Måned: desember 2011

Tim Minchin: White Wine In The Sun

Som jeg skrev i innlegget om julens mattradisjoner er samværet med familien det viktigste med jula for 70 prosent av befolkningen. Dette er langt viktigere for folk enn for eksempel det religiøse og materielle (altså stikk i strid med det «Snåsamannen» påstår i dagens Dagbladet).

Her er en vakker julesang av Tim Minchin som handler nettopp om hva som gir jula mening. Tror de fleste har godt av å høre den!

Bare hør på dette:

I’m not expecting big presents.
The old combinations of socks, jocks and chocolates is just fine by me.
‘Cause I’ll be seing my dad,
my brother, my sisters, my grand and my mom
They’ll be drinking white wine in the sun…

Julens mattradisjoner

Er julemattradisjonene i ferd med å forfalle? Hvor mange spiser egentlig Grandiosa til jul? Og hvor norske er egentlig julemattradisjonene, og er de så gamle som en skulle tro? 

I 2008 skrev jeg en skoleoppgave om julemat i anledning et emne vi hadde om matkultur. Dette er en stort sett uredigert versjon av denne. Det begynner altså å bli noen år siden jeg skrev den, men mesteparten er nok like gjeldende i dag. Fortsett å lese «Julens mattradisjoner»

«Julebord» på danskebåten…

Denne uken har jeg ikke fått tid til å skrive nye innlegg til bloggen. Julestria har visst rammet meg også, og jeg har særlig endel skolearbeid å få ferdig før jeg tar ferie.

Men noe minneverdig (i matveien, om ikke annet) har jeg da å skrive om. Torsdag tok jeg og kjæresten en tur t/r Oslo – Frederikshavn med Stena Saga. Ingen av oss er noen danskebåt-personer, men tok dette som et velfortjent julebord.

God mat fikk vi ihvertfall på turen. I stedet for buffet, valgte vi heller å bestille en treretters à la carte-meny laget av selveste Arne Brimi. Den besto kun av tradisjonelle, nordiske sesongråvarer: Smørstekt sopp servert på rugbrød til forrett, ytrefilet av hjort med råstetekte poteter til hovedrett, og krydderkokte pærer til dessert.

Jeg er en dårlig matfotograf, men prøvde likevel å dokumentere det:

Forrett: Smørstekt sopp, rugbrød med Snøfrisk, kålrot- og blomkålpuré, bacon og granskudd (!)

Hovedrett: Ytrefilet av hjort, viltsjy med rødvin, gulbete og svartrot (skorosonerrot).

Dessert: Krydderkokte pærer med Snøfriskkrem

Det ble selvsagt også handlet altfor mye godteri og snacks (gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør!)…

På Føtex

I Frederikshavn gikk vi innom supermarkedet Føtex (minner litt om Obs eller ICA Maxi i utvalg og størrelse).Vi har ikke plass til å hamstre for mye, men det var gøy bare å kikke. Jeg la særlig merke til det store utvalget av Nøkkelhullsmerkede varer, og det innenfor nesten alle kategorier (fra fullkorns sjokoladeboller til kalkunbacon).

Og det er jo alltid gøy å finne ting som ikke finnes i Norge – som f.eks. Dumle med pepperkakesmak!

Oppdatering: Prøvde ovennevnte kalkunbacon til søndagsfrokosten. Stekte det som vanlig i ovn, på bakepapir, i ca 18 min. Lot det deretter ligge noen sekunder i tørkepapir. Ble ikke like sprøtt som vanlig bacon, men bedre enn man skulle tro om noe med bare 6 prosent fett!

Jommen sa jeg smør…

I begynnelsen var det bare komisk, men nå begynner alt hysteriet om smørmangelen i landet å bli kvalmende. Er «smørkrisa» virkelig den største faren for riket sikkerhet for tida? Det høres mer ut som et luksusproblem, spør du meg…

Jeg syns Egon Holstad treffer spikeren på hodet når han i avisa Nordlys kaller oss «Verdens dummeste land». For det virker som mange nå har mistet både en god del virkelighetssans og moral. Holstad skriver:

Det største matrelaterte problemet i verdens rikeste land er ikke mangelen på matvarer, men den vanvittige overfloden, og det enorme berget av mat vi kaster. Suppler det med et økende overvektsproblem i befolkningen, som et stort antall mennesker nå prøver å løse ved å spise enorme mengder egg & bacon, og du har ei tegning av en verden som er i ferd med å bli drivende ko-ko.

