Nesten hele verden spiser for usunt

For to uker siden ble den årlige rapporten Utviklingen i norsk kosthold lagt frem av Helsedirektoratet. Rapporten bruker blant annet matforsyningsstatistikk fra NILF (nå NIBIO), Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser (sist utført i 2012) og MMIs «Norske spisefakta»-undersøkelse for å si noe om status i befolkningens kosthold.

Bildet endrer seg ikke mye fra år til år, men det er alltid interessant å se på trendkurvene. Den gledelige økningen i frukt- og grønnsaksforbruket fortsatte i 2014 (hhv. 1 og 6 % økning fra 2013), og andelen som sier at de spiser grønnsaker sjeldent har falt mye sammenliknet med for 10 år siden.

Bildet er fra presentasjonen i Helsedirektoratet 5. november

Kjøttforbruket øker også stadig (men gikk ned 2 prosent fra 2013).

Kjøttforbruk t.o.m. 2014.

Merk at disse figurene viser forbruk på engrosnivå, og er ikke et presist mål på det som blir spist. Det er med andre ord utviklingen som er verdt å merke seg, ikke de absolutte mengdene.

Det har blitt noe mindre tilsatt sukker i kostholdet de siste årene, men salget av sjokolade og godteri har ikke gått samme vei. Nedgangen kommer altså som et resultat av mindre brusdrikking.

Som om de ikke var høye nok, inkluderer omsetningstallene for sjokolade og sukkervarer ikke grensehandel.

Kostholdstrender på godt og vondt

Noen av trendene går altså i riktig retning, andre ikke. En studie publisert i The Lancet Global Health tidligere i år viste at kostholdet i de fleste land har blitt litt bedre siden 1990, men samtidig har det også blitt mer usunt.

«Consumption of healthy items improved, while consumption of unhealthy items worsened across the world«, skriver Imamura og medarbeidere i sammendraget. Det økte forbruket av sunne matvarer har med andre ord ikke klart å ta igjen forbruket av de usunne.

Et variert kosthold er ikke alltid det sunneste

«Spis variert», «Spis litt av alt» eller «Alt med måte» er veletablerte kostholdsråd og leveregler som uttrykkes av både myndigheter og matindustri. Jeg lever selv etter prinsippet «litt av alt fremfor alt eller ingenting», og nyter det meste i små eller moderate mengder.

Men forstår alle hva «variasjon» og «balanse» egentlig handler om? Blir folk sunnere av å spise variert? En ny studie i PLoS One viser at det ikke er så enkelt. Blant ca. 5000 amerikanere var større variasjon i kostholdet faktisk knyttet til et mindre sunt kosthold. «Variasjon» er med andre ord ikke alltid synonymt med sunnhet.

I studien Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis (MESA) svarte menn og kvinner med ulike etniske bakgrunner på et matvarespørreskjema som kartla deres typiske kosthold over det siste året. På bakgrunn av dette ble tre ulike aspekter ved «variasjon» i kostholdet estimert:

1. Antall matvarer som ble spist per uke, fra 0 til 120
2. Jevn fordeling av matvarer (proporsjonen av en matvare av det totale kaloriinntaket og av det totale antall matvarer; for eksempel om man spiser 20 eller 40 matvarer innenfor et x antall kalorier), fra 0 til 1.
3. Ulikhet mellom matvarer (matvarer med forskjellige egenskaper for helsa; dvs. om man spiser mange ulike matvarer med like egenskaper eller mange ulike matvarer med ulike egenskaper), fra 0 til 1.

Deltakerne spiste i gjennomsnitt 32 matvarer per uke (det varierte fra 3-89) og skåret 0,91 på jevnhet og 0,71 for ulikhet. Antall matvarer korrelerte med jevnhet, mens høyere ulikhet korrelerte med mindre antall matvarer og mindre jevnhet.

Det «gode» kolesterolet – kvalitet fremfor kvantitet

En ny studie i Annals of Internal Medicine fikk nylig flere medier til å skrive at å drikke alkohol er bra for hjertet for pasienter med diabetes type 2. I en randomisert studie ble avholdspersoner bedt om å drikke ett glass vann eller vin til middag daglig i to år, i tillegg til å følge et middelhavskosthold. De som drakk rødvin fikk signifikant høyere nivåer av HDL-kolesterol («det gode kolesterolet») i blodet enn de som drakk vann (0,05 mmol/l høyere). På grunn av dette og et noe lavere fastende blodsukker ble effekten av å drikke vin altså tolket som hjertevennlig.

For over tre år siden skrev jeg et innlegg her om det såkalt «gode» HDL-kolesterolet, og satte spørsmålstegn ved at det skulle være så gunstig å øke HDL-kolesterolnivåene. Da hadde en ny studie vist at genvarianter som påvirker HDL-kolesterolet ikke var forbundet med risiko for hjerteinfarkt, noe som indikerer at HDL-kolesterol som sådan ikke spiller en kausal rolle, i motsetning til LDL-kolesterol, selv om lavt HDL-kolesterol er en markør for høyere risiko.

Siden den gang har skepsisen til at økninger i HDL-kolesterolnivået i seg selv er gunstig økt. Eli Lilly & Co. kunngjorde 12. oktober at de hadde stanset en stor klinisk studie («ACCELERATE») av legemiddelet evacetrapib  tidligere enn planlagt fordi det var åpenbart at det ikke ga positive resultater. Evacetrapib hører til gruppen CETP-hemmere, som bidrar til å øke HDL-kolesterolet. Hensikten med ACCELERATE-studien var å se om dette reduserte kardiovaskulær død eller hjerteinfarkt, hjerneslag, revaskulariserende behandling (f.eks. koronar bypass) eller innleggelser pga. angina blant 12 000 pasienter.

Tidligere har to andre CETP-hemmere heller ikke vist seg å senke risikoen for hjerte- og karsykdom.