Mettet fett og mytene om Ancel Keys

De aller fleste som har studert eller er interessert i ernæring kjenner til navnet Ancel B. Keys. Den amerikanske forskeren, som døde nesten 101 år gammel i 2004, sto bak flere banebrytende studier, men er særlig kjent for «The Minnesota Starvation Experiment» (publisert i 1950) og «Seven Countries«-studien (som startet i 1958). Sistnevnte studie inkluderte menn i syv land – USA, Italia, Finland, Hellas, Nederland, Yugoslavia (nå Serbia og Kroatia) og Japan (totalt 16 grupper). Den fant blant annet at inntak av mettet fett var sterkt knyttet til ulikheter i hjertesykdom mellom ulike land, og gjorde Ancel Keys som den kanskje første forkjemperen for middelhavskostholdet (boken «Genius and Partnership: Ancel and Margaret Keys and the Discovery of The Mediterranean Diet» fra 2015 gir en fin bakgrunn).

Han er også kjent for sine ligninger for å predikere fettinntakets effekt på  kolesterol i blodet, og blir kreditert for  begrepet «body mass index».

I de senere års debatter om fett/mettet fett og helse har Keys vært fremstilt som en syndebukk, nærmest kjeltring, av de som er uenig i kostrådene – som om kostrådene bare er basert på hans forskning (det finnes ikke evidens for at Keys selv var med på å lage de offisielle amerikanske kostrådene). Fortsett å lese «Mettet fett og mytene om Ancel Keys»

Reklamer

Maisolje og hjertesykdom: Gammel studie i nytt lys

For tre år siden ble det en liten mediastorm da det anerkjente (og litt populistiske) tidsskriftet British Medical Journal publiserte en studie som indikerte at det var skadelig å bytte ut smør og mettet fett med planteolje. Det var ingen ny studie, men en ny analyse av en studie som ble utført på 1960-tallet. Jeg skrev om denne studien den gang, og skrev da at den hadde lite eller ingen relevans for våre kostråd.

Tirsdag denne uken publiserte samme gruppe forskere, ledet av Christopher Ramsden og Joseph Hibbeln, en ny artikkel i BMJ, igjen en re-analyse av en gammel studie. Denne gang så de på The Minnesota Coronary Survey som startet i 1968.

Denne studien, som var en stor randomisert, kontrollert studie, viste heller ingen signifikant effekt på dødelighet av å bytte ut mettet fett med flerumettet fett, men det hadde en kolesterolsenkende effekt. Overraskende nok var dødeligheten høyere blant de som fikk senket kolesterolnivåene mest.

Betyr det at smør og flesk sunt, eller like sunt som olivenolje? Det sier studien ingenting om. Hva du enn tror om fett bør du i det msinste forstå hva studien dreier seg om, og sette den inn i en relevant kontekst. Den utgjør i beste fall et tynt motargument til dagens fettanbefalinger.

Fortsett å lese «Maisolje og hjertesykdom: Gammel studie i nytt lys»

Kokosfett imponerer fortsatt ikke

Det er snart fire år siden jeg skrev en lengre artikkel om kokosfett – se Er kokosfett slankende? og Fakta om kokosolje på BraMat.no. Kokosfett har sikkert ikke blitt mindre populært siden dengang, men har det kommet ny forskning som støtter kokos-entusiastene?

(Oppdatert 13. mars, se nedenfor)

Fortsett å lese «Kokosfett imponerer fortsatt ikke»

Mathysteri og bråk om amerikanske kostråd: Ukens lesetips

Noen leseverdige saker om kosthold og ernæring fra den siste uken.

New York Times 22/09: Farlig å spise?

Å spise er ikke for pyser! Et gammelt ordtak lyder: «En mann uten mat har bare ett problem. En mann med mat har mange». Som jeg skrev for noen år siden, kan forskning for eksempel tyde på at alt vi spiser er potensielt kreftfremkallende.

181163_349583521787169_1353169235_nI New York Times motespalte (av alle steder) skriver Jim Windolf en tankevekkende kommentar om dilemmaet og frykten som oppstår når man leser om mat og ernæring. Rødt kjøtt kan gi kreft, sjømat kan inneholde for mye kvikksølv. Konvensjonell frukt og grønt har sprøytemidler, og økologiske er heller ikke sunnere. Alle skal dø. Alle spiser. Ergo er det dødelig å spise, eller?

Unable to avoid this tragic and absurd-seeming condition, we lash out against our fates by finding fresh reasons to make a villain out of the one thing that is doing its part to keep us alive: food.

