Debatten om såkalt «sukkeravgift» på mat og drikke – som egentlig er avgifter på sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer – har nok en gang blusset opp. Debatten dreier seg i stor grad om konsekvensene for norsk næringsliv, mens noen tenker mer på folkehelsa.
I det siste har for eksempel KrF uttalt at de ønsker å vurdere en gradert sukkeravgift, det vil si at produkter med mest sukker skal avgiftslegges mer enn produkter med mindre sukker. Forslaget er godt, men ikke så nytt. En utredning av det såkalte Særavgiftsutvalget konkluderte for over 10 år siden med at dette var den mest fornuftige løsningen, men den ble for administrativt komplisert.
I 2016 skrev jeg en lengre artikkel om avgifter på mat og drikke i Norsk Tidsskrift for Ernæring. Artikkelen ligger ute i en PDF-utgave av tidsskriftet på NTFE.no, men jeg republiserer den (med tillatelse) i sin helhet her.
Overskriften virker absurd, men ifølge en fersk metaanalyse i den kanadiske legeforeningens tidsskrift (CMAJ), er et høyere inntak av sakkarose (det samme som «bordsukker», eller farin) faktisk knyttet til lavere risiko for å få diabetes i langtids observasjonsstudier.
For alle sukkerarter generelt var det ingen signifikante sammenhenger med diabetes. Det samme gjaldt fruktose. Forfatterne konkluderer med at sukker ikke er bevist å øke risikoen for type 2-diabetes.
Så, er det bare en myte at sukker ikke er bra for helsa?
Jeg har tidligere forklart hvorfor påstander om at frukt kan være fetende eller skadelig fordi det inneholder fruktsukker er misvisende. At frukt hører med i et sunt kosthold er det da også stor enighet om, men når det gjelder fruktjuice er det mer delte meninger.
Juice har som regel hatt et sunnhetsstempel, og flere populære bøker omhandler påståtte fordeler ved juicing. Juiceterapeut har til og med blitt en yrkestittel!
Andre har de siste årene kritisert dette synet, og regelrett frarådet juice, da det kan være en stor kilde til kalorier og fruktsukker. Fruktjuice inneholder ganske riktig like mye kalorier som brus, og «flytende kalorier» er generelt lite mettende. Mange mener derfor at juice ikke bør inngå som en av «fem om dagen» frukt og grønnsaker, selv om det består av 100 prosent frukt. Jeg hører nok også til dem som mener at juice ikke er synonymt med frukt, og at en helst bør spise frukt.
Juice og overvekt blant barn
Men hvor sterke bevis finnes det for at juice øker risikoen for overvekt? I 2016 ble det publisert en kunnskapsoppsummering (delvis finansiert av Pepsico, som produserer Tropicana juice) i Critical Reviews in Food Science and Nutrition om sammenhengen mellom juice-inntak og vekt hos barn. Den konkluderte med at inntak av 100 % fruktjuice ikke var knyttet til vektstatus hos barn når totalt kaloriinntak ble kontrollert for. I studier hvor det ikke ble kontrollert for kaloriinntak, var det derimot en signifikant sammenheng mellom juiceinntak og risiko for overvekt. Dette tyder (ikke uventet!) på at juice ikke har en «iboende» fetende effekt utover å bidra til et økt kaloriinntak. Fortsett å lese «Juice: Sunt eller fetende?»
Det skal godt gjøres å finne en person som mener at sukker og godteri ikke er usunt. I debatter om fedmeforebygging trekkes alltid sukker frem som et kritisk mål. Med den utbredte enigheten om at et høyt sukkerinntak er en risikofaktor for overvekt skulle man tro at denne sammenhengen er veldig sterkt og solid underbygget av forskning.
Men hva om et høyere inntak av godteri – som er en av de største kildene til tilsatt sukker – viste seg ikke å være knyttet til utvikling av overvekt og fedme? Hva om et høyere inntak tvert imot viste seg å være knyttet til lavere sjanse for overvekt og fedme hos barn?
Det er nettopp dette en ny metaanalyse og kunnskapsoppsummering i American Journal of Clinical Nutrition viser. Og bare så det er sagt: studien var ikke sponset av sukkerindustrien eller «Big Candy», forskerne var universitetsansatte og fikk støtte fra det australske forskningsrådet.
Betyr dette at kostrådene om sukker er feil? Har myndighetene og ekspertene som fraråder godteri ført oss bak lyset?
