Villedende linsechips?

La det være klart: Jeg har ingenting imot hverken Maaruds eller andre varianter av linsechips. De er gode! Men det betyr ikke at merkingen og markedsføringen bør være uredelig.

Ifølge den danske Fødevarestyrelsen (tilsvarer Mattilsynet i Norge), er merkingen av linsechipsene fra Taffel (Taffel, Estrella og Maarud er alle en del av samme snacksselskap) villedende. Som EkstraBladet skriver 7. juli: de bliver markedsført med et stort beskidt fupnummer.

Det brukes to ernæringspåstander foran på pakken: 13 % protein og 40 % mindre fett. Dette, kombinert med at produktet altså er basert på linser, gir et inntrykk av sunnhet. Mens det er korrekt at de inneholder 13 % protein, er det påstanden «40 % mindre fett» som ifølge de danske myndighetene er tvilsom. Fortsett å lese «Villedende linsechips?»

Reklamer

Mat med helsepåstander – ikke alltid sunnere

Er helsepåstander på mat helsefremmende, eller er de mest salgsfremmende? Det er viktig at forbrukerne får informasjon om matens innhold og egenskaper, men ernærings- og helsepåstander kan også gi et overdrevet godt inntrykk av enkeltprodukter, selv om de er lovlige. Noen av de godkjente helsepåstandene er også basert på svak dokumentasjon.

Jeg skrev nylig om hvordan helsepåstander på sjokolade gir misvisende lovnader om bedre hjertehelse. For flere år siden forklarte jeg også to måter en helsepåstand kan virker villedende på:

Vi kan tolke en helsepåstand slik at hele produktet er sunt, selv om en helsepåstand bare handler om spesifikke komponenter i maten eller måltidet. Dette kalles halo-effekten, eller “glorieeffekten” på norsk. Vi har en tendens til å tro at sunn mat (som f.eks. frukt eller grovt brød) har en «glorie» rundt seg, som påvirker resten av måltidet, deriblant måltidets effekt på vekta. Folk forbinder ofte sunn mat som slankende mat, og antar derfor (feilaktig) at det å legge til f.eks. litt selleri ved siden av hamburgeren gjør hele måltidet mindre fetende.

En annen vanlig misforståelse av helsepåstander kalles “magic bullet”-effekten, eller “universalmiddeleffekten”, som går ut på at vi forbinder produktet med flere helsefordeler enn helsepåstanden faktisk sier.

I 2014 fant Mattilsynet feil bruk av ernærings- og helsepåstander på rundt halvparten av matvarene de sjekket:

Et av fem produkter var feilmerket med hensyn til bruk av ernæringspåstander, og om lag to av fem produkter brukte en ikke godkjent helsepåstand, brukte en godkjent helsepåstand på feil måte, eller manglet de tilleggsopplysninger som kreves ved bruk av helsepåstander.

Ernæringspåstander er eksempelvis «Rik på jern» eller «Mindre fett» mens «Kalium bidrar til normal muskelfunksjon» er et eksempel på en helsepåstand. Utsagn som «Inneholder fullkorn» er på sin side helserelaterte ingrediens-påstander ettersom de gir inntrykk av en spesiell ernæringsmessig egenskap.

«Lavkarbobrød», «Næringsrike ingredienser» og «Unike melkesyrebakterier» var eksempler på ulovlige ernæringspåstander som ble funnet.

Men er matvarer med ernærings- og helsepåstander sunnere enn andre?

Fortsett å lese «Mat med helsepåstander – ikke alltid sunnere»

Denne brusen gjør deg ikke sprekere

Illustrasjon: Vincent Vestly
Illustrasjon: Vincent Vestly

… men du får trolig bedre samvittighet av å drikke den. En ny studie viser nemlig at folk spiser mer av produkter som har bilder eller ord vi assosierer med sunnhet og fysisk aktivitet på etiketten (f.eks. «Fitness»). Slike merker gir oss dessuten mindre «skyldfølelse».

Fortsett å lese «Denne brusen gjør deg ikke sprekere»