Jeg skal i morgen overvære konferansen Meeteat: Kostholdskonferansen 2011 i Oslo. Tema for konferansen er de nye nasjonale kostholdsrådene som ble utgitt av Helsedirektoratet tidligere i år. Programmet ser interessant ut, så forhåpentligvis blir det noe å rapportere om her på bloggen!
Konferansen arrangeres av bl.a. Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund og Opplysningskontoret for egg og kjøtt (matprat.no), så mye av programmet handler ikke uventet om rådene om å begrense kjøttforbruket…
For et par dager siden dukket det opp et spørsmål på Skepsis’ diskusjonsforum i forbindelse med bloggen min. Der skrev medlemmet «Futhark»:
Umiddelbart ble jeg litt nysgjerrig på faget «samfunnsernæring», som på en måte hørtes litt diffust ut. Dette fordi ernæring er høyst personlig.
Så rent konkret lurer jeg på hvilke sammenhenger mellom ernæring, samfunn og helse man studerer/analyserer? Er det noen «større sammenhenger» man studerer enn allerede vedtatte sannheter om godt kosthold, fysisk aktivitet osv.? Eller blir disse «større sammenhengene» forsket på av andre fag, f.eks medisin?
Jeg syns dette var et godt spørsmål, og siden det kanskje er flere der ute som lurer på hva samfunnsernæring går ut på, legger jeg også ut svaret mitt her (noe mer utbrodert). Her drøfter jeg også hva ernæring og samfunn har med hverandre å gjøre… Fortsett å lese «Hva er samfunnsernæring? Er god ernæring et personlig ansvar?»
Tidsskriftet The Lancet publiserte for noen dager siden en artikkelserie om fedme.
This four-part Series critically examines what we know about the global obesity pandemic: its drivers, its economic and health burden, the physiology behind weight control and maintenance, and what science tells us about the kind of actions that are needed to change our obesogenic environment and reverse the current tsunami of risk factors for chronic diseases in future generations.
The first paper looks at the global drivers of the epidemic; the second paper analyses obesity trends in the USA and UK, and their impact on prevalence of diseases and healthcare spending. The third paper introduces a new web-based bodyweight simulation model, that incorporates metabolic adaptations that occur with decreasing bodyweight; and the final paper assesses the interventions needed to halt and reverse the epidemic. Its authors conclude that the changes needed are likely to require many sustained interventions at several levels, but that national governments should take the lead.
Alle ligger fritt tilgjengelig her: http://www.thelancet.com/series/obesity
På høyre side av siden finner du også en morsom «vektsimulator», hvor du bl.a. kan estimere hvor mange kalorier du må spise for å vedlikeholde vekta ved å legge inn opplysninger om vekt, høyde og aktivitetsnivå (den finnes også her). Denne kalkulatoren er basert på en av artiklene i serien, Quantification of the effect of energy imbalance on bodyweight.
I forrige uke kom jeg over en ny kostholdsstudie som nettopp ble publisert i det medisinske tidsskriftet Journal of The American Medical Association (JAMA), og har nå fått lest gjennom det hele. Siden JAMA er et av de mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskriftene i verden er det alltid gøy å lese artiklene de publiserer om ernæring. Dette er ikke et tidsskrift som aksepterer hva som helst.
Ut ifra medias omtale av studien er det likevel tydelig at mange har misforstått hva den egentlig viser. Ifølge media antyder denne studien at dagens etablerte kostholdsråd for å forebygge hjerte- og karsykdom er feil. Er det egentlig en riktig konklusjon? Fortsett å lese «Kolesterolsenkende diett»
Kosttilskudd er populære, men unødvendige for de aller fleste. Mange tar dem som en «forsikring» mot mangel på næringsstoffer (noe som forekommer svært sjeldent), eller i troen på at kosttilskudd kan kompensere for et usunt/ensidig kosthold. Siden de inneholder «naturlige» stoffer, tenker mange at det ihvertfall ikke kan skade. Men det som er naturlig er ikke nødvendigvis trygt eller nyttig.
I motsetning til legemidler, stilles det ikke krav om dokumentasjon for at et kosttilskudd er trygge eller i det hele tatt virker før de slippes ut for salg. Vi forbrukere kan heller ikke være helt sikre på at produktene faktisk inneholder det som står på emballasjen. Dosene kan være mye lavere eller mye høyere – det er opp til produsentene å sørge for kvaliteten. Det finnes mange eksempler på at kosttilskudd har vært kontaminert (forurenset) med giftige stoffer, deriblant tungmetaller som bly og kvikksølv (se f.eks. Pernille Nylehns bloggartikler om kosttilskuddet SuperGreens).
Dagens nettutgave av The New York Times har en artikkel om et annet problem: Legemidler maskert som kosttilskudd.
Fortsett å lese «Legemidler maskert som kosttilskudd»
Siden denne bloggen i stor grad vil handle om dårlig ernæringsforskning og annet nonsens, tenkte jeg det var passende å legge ut noen tips om hvordan du selv kan gjenkjenne tvilsomme kostholdsråd.
Endelig fikk jeg tatt meg sammen for å skrive det første offisielle innlegget på min nye blogg! Dette skriver jeg samme dag som jeg har levert inn prosjektbeskrivelsen for masteroppgaven min (som handler om pseudovitenskap i ernæring), og jeg tenkte dette var en passende anledning til å starte.
Jeg er masterstudent i samfunnsernæring, og vil på denne bloggen skrive om interessant ernæringsrelatert forskning, vitenskap generelt og om kritisk tenkning. Blant temaene som skal tas opp er myter og pseudovitenskapelige helsepåstander, men også ernæringspolitikk og generelt matstoff.
Til tross for økt vitenskapelig kunnskap om ernæring og helse tiltrekkes mange av tvilsomme, pseudovitenskapelige kostholdsoppfatninger (for eksempel blodtypedietten, megavitaminkurer, ”detox”-kurer, osv) som er basert mer på følelser og ”magisk tenkning” fremfor vitenskap og fornuft. Målet mitt er derfor å bidra til økt allmenndannelse om kosthold og helse.
Skepsis er helt sentralt i den vitenskapelige metode. Min grunnholdning er at skepsis er noe positivt og konstruktiv, og at leting etter kunnskap krever kritisk tenkning. Skepsis er en prosess hvor det å kontinuerlig betvile og utfordre antagelser og påstander, også sine egne meninger, er fundamentalt. En skeptiker tar ingenting for gitt, men er åpen for å forkaste sine gamle ideer på bakgrunn av gode bevis eller argumenter.
Det er ekstra viktig å tenke kritisk om kosthold, siden «alle» har en mening om hva som er rett og galt, og siden det er svært mange ulike aktører på markedet som oversvømmer oss med betenkelig kostholdsinformasjon. Som med alle andre vitenskapelige aktiviteter, er ernæring et fagfelt med få absolutte sannheter og mye usikkerhet. Men det betyr ikke at hvem som helst står fritt til å synse og spre råd om hva som helst!
Min «kostholdsfilosofi» er at sammenhengen mellom mat og helse er kompleks, og at den må ses må ses i en helhetlig kontekst av et kostholdsmønster med balanse, variasjon og moderasjon.
Forhåpentligvis kommer jeg til å skrive et nytt innlegg minst én gang per uke. Kommenter gjerne, og kom gjerne med forslag til saker jeg kan ta opp.
(PS: Jeg skriver også sporadiske (!) innlegg på bloggen til foreningen Skepsis, bl.a. om kosttilskudd, villedende helsepåstander og økologisk mat.)
Sunn Skepsis 