Forebygger pasta vektøkning?

Pasta, poteter og ris blitt et trehodet troll i manges øyne. Derfor er det kanskje ikke så rart at nyheten om at pastaspising var knyttet til lavere vekt i en ny studie ser ut til å ha sjokkert nærmest en hel verden.

Britiske Independent skriver: Pasta does not make you gain weight og «Pasta is not fattening and can reduce the likelihood of obesity, Italian scientists have found.» Italienere spiser ikke overraskende mest pasta i verden; voksne spiste i gjennomsnitt 50-60 gram pasta (tørr) om dagen i 2005-06, ifølge en kostholdsundersøkelse.

Sophia Loren: – Everything you see, I owe to spaghetti.

I en analyse av to italienske studier – én fra Molise-regionen i Sør-Italia og én nasjonal undersøkelse – med ca. 23 000 voksne personer ble kroppsvekt og midje-hofte-omkrets målt samtidig som deltakerne rapporterte sitt eget kosthold. I den ene studien oppga deltakerne sitt typiske kosthold i løpet av det siste året, mens de i den andre ble intervjuet om hva de hadde spist det siste døgnet.

I begge studiene hadde de som spiste mest pasta høyere BMI. De med fedme spiste faktisk signifikant mer pasta enn både de normalvektige og de overvektige, dog bare 2-3 gram mer. Men da dette ble justert for underestimert kaloriinntak, ble sammenhengen motsatt: de med høyest pastainntak hadde lavere BMI. I studien fra Molise hadde de som spiste mer pasta også lavere livvidde og liv-hofte-ratio, kontrollert for kroppsvekt.

Continue reading «Forebygger pasta vektøkning?»

Spis mer fett, forbrenn mer fett?

Det er lite tvil om at lavkarbodietter «virker» – i slankingens historie ser det faktisk som om lavkarbo har vært «normen» for å gå ned i vekt i flere hundre år. Spørsmålet er om de virker slik tilhengerne og selgerne av dem påstår.

I denne bloggens spede begynnelse oversatte og publiserte jeg en artikkel av nevrobiolog og fedmeforsker Stephan Guyenet,’ som tok for seg påståtte forbindelser mellom karbohydrater og fedme: Hypotesen om karbohydrater og fedme: En kritisk granskning.

En av de vanligste påstandene har vært at karbohydrater er fedmefremmende ettersom de stimulerer utskillelse av insulin, som er en viktig del av reguleringen av fettlagringen (insulin har for øvrig mange andre funksjoner, men konstant høye insulinnivåer i blodet er unektelig skadelig). Som Gueyenet skrev i den nevnte artikkelen:

Insulin hemmer frigjøringen av fett ut av fettcellene (via hormon-sensitiv lipase), og øker transporteringen av fett inn i cellene (via lipoprotein lipase), og dette er kjernen i Taubes’ grunnleggende argument for ideen om at insulin fører til fettlagring.

Dette skulle angivelig være forklaringen på hvorfor mange lykkes med å slanke seg under lavkarbodietter; så lenge man spiste lite karbohydrater og mye fett (som ikke stimulerer insulin i seg selv) ville man forbrenne mer fett. Noen påsto til og med at man kunne spise så mange kalorier man ville så lenge man holdt insulinnivåene nede.

Det er riktig at kroppen forbrenner en større andel fett når den har lite tilgang på karbohydrater, men resulterer det i en metabolsk fordelEn oversiktsartikkel fra 2005 (som jeg skrev om her) avviste denne påstanden – som også verserte på 1970-tallet – ved å vise til at endringer av kostens karbohydratinnhold ikke påvirker energiforbruket signifikant:

Endringer i 24-timers energiforbruk ved endret karbohydratinntak
Endringer i 24-timers energiforbruk ved redusert karbohydratinntak – fra Schoeller & Buchholz, 2005.

Se også: Vektnedgang uavhengig av kalorier? og Vektnedgang uavhengig av kalorier? Del 2.

Det som ifølge forskerne skal være den mest kontrollerte og direkte testen av denne hypotesen ble publisert i Cell Metabolism i går.

Presisjonen er en klar styrke i studien, men studien involverte bare 19 personer som fulgte hver diett i bare seks dager.

(19 personer er ikke mange, men dette var en såkalt crossover-studie, hvor de samme pasientene fulgte hver diett i tilfeldig rekkefølge. Dette reduserer behovet for antall deltakere.)

