Spis deg glad? Myten om «trøstemat»

De siste månedene har vi hørt mye om hvordan korona-tiden har påvirket folks matvarer. Én spørreundersøkelse fra april fant at flere sier at de spiser mindre sunt enn før. Salget av godteri og snacks økte også etter utbruddet.

Å plutselig bli hjemmeværende påvirker matvanene, og under kriser kan det for mange være mye trøst å finne i maten. «Comfort food» er ifølge Oxford English Dictionary «mat som trøster» og «… mat (ofte med mye sukker eller karbohydrater) som er forbundet med barndom eller hjemmelaget mat». På norsk vil man kanskje kalle det «kosemat», men her vil jeg heller bruke ordet trøstemat, for å skille mellom mat som bare er godt og mat som «brukes» for å nettopp trøste eller oppmuntre.

Men kan vi egentlig vite at «trøstemat» virkelig trøster?

Det er ingen tvil om at mange har bestemte matvarer eller retter de ser på som trøstemat, eller mat som gjør dem glade. Om det er en effektiv måte å regulere følelsene på, er derimot ikke klart. Selv om det er en god del forskning på fenomenet, er det ikke mulig å si trøstematen i seg selv har denne effekten, ei eller om trøstemat har noe spesielt ved seg utover at det smaker godt.

Fortsett å lese «Spis deg glad? Myten om «trøstemat»»

Feilinformerte, men skråsikre vaksinemotstandere

Det er et kjent psykologisk fenomen at folk som tar feil ofte er overbevist om at de har rett og vet bedre enn andre. Dette er Dunning-Kruger-effekten, oppkalt etter psykologene David Dunning og Justin Kruger, som overforenklet betyr at personer som er veldig skråsikre om en sak faktisk er uvitende om sin egen uvitenhet. I tillegg underestimerer de andres kunnskap.

Også folk som kan minst og tror mest på myter om vaksiner og autisme, mener de selv vet bedre enn leger og forskere om saken. De har med andre ord en overdreven tiltro til sin egen kunnskap, viser en ny studie med den dekkende tittelen «Knowing less but presuming more» i Social Science & Medicine. Fortsett å lese «Feilinformerte, men skråsikre vaksinemotstandere»

Hvordan korrigere feilinformasjon?

I arbeidet med masteroppgaven min kom jeg over et interessant upublisert manuskript som handlet om hvordan feilinformasjon og misoppfatninger spres i samfunnet, og hvordan man bør gå frem for å bekjempe feilinformasjonen. Artikkelen blir nå publisert i nyeste nummer av tidsskriftet Psychological Science in the Public Interest, og jeg tar den derfor frem her.

Fortsett å lese «Hvordan korrigere feilinformasjon?»

«Du blir det du spiser» og magisk tenkning

«Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er», skrev Anthelme Brillat-Savarin i Smakens fysiologi fra 1825. Jean-Jaques Rousseau skal ha sag at «Mennesker som spiser kjøtt er som regel mer grusomme og brutale enn andre«…

Det er ingen tvil om at mat påvirker oss på godt og vondt, men det er i dag nokså uvanlig å tolke uttrykk som «du blir det du spiser» bokstavelig. I enkelte deler av verden, tas det imidlertid svært alvorlig. Hos Hua-folket i Papua New Guinea måtte f.eks. mennene unngå å spise rød eller hårete mat, siden det minnet om kvinnelig seksualitet. Jentene måtte på sin side unngå mat med mye væske (som f.eks. sukkerrør og agurk) for å redusere menstruasjonen.  I noen kulturer er særlig kjøtt tabu, siden dyrets egenskaper antas å «overføres» til mennesket gjennom maten (slik Rousseau antydet i sitatet over). 

Mens jeg satt og bladde igjennom bunker med litteratur til masteroppgaven min i dag, fikk jeg lyst til å nevne en artikkel fra 1989, skrevet av psykologene Carol Nemeroff og Paul Rozin. I artikkelen tar de for seg nettopp konseptet «du blir det du spiser», og de mener at også moderne, rasjonelle amerikanere er tilbøyelige til å tro på dette.

Fortsett å lese ««Du blir det du spiser» og magisk tenkning»