Bare det man spiser mellom nyttår og jul som teller?

Nå som jula er vel overstått (forhåpentligvis også for deg), går vi inn i den store slankesesongen hvor all nytelsen i desember skal forbrennes.

Men et populært ordtak sier jo: «Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul!» Enkelte krediterer den ekstremt matglade Rolv Wesenlund for sitatet, men helsemyndighetene har også sagt det samme. Helseminister Høie sa nylig det samme i forbindelse med fysisk aktivitet og de fleste tar nå dette for gitt. Men er det sant, eller er det bare ønsketenking?

Det er sant at en må spise veldig mye for å legge på seg selv bare ett kilo kroppsfett på en uke. De som hevder å legge på seg tre kilo av én julemiddag smører nok altfor tykt på. Det er også sant at en kort periode med mer mat enn normalt fint kan «utlignes» med litt mindre mat den påfølgende perioden, slik at vekta holder seg stabil over tid.

Men jula feires ikke lenger bare i én uke fra 24. desember, men i en hel måned eller mer. Det er mer enn nok tid til at kostholdet får konsekvenser.

Continue reading «Bare det man spiser mellom nyttår og jul som teller?»

Feilslått frykt for frukt

Jeg ble nylig spurt av Forskning.no om frukt kan sammenliknes med godteri, ettersom frukt inneholder sukker. Svaret mitt kan du lese her. Selv om så å si alle kalorier i frukt kommer fra sukkerarter (samt noe fiber) er frukt ingen stor kilde til sukker i et typisk kosthold. Frukt og bær bidrar faktisk med rundt 11 prosent av sukkerartene i nordmenns kosthold, mens godteri og brus bidrar med over 50.

Som jeg har skrevet om før finnes det likevel noen som er bekymret for at folk spiser sukker i form av frukt; se blant annet Bør bananer bebreides? og Feitere av fruktose?

Siden det i dag (11. oktober) er verdens fedmedag, tenkte jeg å ta for meg forestillingen om at «frukt gjør deg feit» (fordi det inneholder sukker) eller at man bør unngå å spise frukt hvis man er overvektig. Continue reading «Feilslått frykt for frukt»

Forebygger pasta vektøkning?

Pasta, poteter og ris blitt et trehodet troll i manges øyne. Derfor er det kanskje ikke så rart at nyheten om at pastaspising var knyttet til lavere vekt i en ny studie ser ut til å ha sjokkert nærmest en hel verden.

Britiske Independent skriver: Pasta does not make you gain weight og «Pasta is not fattening and can reduce the likelihood of obesity, Italian scientists have found.» Italienere spiser ikke overraskende mest pasta i verden; voksne spiste i gjennomsnitt 50-60 gram pasta (tørr) om dagen i 2005-06, ifølge en kostholdsundersøkelse.

Sophia Loren: – Everything you see, I owe to spaghetti.

I en analyse av to italienske studier – én fra Molise-regionen i Sør-Italia og én nasjonal undersøkelse – med ca. 23 000 voksne personer ble kroppsvekt og midje-hofte-omkrets målt samtidig som deltakerne rapporterte sitt eget kosthold. I den ene studien oppga deltakerne sitt typiske kosthold i løpet av det siste året, mens de i den andre ble intervjuet om hva de hadde spist det siste døgnet.

I begge studiene hadde de som spiste mest pasta høyere BMI. De med fedme spiste faktisk signifikant mer pasta enn både de normalvektige og de overvektige, dog bare 2-3 gram mer. Men da dette ble justert for underestimert kaloriinntak, ble sammenhengen motsatt: de med høyest pastainntak hadde lavere BMI. I studien fra Molise hadde de som spiste mer pasta også lavere livvidde og liv-hofte-ratio, kontrollert for kroppsvekt.

Continue reading «Forebygger pasta vektøkning?»

Er antall måltider viktig for vekta?

OBS: Dette innlegget ble først publisert på FriskOgFunksjonell.no

Er det viktig å spise mange små måltider for å holde vekta eller gå ned i vekt? Flere studier har vist en sammenheng mellom flere måltider og lavere vekt – en sammenheng som antas å skyldes blant annet et mer stabilt blodsukker, metthetsregulering eller for å holde forbrenningen i gang.

På den annen side har det nå blitt populært å følge ulike varianter av «periodisk faste» for å gå ned i vekt. At våre forfedre ofte kunne spise bare ett måltid om dagen, eller måtte gå flere dager i strekk uten mat, er et av argumentene til tilhengerne av dette måltidsmønsteret.

De fleste eksperimentelle studier av dette har hatt få deltakere, slik at resultatene har vært sprikende. I en ny studie som er rapportert i Nutrition Reviews har Schoenfield, Aragon og Krieger gjennomgått og gjort en metaanalyse av 15 randomiserte kontrollerte studier som var publisert frem til november 2013 som sammenliknet effekten av å spise maks tre måltider per dag med tre eller flere måltider. Studiene hadde en varighet på alt fra to uker til ett år, og involverte stort sett overvektige og stillesittende personer.