Bare det å snakke om matmangel her til lands er så vulgært og perspektivløst at det er til å bli dårlig av. I verdens rikeste land er vi så rike at matvarekjedene krangler om kundenes gunst ved å selge ribbe så billig at folk kjøper det og bruker det til hundefôr. Og samtidig sitter stortingsrepresentanter på riksdekkende radio og hytter med nevene og hyler og bærer seg fordi vi påståelig ikke klarer å brødfø oss.

Les hele her – nå: http://www.nordlys.no/nyheter/article5840103.ece

Vitamin D- og kalsiumtilskudd: Ingen effekt på dødelighet, hjertesykdom eller kreft

Fra Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, publisert online 23. november 2011:

5292 personer fra 70 år og oppover deltok i en randomisert, placebo-kontrollert studie hvor de enten fikk daglige tilskudd av vitamin D3 (800 IU), kalsium (1000 mg), begge deler, eller placebo.

Tre år etter studien startet, var det ingen signifikante forskjeller i dødelighet, hjertesykdom eller forekomst av kreft mellom de som tok vitamin D og/eller kalsium og de som fikk placebo.

Les sammendraget her (hele artikkelen krever abonnement/betaling): http://jcem.endojournals.org/content/early/2011/11/17/jc.2011-1309

En systematisk gjennomgang av 50 kliniske studier på vitamin D og dødelighet blant eldre, publisert i juni, fant en 6 % lavere dødelighet av vitamin D3. For å forebygge ett dødsfall, måtte 161 personer ta D-vitamintilskudd i to år.

Ukens lesestoff, uke 49

86 % av matreklame for barn er for produkter med mye mettet fett, sukker og salt (i USA)

Ny studie publisert i Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 5. desember:

Objective To examine trends in children’s exposure to food-related advertising on television by age, product category, and company.

Design Nutritional content analysis using television ratings data for 2003, 2005, 2007, and 2009 for children.

Setting Annual age-specific television ratings data captured children’s exposure to broadcast network, cable network, syndicated, and spot television food advertising from all (except Spanish-language) programming.

Participants Children aged 2 to 5 and 6 to 11 years.

Main Exposure Television ratings.

Main Outcome Measures Children’s exposure to food-related advertising on television with nutritional assessments for food and beverage products for grams of saturated fat, sugar, and fiber and milligrams of sodium.

Results Children aged 2 to 5 and 6 to 11 years saw, respectively, on average, 10.9 and 12.7 food-related television advertisements daily in 2009, down 17.8% and 6.9% from 2003. Exposure to food and beverage products high in saturated fat, sugar, or sodium fell 37.9% and 27.7% but fast-food advertising exposure increased by 21.1% and 30.8% among 2- to 5- and 6- to 11-year-olds, respectively, between 2003 and 2009. In 2009, 86% of ads seen by children were for products high in saturated fat, sugar, or sodium, down from 94% in 2003.

Conclusions Exposure to unhealthy food and beverage product advertisements has fallen, whereas exposure to fast-food ads increased from 2003 to 2009. By 2009, there was not a substantial improvement in the nutritional content of food and beverage advertisements that continued to be advertised and viewed on television by US children.

Les hele studien her (gratis): http://archpedi.ama-assn.org/cgi/content/full/165/12/1078

♦ ♦ ♦ ♦

Infografikk om verdens matforbruk

Hvor mange kalorier er tilgjengelig per innbygger i ulike deler av verden? Hvor stor del av inntekten brukes på mat? Sjekk denne infografikken: http://www.foodservicewarehouse.com/calorie-viz!

♦ ♦ ♦ ♦

«Sterke bevis» for at fedme hos barn kan forebygges

Strategies to promote healthy eating and physical activity in schools and other settings are effective in preventing childhood obesity, says an updated Cochrane Collaboration review released this week.

The publication is an update of a 2001 review that reached more equivocal conclusions when last updated in 2005. It includes 55 studies of interventions targeting children up to age 18 years, with most involving children aged 6 to 12 years.

The review’s lead author, Professor Elizabeth Waters, the Jack Brockhoff chair of child public health at the University of Melbourne, told the BMJ that the most effective interventions sought to change social and physical environments and norms, rather than just individual behaviour.

These included policies for healthy eating and physical activity in schools and early childcare settings, support for teachers and other staff to do health promotion, and support from parents and at home for children to eat better, move more, and spend less time looking at screens.

