Brød med D-vitamin – en god kilde?

Vi er godt inne i sesongen for å passe på å spise nok D-vitamin, fra tran, makrell i tomat og så videre. Én av høstens produktnyheter i dagligvarehandelen er denne nye bakemiksen for Familiebrød fra Møllerens:

Familiebrød

Det spesielle med dette brødet er at det er beriket med D-vitamin og inneholder dessuten mer kalsium enn vanlig brød. Rema 1000/Mesterbakeren har også hatt et D-vitaminberiket brød, men jeg vet ikke om det finnes lenger. Oppdatering: Mesterbakeren har fortsatt et slikt brød.

Ifølge næringsdeklarasjonen gir 100 g ferdig Familiebrød 3 mikrogram vitamin D. Anbefalt inntak av vitamin D for barn og voksne er 10 mikrogram, så for den som spiser en del brød kan dette være en god kilde (gjennomsnittlig dagsbehov er noe lavere: 7,5 mikrogram).

Men hvor mye påvirkes D-vitaminnivåene i blodet av D-vitaminer tilsatt i brød?

Continue reading «Brød med D-vitamin – en god kilde?»

Vitaminvann til ingen nytte

Trenger noen egentlig vann eller leskedrikker beriket med vitaminer? Med vitaminvann med navn som «Control», «Defence» (med bl.a. C-vitamin) og «Drive» (med vitamin B3, B5, B12, folsyre og koffein), kan man fort tolke at vitaminene forbedrer immunforsvaret, fokus osv.

«Drikkene gir et godt supplement av vitaminer, samtidig som de er gode tørsteslukkere» og «det skandinaviske, lure alternativet til brus, juice og still drinks», skriver produsenten. Ingen av disse påstandene er direkte feil, men er drikkene sunne bare fordi de ikke er like ille som brus? Og gir vannet næringsstoffer som folk faktisk trenger mer av?

Continue reading «Vitaminvann til ingen nytte»

Ingen bevis for at vitamintilskudd forebygger hjerte- og karsykdom

I USA alene brukes det minst 11,8 milliarder dollar på vitamin- og mineraltilskudd. Vitamin- og mineraltilskudd tas ikke bare for å forebygge mangelsykdommer, men også i tro på at det gir bedre generell helse og forebygging mot kroniske sykdommer.

Noen studier på celler og dyr viser at enkelte vitaminer og mineraler (inkludert antioksidanter) kan redusere inflammasjon og oksidativt stress (som skader celler og organer), som er markører for risiko for bl.a. hjerte- og karsykdom. På den måten kan det tenkes at ekstra vitaminer (hypotetisk sett!) kan være gunstig.

Men at noe er biologisk plausibelt er ikke nok til å anbefale folk å ta kosttilskudd. Det er forskjell på det som skjer i et reagensrør og det som skjer i en menneskekropp (for å parafrasere Bjelakovic og Gluud). Derfor trengs det kliniske studier.

I 2003 konkluderte U.S. Preventive Services Task Force (USPSTF) med at det ikke fantes nok evidens for å hverken til- eller fraråde bruk av A-, C- eller E-vitamin, multivitaminer med folsyre eller antioksidanttilskudd for å forebygge hjerte- og karsykdom eller kreft. De fant imidlertid gode belegg for å fraråde bruk av betakarotentilskudd pga. økt risiko for lungekreft. En rekke systematiske kunnskapsoppsummeringer har kommet til samme konklusjon om ulike tilskudd de siste 10 årene, se f.eks.:

  1. Effects of beta-carotene supplements on cancer prevention: meta-analysis of randomized controlled trials.
  2. Selenium and Lung Cancer: A Systematic Review and Meta Analysis.
  3. Selenium and coronary heart disease: a meta-analysis.
  4. Systematic review: Vitamin D and calcium supplementation in prevention of cardiovascular events.
  5. Vitamin D supplementation and total mortality: a meta-analysis of randomized controlled trials.
  6. Systematic review: primary and secondary prevention of gastrointestinal cancers with antioxidant supplements.
  7. Antioxidant supplements for preventing gastrointestinal cancers.
  8. Antioxidant supplements for prevention of mortality in healthy participants and patients with various diseases.
  9. Antioxidants in the chemoprevention of colorectal cancer and colorectal adenomas in the general population: a systematic review and meta-analysis.
  10. Selenium supplementation for the primary prevention of cardiovascular disease.
  11. Effects of vitamin treatment or supplements with purported antioxidant properties on skin cancer prevention: a meta-analysis of randomized controlled trials.
  12. Effect of supplemental vitamin E for the prevention and treatment of cardiovascular disease.
  13. Efficacy of vitamin and antioxidant supplements in prevention of cardiovascular disease: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials.
  14. The role of vitamin E (tocopherol) supplementation in the prevention of stroke. A meta-analysis of 13 randomised controlled trials.

Denne uken ble en oppdatert analyse av USPSTFs rapport fra 2003 publisert i Annals of Internal Medicine. Den inkluderte forskning publisert fra 2005 til januar 2013. De inkluderte studiene var randomiserte kontrollerte studier av høy eller ganske høy kvalitet som testet vitamin- og mineraltilskudd eller multivitaminer for primærforebygging av hjerte- og karsykdom i den generelle voksne befolkning (dvs. personer som ikke tidligere hadde hatt hjerte- og karsykdommer eller andre kroniske sykdommer, eller kjente mangler på næringsstoffer).