Sist helg kom Kjetil Rolness med en kronikk i Dagbladet, “Den store feite forskningsskandalen”, som tydeligvis ble populær i sosiale medier. Her hevdet han at ernæringseksperter og helsemyndighetenes kostråd ignorerer sukker, og at vi bare snakker om fett. I tillegg serverer han saftige utsagn som at vi har et «diettpoliti som har gjort et ukontrollert eksperiment på hele befolkningen over flere tiår» og at flere tusen dødsfall skyldes «statlige sunnhetsråd».
Er du en av mange som i januar satte seg som mål å unngå eller kutte ut tilsatt sukker i 100 dager? Det er et ambisiøst og ganske prisverdig mål, selv om trenden kanskje først og fremst treffer de som er sunne fra før.
Hvorvidt tiltaket er bra for helsa kommer an på hva man bytter ut sukkeret med. Det finnes en rekke bøker og nettsider om sukkerfri matlaging, men dessverre kan de lett lure. Som jeg tidligere har skrevet inneholder såkalt sukkerfrie kaker blant annet mye honning, som er ca. 80 % sukker. Avisen Daily Mail har funnet mange flere eksempler på at «sukkerfri» oppskrifter ofte er fulle av sukker, bare i en annen innpakning.
Bestselgeren «I Quit Sugar» av den australske journalisten Sarah Wilson inneholder for eksempel flere oppskrifter med rissirup, som også er tilsatt sukker (stort sett glukose), deriblant til skinke. Hennes oppskrift på «sukkerfri Nutella» inneholder 6 gram tilsatt sukker per porsjon. Andre populære «sunne» kokebøker bruker også blant annet lønnesirup eller druesukker (dekstrose) som alternativ til sukker. Dette er også tilsatt, eller «fritt», sukker. En oppskrift på rabarbrapai inneholdt så mye som 50 gram sukker per porsjon – paradoksalt nok fra en bok med tittelen «The No Sugar Recipe Book»!
Etter en måned med julekaker og julemarsipan er det mange som har et mål om å spise mindre sukker i det nye året. Nesten 80 prosent av befolkningen sier faktisk at de ønsker å spise lite sukker, ifølge MMI. Men hva man bør spise i stedet er det lett å bli rådvill om, med mange påstander både for og imot bruk av kunstige, kalorifrie søtningsstoffer.
Et motargument mot kunstige søtstoffer er at de stimulerer appetitten mer enn sukker, og at de derfor paradoksalt nok kan bidra til vektøkning. Siden disse er kunstige, kanskje de «lurer» kroppen til å spise mer? Eller kanskje den intense søtsmaken gjør maten mer appetittvekkende?
En ny, stor kunnskapsoppsummering av forskning på søtstoffer og matinntak eller kroppsvekt hos både mennesker og dyr ble publisert i International Journal of Obesity i november. Forfatternes konklusjon er at søtstoffer i stedet for sukker ser ut til å redusere energiinntak og vekt hos barn og voksne.
I dag vet alle at mye sukker ikke er bra for helsa. Det skulle bare mangle ettersom helsemyndighetene har advart mot såkalt tilsatt sukker (eller «fritt sukker») i nesten 50 år – selv om noen fortsatt ser ut til å tro at dette har vært holdt hemmelig.
Fra tegneserieheftet Reisen til Helseland, utgitt av Norsk Tannvern, utgitt til alle skolebarn f.o.m. tidlig på 1950-tallet.
Alternativer til vanlig, hvitt sukker finnes i massevis. Mange som er svært negative til sukker anbefaler gjerne honning i matoppskrifter, som om det er et bedre og mer naturlig alternativ. Fra min egen barndom husker jeg at mange hadde honning på brødskiva, mens hvitt sukker var fy og umoralsk. Men er honning egentlig sunnere?
Alle mono- og disakkarider som tilsettes mat og drikke av en matvareprodusent (eller en kokk), inklusive sukkeret som finnes naturlig i honning, sirup og fruktkonsentrater, er «tilsatt sukker».
Én spiseskje honning (ca. 30 gram) har ca. 95 kalorier og 24 gram sukkerarter (ca. 50/50 fritt glukose og fruktose), 0,1 gram protein og ubetydelige mengder mikronæringsstoffer, slik som under 2 mg kalsium og 16 mg kalium. En spiseskje hvitt sukker/farin har på sin side 60 kalorier og 15 gram sukkerarter (sakkarose, som består av 50/50 glukose og fruktose). I både honning og hvitt sukker kommer alle kaloriene fra sukkerarter. Sukkerartene er imidlertid litt utvannet i honningen.
