressen.

Betyr dette at det nå er farlig å unngå kjøtt og spise plantebasert? 🤨 Bør man kanskje spise litt mer kjøtt, for sikkerhets skyld?

Dersom jeg var vegetarianer ville jeg ikke begynt å spise kjøtt basert på denne studien.

Fortsett å lese «Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk»

Reklamer

Mørk sjokolade: Hverken sunt eller usunt, men hva så?

Sist uke ble jeg intervjuet av VGTV om mørk sjokolade og fikk spørsmålet: er mørk sjokolade egentlig et sunt valg?

Mitt svar var at helsefordelene med å spise mørk sjokolade er betydelig overdrevet. Dette har jeg skrevet mer om blant annet her: Helsepåstander om sjokolade – lovlig, men misvisende og her: Sjokoladenyheter kan gjøre deg dum, men i dette innlegget vil jeg fokusere mer på de påstått «hjertevennlige» effektene av sjokolade og litt nyere studier.

VG.no

Fortsett å lese «Mørk sjokolade: Hverken sunt eller usunt, men hva så?»

Kaffe, hjertehelse og uredelige overskrifter

I likhet med folk flest er jeg glad i kaffe og drikker det daglig, for smakens skyld. Men denne overskriften på Forskning.no (via NTB) i går smakte likevel surt:

Den korte artikkelen refererer til en ny studie fra Storbritannia som skal ha vist at kaffedrikking ikke var forbundet med stive arterier, som er en mulig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det samsvarer med tidligere studier som har vist at et moderat kaffeinntak ikke er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom blant folk flest (mer om det nedenfor). Men den store nyheten her er selvsagt at hele «25 kopper kaffe» så ut til å være trygt. Eller, viste studien egentlig det?

Det er vanskelig å si ettersom studien ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men et sammendrag ble vist på en hjertekonferanse denne uken.

Forskerne spurte folk som deltok i en helseundersøkelse hvor mye kaffe de drakk, og delte dem inn i tre grupper, fra lavest til høyest inntak. Gruppen med høyest inntak i studien rapporterte å drikke tre kopper eller mer per dag (i gjennomsnitt 5 kopper), ikke 25! Hvor mange som faktisk drakk så mye som 25 kopper om dagen – eller hvorvidt de faktisk gjorde det – er ukjent («noen få» ifølge en av forskerne) (men hvor mange har egentlig tid til å drikke så mye?).

De fant som sagt at gruppen som drakk tre eller flere kopper kaffe ikke hadde mer stive arterier enn de som drakk mindre enn én kopp. Andre helseutfall er ikke rapportert, så man ikke si på bakgrunn av informasjonen som er tilgjengelig at det er «greit» å drikke så mye hver dag. Et så høyt kaffeinntak vil gi minst 6-7 ganger mer koffein enn maksimalt anbefalt dose, men folk har ulik toleranse.

Selv om vi antar at sammenhengen er reell (jeg avventer til flere detaljer om studien kommer ut), men påstanden om at 25 kopper kaffe per dag er en trygg dose er uansvarlig og helt ubegrunnet.

Ifølge en annen ny, og mye større, studie av denne britiske populasjonen, var det bare rundt 2 prosent som drakk mer enn 6 kopper kaffe per dag. De som drakk mer enn 6 kopper hadde 22 prosent høyere risiko for å få eller dø av hjerte- og karsykdom enn de som drakk 1-2 kopper per dag.

Hvordan er det ellers med sammenhengen mellom kaffedrikking og hjertehelse? Det har jeg skrevet mye om tidligere, blant annet i innlegget «Ikke vist at kaffe forlenger livet» fra 2017 og artikkelen «Kaffe og hjertehelse« i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, og jeg har holdt en del foredrag om temaet de siste årene. Her er en oppsummering, med noen oppdateringer. Figurene er tatt fra mine egne foredrag.

