Boktips: «Drop Dead Healthy» av A. J. Jacobs

A. J. Jacobs er en ambisiøs forfatter. Boken The Know-It-All fra 2004 handler om hvordan han leste igjennom alle de 32 bindene av Encyclopaedia Britannica for å bli «verdens smarteste mann». I The Year of Living Biblically fra 2007 prøver han å følge Bibelens leveregler helt bokstavelig, fra «Elsk din neste» til «Ikke rak skjegget» (omtalt i Dagbladet her).

Drop Dead Healthy: One Man’s Humble Quest for Bodily Perfection kom ut i år, og i den tar han kampen om å bli perfekt enda et skritt videre. Her prøver han å bli intet mindre enn verdens sunneste mann! Som 41-åring innser han at han ikke lenger bare kan ta helsa for gitt. Han er i ferd med å forderve. Han er tynn, men har en mage som gjør at han ligner en pytonslange som har svelget en geit. For å bli maksimalt sunn må han 1) leve lenge, 2) være fri fra sykdom og smerte, og 3) oppnå en følelse av emosjonelt og fysisk velvære.

På forhånd har han laget en 53 sider lang liste over ting han bør gjøre for å bli verdens sunneste, bl.a.:

  1. Spise grønne bladgrønnsaker,
  2. Gjøre 40 minutter aerob trening hver dag
  3. Meditere flere ganger i uken
  4. Se på baseball (det senker blodtrykket ifølge én studie),
  5. Ta en høneblund (bra for hjernen og hjertet),
  6. Nynne (det forebygger bihulebetennelse),
  7. Vinne en Oscar (studier viser at Oscarvinnere lever tre år lenger enn de som ikke vinner),
  8. Holde leiligheten på 17 ºC, for å forbrenne flere kalorier,
  9. Kjøpe en Erica-plante i krukke (den filtrerer skitten luft),
  10. Løfte vekter til utmattelse,
  11. Bli en kvinne fra Okinawa, osv….

Han bestemmer seg for å starte med magen. Han prøver raw food, steinalderdietten, til og med fastekurer. Men selv om han prøver mye rart, er han også bestemt på at han ikke vil falle for pseudovitenskap. Han gransker derfor alltid forskningen nøye, og rådfører seg med medisinske eksperter. På veggen har han hengt et sitat av astronomen og skeptikeren Carl Sagan, som han bruker som motto:

«What is called for is an exquisite balance between two conflicting needs: the most skeptical scrutiny of all hypotheses that are served up to us and at the same time a great openness to new ideas.»

Selv om han unngår kvakksalveriet (som hans kjære tante ofte prøver å prakke på ham), har han fortsatt en barnslig nysgjerrighet gjennom hele boken.

Det fine med boken er at den ikke bare underholder, man lærer også veldig mye av den. Han går igjennom så å si alle aspekter ved kroppen og helsa, fra latteren til synet, og man oppdager nye sider av seg selv man aldri har tenkt på før. Samtidig er det heller ikke en bok man får helseangst av, selv ikke når han skriver om bakterier og hygiene (les et utdrag i artikkelen «Germ Porn, Hand-Washing, and the Hygiene Hypothesis«). Men han lærte også at man kan bli for sunn …

Bakerst i boken gir han noen tips om hvordan spise mindre. Her er fire tips for normale mennesker:

  1. Bruk små tallerkener.
  2. Praktiser «chewdaism» (tygg 15-20 ganger per munnfull).
  3. Slå av TV’en. Vi spiser opptil 71 prosent mer når vi ser på TV.
  4. Legg ned gaffelen mellom hver bit.

Og seks tips for de besatte:

  1. Ta med deg din egen bitte-lille gaffel hvor enn du går, eller enda bedre: Spisepinner.
  2. Pakk tørrvarer (som kjeks, godteri og tørket frukt) inn i små porsjonsposer med glidelås.
  3. Skriv en sjekk på 100 dollar til Ku Klux Klan, eller en annen like ekkel gruppe. Gjør så en avtale med deg selv eller en venn: Hvis du spiser enda en Ho Ho (en kake), må du sende dem sjekken.
  4. Se på deg selv. Forskning viser at vi spiser mindre når vi spiser foran speilet.
  5. Respekter den eldre deg. Lag et digitalt bilde av deg som gammel (f.eks. hourface.com), ha det i lommeboka slik at du husker å spise for ditt fremtidige jeg.
  6. Spis et eple, en bolle med suppe med cayennepepper, to glass vann eller en håndfull nøtter. Alle har vært vist å dempe appetitten.

Her er et intervju med Jacobs om boken, fra mitt favoritt-radioprogram Q:

Jeg er i Morgenbladet!

I denne ukens utgave av Morgenbladet finner dere et essay av undertegnede. Det handler (selvsagt) om tøv og pseudovitenskap i kostholdsbransjen. Jeg skriver litt om bl.a. om vitaminer, antioksidanter, supermat og villedende helsepåstander.

Det hadde jo vært veldig hyggelig om dere faktisk kjøpte avisen, men artikkelen er også lagt ut i sin helhet her:

http://morgenbladet.no/ideer/2012/ikke_trakk_i_salaten

«Superbær» mot kreft?

I det siste har det vært endel snakk om såkalt «supermat» i mediene, i forbindelse med at Eivind Hellstrøm gikk løs på det i «Hellstrøm rydder opp». Jeg skal ikke si så mye om supermaten akkurat nå, men den som kjenner meg litt vet sikkert hva jeg mener om den saken. For å gjøre en lang historie kort: Det finnes ingen supermat – det finnes gode og dårlige kosthold. 

I et tilsvar til VG den 5. september (ikke på nett) sa Sara Chako, som har skrevet boken «Supermat», at det spesielle med supermat at det inneholder «eksepsjonelt store mengder næringsstoffer og helsebringende plantekjemikalier». Det er mulig hun har rett. Men betyr det «eksepsjonelt» høye næringsinnholdet nødvendigvis at supermaten er sunnere enn «vanlig», sunn og næringsrik mat? Er gojibær virkelig mer supert for helsa enn bringebær, bare fordi de har mer antioksidanter og kommer fra Kina?

Fortsett å lese ««Superbær» mot kreft?»