Jule- og nyttårsfeiringen kan være en påkjenning for kroppen. Man ser faktisk at hjerteinfarkt, hjertesvikt og dødelighet av hjerte- og karsykdommer topper seg nettopp rundt julaften og nyttårsaften. Noe av dette har blitt tilskrevet «Feriehjerte-syndromet«, som inkluderer hjerterytmeforstyrrelser, særlig høy puls og hjerteflimmer knyttet til kombinasjonen av blant annet stress, kulde, høyt alkoholinntak og store måltider.
Det har visstnok lenge eksistert en tro på at man blir snill av å spise pepperkaker, spesielt i Sverige. Det er fortsatt noen som mener dette, blant annet på grunn av krydderet. Men stemmer de teoretiske antakelsene?
Nå som jula er vel overstått (forhåpentligvis også for deg), går vi inn i den store slankesesongen hvor all nytelsen i desember skal forbrennes.
Men et populært ordtak sier jo: «Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul!» Enkelte krediterer den ekstremt matglade Rolv Wesenlund for sitatet, men helsemyndighetene har også sagt det samme. Helseminister Høie sa nylig det samme i forbindelse med fysisk aktivitet og de fleste tar nå dette for gitt. Men er det sant, eller er det bare ønsketenking?
Det er sant at en må spise veldig mye for å legge på seg selv bare ett kilo kroppsfett på en uke. De som hevder å legge på seg tre kilo av én julemiddag smører nok altfor tykt på. Det er også sant at en kort periode med mer mat enn normalt fint kan «utlignes» med litt mindre mat den påfølgende perioden, slik at vekta holder seg stabil over tid.
Men jula feires ikke lenger bare i én uke fra 24. desember, men i en hel måned eller mer. Det er mer enn nok tid til at kostholdet får konsekvenser.
På årets siste dag rekker jeg å tilby fire nye lesetips.
2015 har vært et år som først og fremst har gått fort, men som også har gitt mange fine opplevelser både privat og faglig; kjøp av leilighet, mye reising (inkl. to store, internasjonale konferanser som jeg har skrevet om her og her) og mange små og store prosjekter. Lista over gjøremål i 2016 begynner allerede å bli lang, så det er bare å henge i!
Jeg kan ingenting om matstyling, men jeg fikk i hvert fall laget et juletre til jul!
Jeg har tidligere skrevet om mulige mattrender i 2016. Ted Kyle skriver i bloggen ConscienHealth om ti trender og store hendelser innen ernæring som vil prege 2016. Aktivitetsmålere/fitness-trackere vil bli mer populært, nye, offisielle amerikanske kostholdsråd vil komme i januar og økt interesse for plantebasert kosthold er noen av prediksjonene.
Interessant nok ser han også en klar tendens til at folk er mer opptatt av helse enn dietter. Dette har blant annet fått Weight Watchers til å skifte fokus.
It doesn’t seem to be slowing down. But I hold out hope for 2016. Because there seems to be more people criticizing celebrities, from Dr. Oz to Gwyneth. Look how people responded to the vagina steam. I’m hopeful that we’ll have a science-informed counterbalance to the celebrity noise. But I can almost guarantee there will be a new celebrity health trend in 2016. I can almost guarantee it won’t work, and I can be pretty sure it will still be popular.
Jeg har vært et julemenneske så lenge jeg kan huske, som vist i dette 26 år gamle bildet:
Meg som 3-åring i nissedrakt
I British Medical Journals julenummer skriver danske nevrologer at de har funnet evidens for julestemningssentere i hjernen. Ved hjelp av hjernescanning fant de områder i hjernen som ble aktivert av julebilder hos personer som hadde positive assosiasjoner til jula. «There is a “Christmas spirit network” in the human brain comprising several cortical areas», konkluderer forskerne.
Fra Hougaard et al.
De som feiret jul hadde signifikant høyere aktivitet i blant annet hjerneområder som er forbundet med spiritualitet og deling av følelser med andre mennesker.
Collectively, these cortical areas possibly constitute the neuronal correlate of the Christmas spirit in the human brain.
Forfatterne erkjenner at studien kunne ha vært utført bedre – kanskje områdene i hjernen ble mer aktivert bare fordi julebildene inneholdt mer rødt? – men de valgte ikke å gjøre det for å bevare julefreden …
Julenissen har et lite helsefremmende arbeidsmiljø, skriver to forskere i Journal of Occupational Medicine and Toxicology. Han er for eksempel utsatt for flere transportrelaterte farer, slik som alkoholinntak og mangel på sikkerhetsbelte og airbag i sleden.
Videre er han en skiftarbeider som må jobbe mye overtid i perioder, noe som kan være negativt for både kosthold og røykevaner. Nissens inntak av melk og cookies er trolig høyere enn anbefalt. Han lider dessuten sannsynligvis mye av jet lag, som en følge av å reise gjennom alle jordens tidssoner på én kveld.
Forskerne er også bekymret for hans mentale helse, hans høye alder og muligens dårlig ergonomi på arbeidsplassen.
“Holiday weight gain” er et begrep for vektøkningen i perioden mellom Thanksgiving og nyttår i USA. Dette er en periode hvor mye kaloririk festmat er tilgjengelig, og aktivitetsnivået har også en tendens til å falle. Noen studier har vist at mesteparten av den årlige vektøkningen (hos amerikanere) skjer i korte tidsperioder, slik som helger og ferier, ikke jevnt gjennom hele året. En liten svensk studie fra 1992 fant også at folk gikk opp rundt ½ kilo i juleferien.
En ny studie har sett nærmere på hvilke livsstilsfaktorer som er forbundet med vektøkning i ferien, og hvorvidt fysisk aktivitet spiller en rolle. Forventningen var at personer som var lite aktive ville legge på seg mer fra november til januar sammenliknet med personer som var fysisk aktive (dvs. de som hadde minst 150 minutter fysisk aktivitet med middels intensitet per uke).
Som jeg skrev i innlegget om julens mattradisjoner er samværet med familien det viktigste med jula for 70 prosent av befolkningen. Dette er langt viktigere for folk enn for eksempel det religiøse og materielle (altså stikk i strid med det «Snåsamannen» påstår i dagens Dagbladet).
Her er en vakker julesang av Tim Minchin som handler nettopp om hva som gir jula mening. Tror de fleste har godt av å høre den!
Bare hør på dette:
I’m not expecting big presents.
The old combinations of socks, jocks and chocolates is just fine by me.
‘Cause I’ll be seing my dad,
my brother, my sisters, my grand and my mom
They’ll be drinking white wine in the sun…
Er julemattradisjonene i ferd med å forfalle? Hvor mange spiser egentlig Grandiosa til jul? Og hvor norske er egentlig julemattradisjonene, og er de så gamle som en skulle tro?
I 2008 skrev jeg en skoleoppgave om julemat i anledning et emne vi hadde om matkultur. Dette er en stort sett uredigert versjon av denne. Det begynner altså å bli noen år siden jeg skrev den, men mesteparten er nok like gjeldende i dag. Fortsett å lese «Julens mattradisjoner»
Sunn Skepsis 