Continue reading «Er antall måltider viktig for vekta?»

Fetende poteter?

Carl I. Hagen sa nylig til Aftenposten at han ikke spiser poteter for ikke å bli tjukk. At poteter er «fetende» har vært påstått i mange tiår, lenge før noen visste hvem Fedon Lindberg var. En mann med navn Christ Voigt gikk imidlertid ned ca. 10 kilo på to måneder mens han utelukkende spiste poteter. Blodsukkeret, LDL-kolesterolet og triglyseridene hans gikk også ned. Hva skal en tro? En ny studie jeg snart skal nevne, publisert i Journal of the American College of Nutrition, gir en interressant indikasjon …

VG-oppslag, 1955
VG-oppslag, 1955

Continue reading «Fetende poteter?»

Kaloriinntak og forventet vektnedgang: En myte for fall

Utallige bøker og artikler om slanking forteller at dersom du reduserer kaloriinntaket med X antall kalorier, vil du gå ned X kilo i vekt på X uker eller måneder. Slike utsagn finner man også i vitenskapelige artikler. Disse er basert på en tommelfingerregel om at ett kilo kroppsfett utgjør 7700 kalorier. Dersom man får et kaloriunderskudd på 500 kalorier per dag, vil man dermed gå ned ca. 1/2 kilo i uken, ifølge denne logikken (3500 kcal per uke/7700 kcal = 0,45 kilo).

dinmat.no kan man for eksempel også lese at bare så mye som 20 kalorier ekstra om dagen kan utgjøre et helt kilo i løpet av et år. VGs Vektklubb.no kan videre fortelle at dersom man bytter ut så lite som ett glass vanlig cola med ett glass Pepsi Max, kan man gå ned 4,38 kilo på ett år.

Det er jo et veldig enkelt regnestykke som ofte gir spektakulære summer, og det får godt fram budskapet om at små endringer har stor betydning på sikt. Jeg har selv brukt lignende eksempler mange ganger, men det må jeg nok slutte med. Som jeg har skrevet om her tidligere, har beregninger basert på «500 kcal mindre pr. dag = 1/2 kilo ned i uken-regelen» noen innebygde brister (se Myter og fakta om fedme og En matematisk forklaring på vektendring). I førstnevnte innlegg skrev jeg f.eks.:

Ifølge «3500 kalorier pr 1/2 kilo»-regelen vil en person som forbruker 100 kalorier ekstra per dag gå ned 22,7 kg i løpet av 5 år. I virkeligheten vil han bare gå ned 4,5 kg, ettersom kroppen hele tiden justerer forbrenningen etterhvert som han går ned i vekt.

Jeg har alltid vært klar over at denne regelen ikke kan predikere vekttap over lengre tid (dvs. ett år eller mer), men nå har det gått opp for meg at den også er misvisende på kort sikt. Artikkelen Time to Correctly Predict the Amount of Weight Loss with Dieting av Diana M. Thomas og kollegaer, ble for noen dager siden publisert online på Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. Medforfatter er bl.a. Steven B. Heymsfield, som er en autoritet innen forskning på energibalanse og kroppssammensetning (jeg anbefaler forresten en annen artikkel han er medforfatter av: Why do obese patients not lose more weight when treated with low-calorie diets? A mechanistic perspective, som jeg også har omtalt tidligere). Artikkelen er for meg en definitiv avvisning av den gamle tommelfingerregelen.

Continue reading «Kaloriinntak og forventet vektnedgang: En myte for fall»

Høyproteindietter for vekttap – hvor effektive er de?

En undersøkelse publisert Journal of Nutrition Education and Behavior fant at mange har et inntrykk av at det å spise mer protein bidrar til å holde vekta; å spise mer protein var den fjerde mest brukte strategien for ikke å gå opp i vekt blant de 1800 respondentene i studien. Nesten halvparten trodde at mellom 20-40 prosent av kaloriinntaket bør komme fra protein (anbefalt inntak er 10-20 prosent).

Kalori for kalori er protein det mest mettende næringsstoffet i kostholdet. Å spise mer protein har derfor blitt en attraktiv strategi for bl.a. å gå ned i vekt (noen mener at lavkarbodietters effekt skyldes høyt proteininntak, ikke lavt karbohydratinntak). På den annen side har høyt proteininntak også vært satt i sammenheng med økt risiko for hjerte-karsykdom og dødelighet. En nylig publisert metaanalyseNutrition Journal av Schwingshackl og Hoffmann tyder imidlertid på at det er få forskjeller på høy- og lavproteindietter når det gjelder vekttap og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Continue reading «Høyproteindietter for vekttap – hvor effektive er de?»