Korn, fytat og jernmangel

De fleste som har studert ernæring kjenner til ulike faktorer i kostholdet som påvirker opptaket av jern fra maten. Det er to hovedgrupper av jern i mat, hemjern og ikke-hemjern. Hemjern absorberes i mye større grad enn ikke-hemjern og absorpsjonen av ikke-hemjern påvirkes av andre matvarer vi spiser eller drikker ved siden av. Vitamin C øker og kaffe/te hemmer eksempelvis opptaket av ikke-hemjern.

Brød og kornvarer er den største kilden til jern i et norsk kosthold, men inneholder ikke-hemjern, i motsetning til kjøtt. Korn inneholder også fytat, eller fytinsyre, som kan hemme opptaket av ikke-hemjern. Fytat er det også mye av i nøtter belgvekster. Noen advarer derfor mot å spise dette og hevder at fytat er et «antinæringsstoff» som kan føre til jernmangel. Men er det godt begrunnet? Hvor «farlig» er egentlig fytat?

I siste nummer av Norsk Tidsskrift for Ernæring tok jeg et kritisk blikk på denne påstanden. Les her: Fytat og jernstatus

 

Advertisements

Nøtter kan være mindre kaloririke enn antatt

Jeg vet ikke hvor mange påskenøtter du hittil har rukket å spise, men det er ikke noe du bør gå glipp av. Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet anbefaler for eksempel å spise nøtter daglig, fordi de er næringsrike og ser ut til å forebygge hjerte- og karsykdom.

Men når noen skriver noe positivt om nøtter, følger det alltid med et forbehold om at de er kaloririke og bare bør spises i små mengder. Utallige slankebøker har opp gjennom årene til og med advart mot nøtter. Porsjonskontroll er selvsagt alltid fornuftig med alle matvarer, men som jeg tidligere har skrevet, ser det ikke ut til at det å gi folk råd om å spise mer nøtter fører til vektøkning. Et regelmessig inntak av nøtter er derimot forbundet med mindre vektøkning over tid, som vist i blant en nyere gjennomgang av tre store kohorter.

Dette betyr ikke at kalorier ikke teller. Én av grunnene til at nøtter kan være gunstig for å holde vekta er at nøtter – usaltede, vel å merke – ikke er så lett å overspise som andre typer snacks, og at de til og med kan bidra til å redusere inntaket av andre matvarer spontant. En annen delforklaring på paradokset er at ikke alle nøtter er så kaloririke som man har antatt. Som jeg skrev i innlegget Kalorier, kolesterol og jod:

Fordøyelse av maten påvirker hvor mye energi vi kan utnytte, og dette blir i dag ikke tatt tilstrekkelig høyde for. For eksempel kan kaloriinnholdet i noen typer nøtter, særlig mandler, være overestimert med 25 prosent.

Kaloriinnholdet i en matvare kan måles direkte eller beregnes ut ifra innholdet av fett (9 kalorier per gram), karbohydrater (4 kalorier/gram), protein (4 kalorier/gram) og kostfiber (2 kalorier/gram) (eventuelt også alkohol, organiske syrer og sukkeralkoholer). Derfor oppgir eksempelvis den norske matvaretabellenat 100 gram mandler har 577 kalorier fordi de inneholder 49,2 gram fett =  443 kalorier + 6,3 gram karbohydrater = 25 kalorier + 12,2 gram fiber = 24 kalorier + 21,2 gram protein = 85 kalorier.

Disse omregningsfaktorene er bare omtrentlige, men i et variert kosthold vil trolig unøyaktighetene utligne hverandre. Likevel tar dette systemet ikke fullt ut hensyn til hvor mye av næringsstoffene som absorberes, og hvor mye av energien som er tilgjengelig for metabolismen.

Continue reading «Nøtter kan være mindre kaloririke enn antatt»