Totalt 26 studier ble inkludert. Continue reading «Ingen bevis for at vitamintilskudd forebygger hjerte- og karsykdom»

Frukt og grønt er fortsatt næringsrikt

Til stadighet hører jeg påstander om at «jorda i dag er så næringsfattig at det nesten ikke er næringsstoffer igjen i frukt og grønnsaker». Denne påstanden brukes ofte som et argument for at vi bør ta kosttilskudd. I henhold til de offisielle kostholdsrådene er imidlertid kosttilskudd stort sett unødvendig (unntatt for sårbare grupper), fordi et typisk kosthold gir nok næringsstoffer.

Dette argumentet har faktisk eksistert i hvert fall siden landbruket ble modernisert tidlig på 1900-tallet (se boken «Paradox of Plenty: A social history of eating in modern America» av Harvey Levenstein). Det har begynt å bli en inngrodd oppfatning som mange tar som en selvfølge, uten å stille spørsmål. Men stemmer det?

(Jeg har tidligere skrevet om forskjeller i næringsinnhold mellom økologiske og konvensjonelle matvarer – noe du kan lese her).

Continue reading «Frukt og grønt er fortsatt næringsrikt»

Vitamin D: Ingen effekt mot øvre luftveisinfeksjoner

Under svineinfluensaepidemien i 2009-10 var det mange som påsto at det å ta store doser vitamin D var et bedre og tryggere alternativ til vaksine mot influensa. Søker man på «D-vitamin og influensa» eller «forkjølelse» på Google får man opp tusenvis av entusiastiske sider om at vitamin D er forebyggende. Er det sant?

Det finnes få kontrollerte, kliniske studier som har testet ut effekten av vitamin D mot influensa eller forkjølelse (som begge går under begrepet «øvre luftveisinfeksjoner«) hos den generelle befolkningen. Men én studie ble publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) i dag. Denne studien fant at månedlige doser med 2500 µg vitamin D ikke reduserte forekomsten av øvre luftveisinfeksjoner blant friske voksne.  Continue reading «Vitamin D: Ingen effekt mot øvre luftveisinfeksjoner»

Forsmak på nye ernæringsanbefalinger!

I disse dager arrangeres den tiende nordiske ernæringskonferansen på Island. Et av høydepunktene med konferansen er presentasjonen av de nye nordiske ernæringsanbefalingene (siste utgave ble utgitt i 2004), som ble presentert i dag. Denne gir først og fremst anbefalinger om næringsstoffer, og må altså ikke forveksles med de nye kostholdsrådene som Helsedirektoratet ga ut i fjor.

Heldigvis for oss som ikke kunne være på konferansen, ble noen smakebiter også røpet på Norden.org i dag. Der fremheves det at de nye anbefalingene vektlegger kostholdet som helhet, dvs. kostholdsmønster og matvaregrupper, i tillegg til at de gir anbefalinger om spesifikke næringsstoffer. Noe av endringene siden 2004 er et økt anbefalt inntak av vitamin D (opp fra 7,5 til 10 mikrogram hos voksne; fra 10 til 20 mikrogram hos eldre over 75 år), selen (opp fra 40 til 50 mikrogram hos kvinner; fra 50 til 60 mikrogram hos menn), og muligens jod for gravide og ammende.

Det vil ikke bli satt spesifikke anbefalinger for totalt inntak av karbohydrat og fett – det vil derimot bli lagt mer vekt på type fett og karbohydrater. De påpeker imidlertid at det ikke finnes spesifikke fordeler ved et fettinntak som overstiger 30-35 % av energiinntaket, og at et fettinntak under 25 % ikke er å anbefale.

I praksis vil de nye næringsstoffanbefalingene samsvare godt med Helsedirektoratets kostråd:

I praktiken innebär NNR att en kosthållning med ett rikligt intag av fiberrika livsmedel från växtriket (till exempel mörkgröna bladgrönsaker, kål och lök, bönor och ärter, rotfrukter, frukter och bär, nötter, spannmål med fullkorn), med ett frekvent intag av fisk och skaldjur samt vegetabiliska oljor, och i vilken mjölkprodukter med en låg fetthalt främst används och intaget av salt (NaCl) begränsas, är förknippad med en lägre risk för de flesta kostrelaterade kroniska sjukdomar.

Tabellen under er en matvarebasert oppsummering av rådene (hentet fra kapittel 1 av utkastet):

Kostholdsråd, NNR 2012

Anbefalingene er fortsatt under utarbeiding, men vil utgis i løpet av 2012.

Oppdatering: Helsedirektoratets pressemelding er nå publisert her

Vitaminer «styrker» ikke immunforsvaret

Ifølge Folkehelseinstituttet ble 2,7 % av dem som gikk til lege i uke 9 diagnostisert med ”influensaliknende sykdom”, og influensatilfellene ligger nå på «et forholdsvis høyt nivå». På denne tiden av året er det derfor mange som ønsker å «styrke immunforsvaret», ved hjelp av kostholdet og/eller kosttilskudd.

Mangel på næringsstoffer gjør en helt klart mer utsatt for infeksjoner, men blir immunforsvaret til friske og velernærte enda bedre hvis man tar vitaminstilskudd? Eller hjelper det kanskje å spise og drikke vitaminberikede produkter som f.eks. vitamin-vann (som visstnok skal «gi immunforsvaret støtte«)?

Continue reading «Vitaminer «styrker» ikke immunforsvaret»