Fortsett å lese «Kaffe, hjertehelse og uredelige overskrifter»

Sunt melkefett? Ny studie støtter ikke overskriftene

Mens media her hjemme for tiden skriver mest om tørke og mulig mangel på meieriprodukter, kanskje en ny smørkrise, har en rekke utenlandske medier slått entusiastisk opp at melkefett ikke øker risikoen for hjerteinfarkt, men at det kanskje til og med forebygger hjerneslag. Noen eksempler på overskrifter: FULL-FAT MILK COULD CUT RISK OF STROKE, HEART ATTACK, STUDY SAYS (Newsweek) og  The Vindication of Cheese, Butter, and Full-Fat Milk (The Atlantic). Sistnevnte forklarte videre:

An analysis of 2,907 adults found that people with higher and lower levels of dairy fats in their blood had the same rate of death during a 22-year period.

Dette kunne jo vært hyggelige nyheter for oss som spiser meieriprodukter, særlig hvis dette også gjelder iskrem!

Men vi må også tåle å spørre om det kan finnes alternative forklaringer. Og hva menes egentlig med «melkefett i blodet», som James Hamblin i The Atlantic skrev om? Fortsett å lese «Sunt melkefett? Ny studie støtter ikke overskriftene»

Dette spiser nordmenn for lite og for mye av

Et usunt kosthold er en stor risikofaktor for tidlig død og sykdom i hele verden. Av en rekke ulike kostholdsfaktorer bidro følgende til flest dødsfall i Norge i 2016 (i synkende rekkefølge):

  1. For lite nøtter og frø
  2. For lite fullkorn
  3. For lite grønnsaker
  4. For mye salt
  5. For lite frukt
  6. For lite omega-3 fra sjømat
  7. For mye bearbeidet kjøtt
  8. For lite fiber
  9. For lite belgvekster
  10. For lite melk
  11. For lite kalsium
  12. For lite flerumettet fett (omega-6)
  13. For mye rødt kjøtt
  14. For mye transfett
  15. For mye sukkerholdig drikke

Rapportene fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet (Global Burden of Disease), som nå omfatter 195 land i verden, har stor betydning for folkehelsearbeidet. Som jeg har nevnt tidligere gir det «alt» man trenger å vite om sykdom, død og risikofaktorer globalt og i de ulike landene. En egen rapport om sykdomsbyrden i Norge er publisert av Folkehelseinstituttet tidligere i år. Dette forteller mye om hvor skoen trykker, og om hvilke tiltak som bør prioriteres.

Fortsett å lese «Dette spiser nordmenn for lite og for mye av»

Salt og hjerte- og karsykdom – målefeil forkludrer sammenhengen

For rundt ett år siden skrev jeg om en studie som nettopp hadde blitt publisert i The Lancet. Studien fikk mye oppmerksomhet da den så ut til å tale kostrådene om salt midt imot. Det er som kjent anbefalt å spise høyst ca. 5 gram salt – natriumklorid – per dag (1 g salt = 0,4 g natrium), da dette ifølge bl.a. WHO er en av de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge hjerte- og karsykdom i befolkningen. Denne studien fant imidlertid at de som hadde lavest risiko for hjerte- og karsykdom spiste dobbelt så mye som dette, mens et lavere inntak var forbundet med økt risiko.

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor det er komplisert å undersøke sammenhenger mellom saltinntak og helse: se «Grov desinformasjon om salt og helse» og «Snoen surrer med saltet» samt denne rapporten jeg var med å skrive for Nasjonalt råd for ernæring i 2015. Det første problemet er hvordan saltinntaket i det hele tatt måles. Kostholdsspørreskjemaer underestimerer saltinntaket siden mye av saltet i maten er «skjult» og det er vanskelig å måle hvor mye man salter med saltbøssa og lignende. Den aksepterte referansemetoden er derfor natriumkonsentrasjon i urin, nærmere bestemt 24-timers urin.

