Korn, fytat og jernmangel

De fleste som har studert ernæring kjenner til ulike faktorer i kostholdet som påvirker opptaket av jern fra maten. Det er to hovedgrupper av jern i mat, hemjern og ikke-hemjern. Hemjern absorberes i mye større grad enn ikke-hemjern og absorpsjonen av ikke-hemjern påvirkes av andre matvarer vi spiser eller drikker ved siden av. Vitamin C øker og kaffe/te hemmer eksempelvis opptaket av ikke-hemjern.

Brød og kornvarer er den største kilden til jern i et norsk kosthold, men inneholder ikke-hemjern, i motsetning til kjøtt. Korn inneholder også fytat, eller fytinsyre, som kan hemme opptaket av ikke-hemjern. Fytat er det også mye av i nøtter belgvekster. Noen advarer derfor mot å spise dette og hevder at fytat er et «antinæringsstoff» som kan føre til jernmangel. Men er det godt begrunnet? Hvor «farlig» er egentlig fytat?

I siste nummer av Norsk Tidsskrift for Ernæring tok jeg et kritisk blikk på denne påstanden. Les her: Fytat og jernstatus

 

Advertisements

Forebygger pasta vektøkning?

Pasta, poteter og ris blitt et trehodet troll i manges øyne. Derfor er det kanskje ikke så rart at nyheten om at pastaspising var knyttet til lavere vekt i en ny studie ser ut til å ha sjokkert nærmest en hel verden.

Britiske Independent skriver: Pasta does not make you gain weight og «Pasta is not fattening and can reduce the likelihood of obesity, Italian scientists have found.» Italienere spiser ikke overraskende mest pasta i verden; voksne spiste i gjennomsnitt 50-60 gram pasta (tørr) om dagen i 2005-06, ifølge en kostholdsundersøkelse.

Sophia Loren: – Everything you see, I owe to spaghetti.

I en analyse av to italienske studier – én fra Molise-regionen i Sør-Italia og én nasjonal undersøkelse – med ca. 23 000 voksne personer ble kroppsvekt og midje-hofte-omkrets målt samtidig som deltakerne rapporterte sitt eget kosthold. I den ene studien oppga deltakerne sitt typiske kosthold i løpet av det siste året, mens de i den andre ble intervjuet om hva de hadde spist det siste døgnet.

I begge studiene hadde de som spiste mest pasta høyere BMI. De med fedme spiste faktisk signifikant mer pasta enn både de normalvektige og de overvektige, dog bare 2-3 gram mer. Men da dette ble justert for underestimert kaloriinntak, ble sammenhengen motsatt: de med høyest pastainntak hadde lavere BMI. I studien fra Molise hadde de som spiste mer pasta også lavere livvidde og liv-hofte-ratio, kontrollert for kroppsvekt.

Continue reading «Forebygger pasta vektøkning?»

Glutensensitivitet – er moderne kornsorter årsaken?

Det har gått over to år siden jeg sist skrev her om ulike påstander om korn, og hvete spesielt, påstander som nå begynner å bli ganske allment kjent takket være internett og bøker som «Wheat Belly«, hvor det slås fast at korn og stivelse er blant de viktigste årsakene til alt fra overvekt til hjerneskader. Denne kritikken mot korn henger (neppe tilfeldigvis) sammen med en betydelig interesse for mat fri for allergener, særlig gluten og melk. Når det gjelder det sistnevnte skrev jeg i en debattartikkel i Aftenposten i fjor at …

Selv om forekomsten av genuin glutensensitivitet trolig har økt, tror jeg mye av interessen for glutenfrie varer reflekterer en stadig mer intensiv glutenfobi i befolkningen (selv om mange ser ut til å være uvitende om hva gluten egentlig er).

Dersom man er rimelig sikker på at hvete utløser plager, er det selvsagt mest fornuftig å unngå det. At en ikke har fått en anerkjent diagnose betyr selvsagt ikke at symptomene er innbilte. Men det bør være mulig å forstå at noen bør holde seg unna hvete uten samtidig å blande inn halvstekte teorier og misvisende råd.

Er moderne hvete verre?

Én av påstandene jeg kommenterte i forrige innlegg var at dagens brødhvete inneholder mye mer gluten enn «urhveten». Jeg skrev da blant annet at …

Noen har spekulert i at gamle hvetesorter har annen glutenstruktur og dermed tåles bedre av cøliakere, men dette er foreløpig ikke dokumentert klinisk.

Bokforfatter Berit Nordstrand skriver for eksempel at moderne hvete i motsetning til tidligere inneholder «supergluten som moderne kropper med en svekket tarmbakterieflora ikke tåler», mens «urkorn som økologisk spelt, landhvete, emmer og enkorn er glutenfattige og har et beskjedent innhold av stivelse». Hun er ikke alene om å mene dette, men stemmer det at glutensensitive tåler disse hvetesortene bedre?

Continue reading «Glutensensitivitet – er moderne kornsorter årsaken?»