Frukt og grønt er fortsatt næringsrikt

Til stadighet hører jeg påstander om at «jorda i dag er så næringsfattig at det nesten ikke er næringsstoffer igjen i frukt og grønnsaker». Denne påstanden brukes ofte som et argument for at vi bør ta kosttilskudd. I henhold til de offisielle kostholdsrådene er imidlertid kosttilskudd stort sett unødvendig (unntatt for sårbare grupper), fordi et typisk kosthold gir nok næringsstoffer.

Dette argumentet har faktisk eksistert i hvert fall siden landbruket ble modernisert tidlig på 1900-tallet (se boken «Paradox of Plenty: A social history of eating in modern America» av Harvey Levenstein). Det har begynt å bli en inngrodd oppfatning som mange tar som en selvfølge, uten å stille spørsmål. Men stemmer det?

(Jeg har tidligere skrevet om forskjeller i næringsinnhold mellom økologiske og konvensjonelle matvarer – noe du kan lese her).

Fortsett å lese «Frukt og grønt er fortsatt næringsrikt»

Reklamer

Forsmak på nye ernæringsanbefalinger!

I disse dager arrangeres den tiende nordiske ernæringskonferansen på Island. Et av høydepunktene med konferansen er presentasjonen av de nye nordiske ernæringsanbefalingene (siste utgave ble utgitt i 2004), som ble presentert i dag. Denne gir først og fremst anbefalinger om næringsstoffer, og må altså ikke forveksles med de nye kostholdsrådene som Helsedirektoratet ga ut i fjor.

Heldigvis for oss som ikke kunne være på konferansen, ble noen smakebiter også røpet på Norden.org i dag. Der fremheves det at de nye anbefalingene vektlegger kostholdet som helhet, dvs. kostholdsmønster og matvaregrupper, i tillegg til at de gir anbefalinger om spesifikke næringsstoffer. Noe av endringene siden 2004 er et økt anbefalt inntak av vitamin D (opp fra 7,5 til 10 mikrogram hos voksne; fra 10 til 20 mikrogram hos eldre over 75 år), selen (opp fra 40 til 50 mikrogram hos kvinner; fra 50 til 60 mikrogram hos menn), og muligens jod for gravide og ammende.

Det vil ikke bli satt spesifikke anbefalinger for totalt inntak av karbohydrat og fett – det vil derimot bli lagt mer vekt på type fett og karbohydrater. De påpeker imidlertid at det ikke finnes spesifikke fordeler ved et fettinntak som overstiger 30-35 % av energiinntaket, og at et fettinntak under 25 % ikke er å anbefale.

I praksis vil de nye næringsstoffanbefalingene samsvare godt med Helsedirektoratets kostråd:

I praktiken innebär NNR att en kosthållning med ett rikligt intag av fiberrika livsmedel från växtriket (till exempel mörkgröna bladgrönsaker, kål och lök, bönor och ärter, rotfrukter, frukter och bär, nötter, spannmål med fullkorn), med ett frekvent intag av fisk och skaldjur samt vegetabiliska oljor, och i vilken mjölkprodukter med en låg fetthalt främst används och intaget av salt (NaCl) begränsas, är förknippad med en lägre risk för de flesta kostrelaterade kroniska sjukdomar.

Tabellen under er en matvarebasert oppsummering av rådene (hentet fra kapittel 1 av utkastet):

Kostholdsråd, NNR 2012

Anbefalingene er fortsatt under utarbeiding, men vil utgis i løpet av 2012.

Oppdatering: Helsedirektoratets pressemelding er nå publisert her