Siden saltinntaket og saltutskillelsen varierer mye fra dag til dag, må man imidlertid ta mange 24-timers urinprøver for å få et tilnærmet riktig bilde av det typiske saltinntaket hos individer. Det ser faktisk ut til at minst én uke med 24-timers urinprøver må til, som jeg skrev om her. Som salt-balanseforsker Jens Titze og medarbeidere skrev i en nyere artikkel (min utheving):

… we found that due to biological variability in 24-h sodium excretion, collecting urine for a day could not separate 12, 9 or 6 g/day sodium intakes with the precision of tossing a coin. Every other daily urine sampling correctly classified a 3-g difference in salt intake less than half the time, making the gold standard 24-h urine collection of little value in predicting salt intake.

I de tidligere innleggene hevdet jeg at unøyaktige målinger av saltinntaket bidrar til de uklare sammenhengene mellom saltinntak og sykdomsrisiko som enkelte observasjonsstudier har vist:

Denne store dag-til-dag-variasjonen er en kilde til tilfeldige målefeil når kun én enkelt måling gjøres, noe som kan gi funn som tilsynelatende er helt motsatt av «virkeligheten». Dermed kan det feilaktig se ut som om det optimale saltinntaket for helsa ligger høyere enn det faktisk er.

Allerede i 1991 beviste Frost og medarbeidere dette matematisk når det gjelder sammenhenger mellom salt og blodtrykk. Derfor er jeg også skeptisk til resultatene fra den nevnte Lancet-studien. Denne uken kom en ny studie i Circulation som bekrefter denne mistanken: Use of a Single Baseline Versus Multi-Year 24-Hour Urine Collections for Estimation of Long-Term Sodium Intake and Associated Cardiovascular and Renal Risk. Fortsett å lese «Salt og hjerte- og karsykdom – målefeil forkludrer sammenhengen»

Det «gode» kolesterolet – kvalitet fremfor kvantitet

En ny studie i Annals of Internal Medicine fikk nylig flere medier til å skrive at å drikke alkohol er bra for hjertet for pasienter med diabetes type 2. I en randomisert studie ble avholdspersoner bedt om å drikke ett glass vann eller vin til middag daglig i to år, i tillegg til å følge et middelhavskosthold. De som drakk rødvin fikk signifikant høyere nivåer av HDL-kolesterol («det gode kolesterolet») i blodet enn de som drakk vann (0,05 mmol/l høyere). På grunn av dette og et noe lavere fastende blodsukker ble effekten av å drikke vin altså tolket som hjertevennlig.

For over tre år siden skrev jeg et innlegg her om det såkalt «gode» HDL-kolesterolet, og satte spørsmålstegn ved at det skulle være så gunstig å øke HDL-kolesterolnivåene. Da hadde en ny studie vist at genvarianter som påvirker HDL-kolesterolet ikke var forbundet med risiko for hjerteinfarkt, noe som indikerer at HDL-kolesterol som sådan ikke spiller en kausal rolle, i motsetning til LDL-kolesterol, selv om lavt HDL-kolesterol er en markør for høyere risiko.

Siden den gang har skepsisen til at økninger i HDL-kolesterolnivået i seg selv er gunstig økt. Eli Lilly & Co. kunngjorde 12. oktober at de hadde stanset en stor klinisk studie («ACCELERATE») av legemiddelet evacetrapib  tidligere enn planlagt fordi det var åpenbart at det ikke ga positive resultater. Evacetrapib hører til gruppen CETP-hemmere, som bidrar til å øke HDL-kolesterolet. Hensikten med ACCELERATE-studien var å se om dette reduserte kardiovaskulær død eller hjerteinfarkt, hjerneslag, revaskulariserende behandling (f.eks. koronar bypass) eller innleggelser pga. angina blant 12 000 pasienter.

Tidligere har to andre CETP-hemmere heller ikke vist seg å senke risikoen for hjerte- og karsykdom.

Fortsett å lese «Det «gode» kolesterolet – kvalitet fremfor kvantitet»