Les mer her: Childhood obesity can be prevented, says Cochrane

Hele studien kan leses her (gratis): Interventions for preventing obesity in children (07.12.2011)

♦ ♦ ♦ ♦

Kunnskapsløst forskningsstoff

Sjøpungen lever sitt voksne liv stillesittende på havbunnen. Der sitter det lille dyret med gapende munn, fortærer sin egen hjerne og tar ukritisk imot alt annet det får i matveien. Ikke helt ulikt journalister, mener Bjørn Vassnes.

Les mer her: http://www.journalisten.no/node/36383

 

Hypotesen om karbohydrater og fedme: En kritisk granskning

Er karbohydrater, særlig raffinerte karbohydrater, årsaken til fedmeepidemien? Er insulin et «fetende» hormon? Har alle fedmeforskere tatt feil?

Følgende artikkel er skrevet av dr. Stephan Guyenet, og ble opprinnelig publisert på hans blogg Whole Health Source 11. august 2011. Han tar her for seg noen sentrale påstander fremsatt av journalist Gary Taubes, en av de mest populære foregangsmennene i lavkarbo-miljøet, i bøkene Good Calories, Bad Calories (2007) og Why We Get Fat (2010). I disse bøkene forklarer han den økte forekomsten av fedme med at folk begynte å spise mindre fett enn før, og at karbohydrater derfor har skylda for fedmeepidemien – ikke kaloribalansen. Videre argumenterer han for at mekanismen bak dette er at karbohydrater fører til høye insulinnivåer etter et måltid, at høyt insulin bidrar til lagring av fett, med fedme som resultat på lang sikt. Skal man tro Taubes, tar alle verdens kostholdsforskere feil, mens han selvsagt har rett.

Taubes var ikke den første som kom med slike ideer (samme forklaringsmodell brukes av bl.a. Fedon Lindberg og Sofie Hexeberg), men det er få som har popularisert dem i så stor utstrekning som ham. Som dr. Guyenet her forklarer, har imidlertid denne hypotesen vært testet gjentatte ganger og vist seg å ikke holde stikk med empirien. (Guyenet er forøvrig heller ingen tilhenger av fettfattige dietter!)

Teksten er oversatt til norsk av meg, med velvillig tillatelse fra dr. Guyenet.

Fortsett å lese «Hypotesen om karbohydrater og fedme: En kritisk granskning»

Kreft: Hvor mye kan forebygges?

En ny britisk rapport om hvor mye av kreftforekomsten som kan forklares med livsstilsfaktorer, ble i går publisert som et vedlegg i British Journal of Cancer (åpen tilgang). Med livsstilsfaktorer menes her årsaker til kreft som er mulig å unngå, og som er praktisk mulig å forebygge, ved hjelp av individuelle eller samfunnsmessige tiltak.

Rapporten finner at omtrent 134,000 nye britiske krefttilfeller i 2010, eller 43 prosent,  skyldes slike unngåelige faktorer – først og fremst tobakk, deretter fedme, høyt alkoholforbruk og noen kostholdsfaktorer.  

Andelen av krefttilfeller som kan tilskrives kosthold er tallfestet i egne artikler, for frukt og grønnsaker, kjøtt, fiber og salt

Nesten 5 prosent av alle krefttilfeller var knyttet til lavt inntak av frukt og grønnsaker. For kreft i munnhule og svelg, spiserør og strupehode, kunne hhv. 56, 46 og 45 prosent tilskrives lavt inntak av frukt og grønnsaker. Omtrent 9 prosent av lungekrefttilfellene kunne tilskrives lavt inntak av frukt, noe som utgjør 3567 tilfeller.  

Kjøttinntak (rødt og bearbeidet kjøtt) forklarte 3,5 og 1,9 prosent av alle krefttilfeller blant hhv. menn og kvinner, men 21 prosent av alle tilfeller av tykktarms- og endetarmskreft.  

Omtrent 12,2 prosent av tykktarms- og endetarmskrefttilfellene, eller 1,5 prosent av alle typer kreft i 2010 skyldtes et lavt inntak av kostfiber (under 23 gram/dag).

Høyt saltinntak (over 6 gram/dag) forklarte rundt 24 prosent av magekrefttilfellene.

Dr Harpal Kumar ved Cancer Research UK sier i en pressemelding:

“We know that cancer risk can be affected by family history and getting older, but these figures show that we can take positive steps to help reduce our risk of the disease. Stopping smoking, eating a balanced diet, cutting down on alcohol and maintaining a healthy weight could be New Year’s resolutions that help save more lives in future.”

Cancer Research UK har laget denne oppsummerende grafen: