Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning

Så er det på’n igjen med medieoppslag som hevder kunstige, kalorifrie søtstoffer og lettbrus øker risiko for overvekt.

Artikkelen «Kunstig søtning kobles til økt vekt i omfattende studie» på Side3.no referer til en studie publisert i Canadian Medical Association Journal fra juli i fjor.

Side3 omtaler saken greit, men overskriften smører for tykt på.

De skriver:

Observasjonsstudier av forbruk over tid tyder på at folk som regelmessig drikker en eller flere kunstig søtede drikker om dagen har en høyere risiko for helseproblemer som vektøkning, fedme, diabetes og hjertesykdom.

Og tar heldigvis med det viktige forbeholdet:

Selv om forskerne har observert en kobling mellom kunstige søtningsmidler og vektøkning, er det ikke dermed sagt at det er kunstig søtning som er synderen.

Dessverre leser jo folk flest bare overskriften, eller til nød ingressen, så mange får nok ikke med seg at resultatene er mer kompliserte enn som så. En gjennomgang av detaljene viser at det neppe er grunn til å bekymre seg. 

Mye pepper til saltstudie

Fredag ble det publisert en stor studie i The Lancet av Andrew Mente og medarbeidere som gir inntrykk av at det er farlig å spise både mye og lite salt. Sammenliknet med de som spiste 4-5 gram natrium (10-12,5 gram salt) var et lavere og høyere estimert inntak forbundet med hhv. 34 og 23 prosent økt risiko for død og hjerte- og karsykdom i løpet av ca. 4 år.

Det er ikke første gang en studie viser en slik tvetydig sammenheng, noe jeg har skrevet mye om tidligere, her og her. I disse to innleggene forklarte jeg hva man må ta hensyn til når man tolker studier av saltinntak og sykdom.

I fjor ledet jeg også arbeidet med en rapport fra Nasjonalt Råd for Ernæring som tok for seg noen nye, kontroversielle studier om salt – rapporten ligger her og en oppsummering er her: Kan saltredusjon i befolkningen være skadelig? Rapporten beskriver nokså utfyllende hvilke svakheter og fallgruver man ofte står overfor i slike studier.

Kritikk

Aftenposten, Forskning.no og TV2 er blant mediene som har slukt pressemeldingen om den nye The Lancet-studien og fortalt det folk flest ønsker å høre – nemlig at det er bra å spise mye salt. De har derimot ikke inkludert noen av de mange kritiske kommentarene som umiddelbart kom da studien ble publisert. Først ute var American Heart Association (AHA), som kom med krass kritikk: American Heart Association Comment strongly refutes study findings on sodium consumption hvor presidenten uttalte:

The findings in this study are not valid, and you shouldn’t use it to inform yourself about how you’re going to eat

De kom senere med nok en kritisk artikkel med kommentarer fra flere: Experts criticize new study about salt consumption 

(AHA anbefaler for øvrig et saltinntak som er enda lavere enn de offisielle anbefalingene i USA (og Norden) – 1500 mg natrium, eller 3,8 g salt.)

Britiske The Independent siterte også ikke-amerikanske kritikere: Lancet attacked for publishing study claiming low-salt diet could kill you. Francesco Cappuccio, som selv forsker på salt, kalte studien for «bad science» og beskyldte forskerne for å ignorere kritikken de har fått for sine tidligere saltstudier.

Hvordan korrigere feilinformasjon?

I arbeidet med masteroppgaven min kom jeg over et interessant upublisert manuskript som handlet om hvordan feilinformasjon og misoppfatninger spres i samfunnet, og hvordan man bør gå frem for å bekjempe feilinformasjonen. Artikkelen blir nå publisert i nyeste nummer av tidsskriftet Psychological Science in the Public Interest, og jeg tar den derfor frem her.

Ny bok om kritisk tenkning!

I går var jeg på lanseringsfest for boken «SKEPSIS – Guide til kritisk tenkning» i Humanismens Hus i Oslo. Boken er ment som en innføring i kritisk tenkning granskning av informasjon og påstander. Den gir også et innblikk i vitenskap og vitenskapelige prosesser, hvordan vi kan skille dårlig forskning/pseudovitenskap fra god forskning, hvorfor det ikke alltid er nok å stole på sine egne sanser, logiske feilslutninger, samt kritiske blikk på noen aktuelle og tildels kontroversielle temaer (f.eks. alternativ behandling, parapsykologi, UFO-er og konspirasjonsteorier).

Mesteparten av boken er skrevet av redaktørene Mona Hide Klausen og Kjetil Hope. Jeg er dessuten stolt forfatter av to kapitler i den, om pseudovitenskap og om kosttilskudd/naturmidler. Andre bidragsytere er religionsviter Egil Asprem, religionshistoriker Asbjørn Dyrendal, geolog Karsten Eig, folklorist Velle Espeland, lege og direktør ved Statens legemiddelverk Steinar Madsen, spesialist i allmennmedisin Pernille Nylehn og religionshistoriker Georg M. Rønnevig.

Arbeidet med boken startet for nesten to år siden, så det er veldig gledelig å endelig se det flotte resultatet!

Boken utgis av Humanist forlag i samarbeid med foreningen Skepsis. Den kan kjøpes fra forlaget her eller lastes ned som e-bok her!