Dette spiser nordmenn for lite og for mye av

Et usunt kosthold er en stor risikofaktor for tidlig død og sykdom i hele verden. Av en rekke ulike kostholdsfaktorer bidro følgende til flest dødsfall i Norge i 2016 (i synkende rekkefølge):

1. For lite nøtter og frø
2. For lite fullkorn
3. For lite grønnsaker
4. For mye salt
5. For lite frukt
6. For lite omega-3 fra sjømat
7. For mye bearbeidet kjøtt
8. For lite fiber
9. For lite belgvekster
10. For lite melk
11. For lite kalsium
12. For lite flerumettet fett (omega-6)
13. For mye rødt kjøtt
14. For mye transfett
15. For mye sukkerholdig drikke

Rapportene fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet (Global Burden of Disease), som nå omfatter 195 land i verden, har stor betydning for folkehelsearbeidet. Som jeg har nevnt tidligere gir det «alt» man trenger å vite om sykdom, død og risikofaktorer globalt og i de ulike landene. En egen rapport om sykdomsbyrden i Norge er publisert av Folkehelseinstituttet tidligere i år. Dette forteller mye om hvor skoen trykker, og om hvilke tiltak som bør prioriteres.

Slankereklamer stemmer dårlig med virkeligheten

Svært mange sier at de prøver å få en slankere kropp; i 2015 rapporterte 35 prosent av de spurte i en SIFO-undersøkelse å ha prøvd en form for slankediett i løpet av de siste 12 månedene. Hvor mange som lykkes er umulig å vite, men mange prøver igjen og igjen, og overvektratene ser ikke ut til å bli reversert med det første.

Ifølge reklamene er det tydeligvis en enkel sak å gå ned i vekt, så lenge man bare velger DEN dietten. Før- og etter-bilder og vitnesbyrd («testimonier») om store vekttap, fra vanlige eller kjente mennesker brukes, brukes for å vekke troverdighet. Men en ny studie viser at vekttapet som rapporteres i slike vitnesbyrd overhodet ikke samsvarer med det som er vist i randomiserte kontrollerte studier av kommersielle dietter.

Kostholdsdrama med feilslått fett-fokus

Det har gått fire måneder siden mine kollegaer i Nasjonalt råd for ernæring og jeg publiserte rapporten Kostråd om fett: En oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Basert på en gjennomgang av litteratur fra 2010 til 2016, fant vi at det fortsatt er faglig støtte for den rådende konklusjonen (fra 2011) om at utskifting av mettet fett med (fler-)umettet fett bidrar til å redusere risikoen for å hjerte- og karsykdom.

Selv om vi hadde jobbet med dette i nesten to år, hadde vi ingen forventning om at saken var avgjort for all fremtid. Tvert imot etterlyste vi flere grundige gjennomganger og nye studier, ettersom mye av forskningen som er publisert ikke er helt relevante for dagens kostråd.

Ingen steder i rapporten skriver vi at mettet fett er livsfarlig og må unngås for en hver pris. Det sier heller ikke kostrådene. Vi ville betone at matvarer som har mye mettet fett ikke bør fortrenge andre gunstige matvarer og komponenter i kostholdet, men også at et kosthold med veldig lite mettet fett kan i praksis være både sunt og usunt, avhengig av hva man spiser i stedet. Dette ser imidlertid ut til å ha blitt «lost in translation» i medias omtale om en fersk kostholdsstudie i The Lancet.