British Medical Journal 24/09: Granskning av vitenskapsrapport bak nye amerikanske kostråd

I løpet av året vil helsedepartementet og landbruksdepartmentet DGAC reporti USA utgi nye, offisielle kostholdsråd – Dietary Guidelines for Americans (DGA). En ekspertkomité ga i februar ut sin vitenskapelige vurdering (Advisory Report). Denne rapporten er ikke kostholdsrådene, men en bakgrunnsrapport som skal informere helsemyndighetene som til slutt gir rådene.

British Medical Journal, BMJ, publiserte denne uken en artikkel av en journalist som har kritisk «gransket» rapporten fra den amerikanske ernæringskomiteen, og spesielt kapitlene om mettet fett og lavkarbodietter, og rådene om å spise mindre rødt kjøtt. Hun mener de har vært usystematiske og lettbente, og at komiteen har interessekonflikter gjennom arbeid med matindustrien.

Journalisten selv, Nina Teicholz, har nylig utgitt en bok som tar til orde for et kjøtt- og fettrikt Atkins-aktig kosthold. Teicholz skrev tidligere i år også en kritisk kronikk om den amerikanske kostrådsrapporten i New York Times. Noen har påpekt at hun er støttet av amerikansk kjøttindustri for å forsvare kjøtt.

Det er lov å være forutinntatt, men de som bestilte denne såkalte granskningen må ha skjønt på forhånd hvordan resultatet kom til å bli.

Flere kommentatorer var raskt ute med å påpeke faktafeil og feilslutninger i Teicholz’ artikkel, deriblant:

  1. The VergeMedical journal’s bogus investigation could derail better dietary guidelines
  2. The ConversationExpert is as expert does: in defence of US dietary guidelines
  3. Center for Science in the Public InterestBMJ Publishes Error-Laden Attack on Dietary Guidelines Report
  4. Dr. David KatzAn Open Letter to the BMJ Regarding US Dietary Guidance  (sitat: «This commentary is not authoritative. It is not a counterweight. It is, at best, a paperweight.»)

Ekspertkomiteen svarer selv for segBMJ.com. De tar ingen selvkritikk for Teicholz’ anklager:

In our opinion, Ms. Tiecholz’s article is woefully misleading and in many cases, factually incorrect. Its provenance is described as ‘commissioned’ and externally peer reviewed and fact checked. This statement is puzzling in its lack of detail and the validity of the statement on fact checking is doubtful.

Teicholz mener at ekspertkomiteen ikke har dokumentert hvordan de har gjennomgått forskningen på mettet fett, eller begrunnet inklusjon og eksklusjon av studier. Jeg er ikke ute etter å forsvare deres metodikk, men denne påstanden er ikke riktig. Detaljene om gjennomgangen av spørsmålet om mettet fett er oppgitt blant annet i dette vedlegget til rapporten: Appendix E-2.43.

De inkluderte systematiske kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser som var publisert mellom 2009 og 2014, og la vekt på studier som ikke bare så på effekten av mettet fett i selv, men som også undersøkte hvilken effekt det hadde å bytte ut mettet fett med andre næringsstoffer. Studier som inkluderte syke ble ekskludert (for eksempel pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt).

Alle studier ble kvalitetsvurdert ved hjelp av et etablert verktøy for vurdering av systematiske kunnskapsoppsummeringer, AMSTAR. Bare kunnskapsoppsummeringer som hadde en høy kvalitetsscore ble inkludert.

Teicholz hevder at komiteen i sin vurdering av mettet fett har ignorert den store studien Women’s Health Initiative (som ikke hadde fokus på mettet fett som intervensjon), som fant at kvinner som fikk råd om å spise mindre fett ikke fikk mindre hjertesykdom. Men denne studien er inkludert i en Cochrane-rapport av Hooper et al. (2012), som ble inkludert av ekspertkomiteen.

Hun stiller også spørsmål ved at eldre intervensjonsstudier, som Paul Lerens Oslo-studie og en studie fra finske mentalsykehus, ikke var inkludert. Disse er imidlertid med i rapportene av Hooper et al. (2012) og Mozaffarian et al. (2010), så det er feil å si at disse studiene var utelatt.