Honning, hvitt sukker og maissirup
Men næringsinnholdet forteller jo ikke alt om hvor sunn en matvare er. Med «sunn» mener jeg for øvrig noe som er positivt for helsa ved et normalt og regelmessig inntak.
En ny studie som er rapportert i Journal of Nutrition viser imidlertid at de metabolske effektene av honning er så å si de samme som av samme mengde hvitt sukker eller maissirup (High-Fructose Corn Syrup, HFCS).
Forfatternes konklusjon:
Conclusions: Daily intake of 50 g carbohydrate from honey, sucrose, or HFCS55 for 14 d resulted in similar effects on measures of glycemia, lipid metabolism, and inflammation. All 3 increased TG concentrations in both GT and IGT individuals and elevated glycemic and inflammatory responses in the latter.
Ettersom disse har lik kjemisk sammensetning er det kanskje ikke uventet, men som også forfatterne av studien skriver har honning tradisjonelt vært ansett som sunnere, antioksidantrik, antiinflammatorisk m.m. Men effekten av honning har aldri tidligere vært testet direkte mot sukker og HFCS. Noen studier (f.eks. av Deibert m.fl., 2010 og Chlup m.fl., 2010) har vist at honning gir lavere blodsukkerstigning enn vanlig sukker, men disse har ikke sett på effekten over tid. Én 8-ukers studie av type 2-diabetikere viste at de som spiste honning fikk høyere langtidsblodsukker, men der ble ikke honning sammenliknet med andre kilder til sukker.
I den nye randomiserte, kontrollerte studien undersøkte de effekten på blodsukker, inflammasjonsmarkører, kolesterol og triglyserider i blodet og blodtrykk blant 55 personer med normal og nedsatt glukosetoleranse (nedsatt glukosetoleranse er en risikofaktor for diabetes type 2). Ingen av deltakerne hadde diabetes eller andre metabolske sykdommer.
«There is a Newtonian principle that to every fad there is an equal and opposite fad», skriver Walter Gratzer om motedietter i boken Terrors of the table. På samme måte virker det som det er en naturlov at det til enhver tid er én kostholdskomponent som er «in», og én som motsatt er avskydd av alle. I de siste årene har sukkerarten fruktose vært et av de mest upopulære av næringsstoffene, og det har fått skylden for fedme og en lang rekke sykdommer.
Jeg skrev litt om dette i et innlegg i fjor. Der minnet jeg om at den største kilden til fruktose er «vanlig» sukker (rørsukker, dvs. sakkarose), noe det er fornuftig å spise lite av:
Fruktose er ikke et essensielt næringsstoff. Det gir bare energi, og bør som annet sukker brukes forsiktig. Men om du vil begrense fruktoseinntaket, er det ikke frukten du bør kutte ut. Som sagt finnes fruktose naturlig i frukt og bær. Mesteparten av fruktosen vi spiser kommer imidlertid ikke fra fersk frukt, men fra vanlig sukker tilsatt i brus, kaker osv!
Forsider fra VG og Dagbladet, 2011
Jeg er altså absolutt for at befolkningen spiser mindre sukker og brus (og dermed mindre fruktose), men jeg ser ingen grunn til at det å spre vrangforestillinger og urettmessige skremmebilder av fruktose er til noen nytte.
Vitenskapelig debatt
I april 2012 arrangerte American Society of Nutrition konferansen Fructose, Sucrose and High-Fructose Corn Syrup: Modern Scientific Findings and Health Implications. Konferansen var sponset av Corn Refiners Association, som åpenbart interesser i det upopulære søtningsmiddelet high-fructose corn syrup (HFCS), eller «fruktoserik» maissirup, som dannes av hydrolysert maisstivelse og består av 55 % fruktose og 45 % glukose (vanlig sukker (sakkarose) består av 50 % fruktose og 50 % glukose).
Foredragene fra konferansen ble publisert i tidsskriftet Advances in Nutrition i mars i år. Disse setter debatten om fruktose i perspektiv, og jeg vil oppsummere de ulike synspunktene og argumentene her.
Alle artiklene er gratis, og anbefales for de som ønsker flere detaljer. Videoer av alle foredragene er også lenket til i teksten under. Fortsett å lese «Fruktosefrykt under lupen»
Sunn Skepsis 