Raskt vekttap er ikke nødvendigvis verre

Det er en vanlig og akseptert oppfatning av at vektreduksjon bør skje sakte og gradvist fremfor raskt. Dette har imidlertid nylig blitt kalt en myte av en gruppe kostholdsforskere (se Myter og fakta om fedme og Fedme: Flere myter og halvsannheter).

Denne oppfatningen har flere opphav, men én ofte uttalt bekymring er at personer som går raskt ned i vekt raskere legger på seg igjen etter en endt slankekur. Vektoppgang etter vektreduksjon er en stor og krevende utfordring (se Varig vekttap – hva virker best?). At man mister mer muskelmasse når man går raskt ned i vekt er også et hyppig argument. Ettersom noen anser overvekt som et resultat av dårlige vaner, virker det også logisk at det må ta tid å endre disse vanene.

Mange anbefaler derfor et tempo på 1/2 kilo i uken for folk flest, maks 1 kilo, fordi dette angivelig vil øke sjansen for å oppnå et varig vekttap. En annen viktig grunn er at dette ikke krever et altfor drastisk kutt i matinntaket, noe som kan medføre mange komplikasjoner.

Hastverk er lastverk?

Rådet er altså ikke helt grunnløst, men er det sant at det å gå raskt ned i vekt nødvendigvis er mer negativt for vekten på lang sikt? Det handler en ny studie som er publisert i The Lancet – Diabetes & Endocrinology om, nemlig hvorvidt tempoet på vekttapet avgjør vektøkningen opptil tre år etter endt intervensjon. I sammendraget skriver forfatterne:

Kaloriinntak og forventet vektnedgang: En myte for fall

Utallige bøker og artikler om slanking forteller at dersom du reduserer kaloriinntaket med X antall kalorier, vil du gå ned X kilo i vekt på X uker eller måneder. Slike utsagn finner man også i vitenskapelige artikler. Disse er basert på en tommelfingerregel om at ett kilo kroppsfett utgjør 7700 kalorier. Dersom man får et kaloriunderskudd på 500 kalorier per dag, vil man dermed gå ned ca. 1/2 kilo i uken, ifølge denne logikken (3500 kcal per uke/7700 kcal = 0,45 kilo).

På dinmat.no kan man for eksempel også lese at bare så mye som 20 kalorier ekstra om dagen kan utgjøre et helt kilo i løpet av et år. VGs Vektklubb.no kan videre fortelle at dersom man bytter ut så lite som ett glass vanlig cola med ett glass Pepsi Max, kan man gå ned 4,38 kilo på ett år.

Det er jo et veldig enkelt regnestykke som ofte gir spektakulære summer, og det får godt fram budskapet om at små endringer har stor betydning på sikt. Jeg har selv brukt lignende eksempler mange ganger, men det må jeg nok slutte med. Som jeg har skrevet om her tidligere, har beregninger basert på «500 kcal mindre pr. dag = 1/2 kilo ned i uken-regelen» noen innebygde brister (se Myter og fakta om fedme og En matematisk forklaring på vektendring). I førstnevnte innlegg skrev jeg f.eks.:

Ifølge «3500 kalorier pr 1/2 kilo»-regelen vil en person som forbruker 100 kalorier ekstra per dag gå ned 22,7 kg i løpet av 5 år. I virkeligheten vil han bare gå ned 4,5 kg, ettersom kroppen hele tiden justerer forbrenningen etterhvert som han går ned i vekt.

Jeg har alltid vært klar over at denne regelen ikke kan predikere vekttap over lengre tid (dvs. ett år eller mer), men nå har det gått opp for meg at den også er misvisende på kort sikt. Artikkelen Time to Correctly Predict the Amount of Weight Loss with Dieting av Diana M. Thomas og kollegaer, ble for noen dager siden publisert online på Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. Medforfatter er bl.a. Steven B. Heymsfield, som er en autoritet innen forskning på energibalanse og kroppssammensetning (jeg anbefaler forresten en annen artikkel han er medforfatter av: Why do obese patients not lose more weight when treated with low-calorie diets? A mechanistic perspective, som jeg også har omtalt tidligere). Artikkelen er for meg en definitiv avvisning av den gamle tommelfingerregelen.