En metaanalyse som ifølge Teicholz ikke burde vært inkludert i komiteens vurdering er en fra 2014 av Farvid og medarbeidere, som jeg har kommentert her. Teicholz mener denne bare handlet om effekten av å spise mer flerumettet fett, ikke mindre mettet fett. Jeg antar at den ble inkludert fordi den også undersøke effekten av effekten av et høyere inntak av omega-6-fettsyren linolsyre på bekostning av enten mettet fett eller karbohydrater. Som sagt var komiteen mest interessert i studier hvor mettet fett ble sammenliknet med andre komponenter i kostholdet. Farvid og medarbeidere fant at en utbytting av 5 prosent av energiinntaket fra enten mettet fett eller karbohydrater med linolsyre var forbundet med 10-13 prosent lavere risiko for å dø av koronararteriesykdom.

Videre mener hun at komiteen har bagatellisert metaanalyser som ikke fant at mettet fett øker dødeligheten av hjerte- og karsykdom:

Three meta-analyses concluded that saturated fats did not increase cardiovascular mortality,14 15 16 but the committee downplays these findings.

Mitt inntrykk fra rapporten er ikke at disse har blitt tonet ned. Komiteen skriver at disse metaanalysene ikke beskriver hva man sammenlikner mettet fett med, men at de fleste studier i hovedsak sammenlikner inntak av mettet fett med inntak av karbohydrater. De mener derfor at disse resultatene antyder at det å erstatte mettet fett med uspesifiserte karbohydrater ikke er forbundet med risiko for hjerte- og karsykdom. Som i de nordiske ernæringsanbefalingene legger de altså mest vekt på at mettet fett bør erstattes med umettet fett: «Therefore, dietary advice should put the emphasis on optimizing types of dietary fat and not reducing total fat.»

Supermat som religion?

Tirsdag 22. september deltok jeg på et temamøte på Litteraturhuset i regi av Human-Etisk Forbund og Forskningsdagene, med temaet kostholdsideologier som moralsk premissleverandør. Har kostholdseksperter overtatt prestenes rolle i samfunnet, var et av spørsmålene. Jeg argumenterte for kostholdets betydning for folkehelsa, men også for at helse ikke er alt her i verden, og for at man kommer langt nok med en «agnostisk» tilnærming til mat.

Foto: Ida M. Moe
Foto: Ida M. Moe

Der hadde jeg gleden av å delta sammen med master i religionshistorie Pernille Nordby, som i 2014 leverte en masteroppgave om personer som har et nært sagt religiøst forhold til supermat. Pernille skrev også denne kronikken fra september 2014: Fra kirkebenken til kjøkkenbenken

For mange er supermatdietten en form for nyreligiøsitet. Den fyller et tomrom i livet og gir dem noe å tro på.

Energibalanse, mattrender og trenddietter: Ukens lesetips

Hverdagen kommer alltid like brått etter sommerferien! Her er noen lesverdige saker fra de siste ukene:

Fortsett å lese «Energibalanse, mattrender og trenddietter: Ukens lesetips»

Fettråd og vitenskapelige kortsyn

Denne uken kan vi lese at noen mener at anbefalingene som har blitt gitt om kosthold, og fett spesielt, ikke har vitenskapelig støtte. Forskning.no skriver:

Kostrådene – som ble introdusert for 220 millioner amerikanske og 56 millioner britiske borgere – manglet støtte i såkalte randomiserte kontrollerte studier – RCT-studier. Denne typen studie anses som den beste forskningsmetoden for å undersøke effekten av et tiltak.

Dette er konklusjonen fra en gruppe britiske og amerikanske forskere (førsteforfatteren har skrevet flere slankebøker og selger sin egen diett) som ville se på grunnlaget som forelå før de offisielle anbefalingene om fett kom i USA og Storbritannia i hhv. 1977 og 1983.

Fortsett å lese «Fettråd og vitenskapelige kortsyn»

Grunnløse påstander om «fettløgn»

Dagsavisen, 30.09.2014
Dagsavisen, 30.09.2014

I Dagsavisen i går sto en kronikk med tittelen «Den store fettløgnen», skrevet av gastronom Martin Inderhaug. Her kommer han med et kritisk blikk på ernæringsmyndighetenes fettråd, og begrunner det bl.a. med et oppslag i Time Magazine fra tidligere i år (noe jeg har skrevet om blant annet her: Tanker om melkefett, kolesterol, fedme og kostholdsråd og her: Omstridt metaanalyse om mettet fett og hjertesykdom del 2).

Jeg har skrevet et tilsvar til Inderhaugs innlegg her: Forviller om fett – hvor jeg tar tak i noen av Inderhaugs påstander og resonnementer. Men jeg har mer på hjertet, og poster derfor en mer utdypende kommentar her, hvor jeg også inkluderer sitater fra Inderhaugs kronikk for å illustrere.

Fortsett å lese «Grunnløse påstander om «fettløgn»»