På begge dietter spiste deltakerne 30 % færre kalorier enn dagsbehovet, og byttet på å kutte ned på fettet og karbohydratene. Hovedresultatet var at tapet av kroppsfett var 68 prosent høyere etter den fettreduserte dietten enn etter den karbohydratreduserte – hhv. 89 og 53 gram per dag i snitt. Dette til tross for (?) at lavkarbo-dietten klart reduserte insulinutskillelsen og økte den relative fettforbrenningen i cellene.

Derav tittelen på studien: «Calorie for Calorie, Dietary Fat Restriction Results in More Body Fat Loss than Carbohydrate Restriction in People with Obesity»

Continue reading «Spis mer fett, forbrenn mer fett?»

Glykemisk indeks – mindre viktig enn antatt?

Rett før jul ble det publisert en ny studie i Journal of the American Medical Association som har fått enkelte til å sette spørsmålstegn ved betydningen av kostholdets glykemiske indeks (GI) for utviklingen av metabolsk syndrom og risiko for hjerte- og karsykdom. Forskerne konkluderte med at glykemisk indeks innenfor et generelt sunt kostholdsmønster kanskje ikke forbedrer insulinresistens eller andre risikofaktorer . «Questioning the Idea of Good Carbs, Bad Carbs», skrev New York Times om studien. I en kommentar til studien i JAMA skrev også fedme- og diabetesforsker Robert H. Eckel at glykemisk indeks nå ser ut til å være mindre viktig enn mange har antatt.

Studien er god, og fortjener så absolutt oppmerksomhet. Men er den nok til å kassere hele GI-konseptet, slik som Eckel foreslår?

Hva er viktigst, karbohydrater eller GI?

Hensikten med OmniCarb-studien var å se om det å redusere inntaket av karbohydrater og/eller kostholdets GI hadde gunstige effekter på kardiovaskulære risikofaktorer. Det har vært undersøkt før, men de fleste tidligere kontrollerte studier av GI har vært små og kortvarige. Ville en lavglykemisk diett være bedre enn en høyglykemisk diett med like mye karbohydrater? Eller ville det å redusere karbohydratinntaket være gunstig, uavhengig av GI?

Continue reading «Glykemisk indeks – mindre viktig enn antatt?»

Mangelfullt og misvisende om mettet fett

En kildekritisk analyse av artikkelen «Bør vi spise mer mettet fett?» i tidsskriftet Sykepleien

Tidsskriftet Sykepleien hadde i nummer 9, 2012 en kronikk av lege og førstelektor ved Høgskulen i Stord/Haugesund Jan Helge Halleraker med tittelen Bør vi spise mer mettet fett? (1). Et foredrag av Halleraker om «Kost, helse og julefett fra 2011 har hittil blitt sett av over 13 000 på YouTube (2). Halleraker argumenterer for at «mettet fett i hovedsak synes å være sunt, og at inntaket kanskje til og med bør økes»

Utklipp fra artikkelen i Sykepleien
Utklipp fra artikkelen i Sykepleien

Halleraker har gått igjennom mye forskning, men etter å ha gått nøye gjennom artikkelen har jeg en mistanke om at han har vært selektiv i valg av referanser. Jeg skal her gå igjennom Hallerakers argumenter for hvorfor vi angivelig bør spise mer mettet fett, og jeg  vil særlig se på holdbarheten til kildene hans. Til slutt skal jeg drøfte noen mulige konsekvenser av Hallerakers oppfordring, men det er ikke min mening om mettet fett som er det viktige her.

Når det gjelder forholdet mellom karbohydrater vs. fett og fedme, anbefaler jeg å lese min tidligere bloggpost Karbohydrathypotesen om fedme: En kritisk granskning.

Continue reading «Mangelfullt og misvisende om mettet fett»

Er brød fetende?

Nesten en av tre nordmenn sier de spiser mindre brødmat nå enn før, og nesten 70 prosent av disse gjør det pga. sunnhet og slanking (Opplysningskontoret for brød og korn, 2011). Ifølge mange motedietter og slankeguruer, bør man unngå brød fullstendig om man vil unngå å gå opp i vekt (men deres spesialbrød er selvsagt tillatt!). Det høres ut som en krevende og dyster instruks, men nå ser det ut til at det finnes gode nyheter for oss brødspisere. En ny gjennomgang av forskningen på brødinntak og vekt, fant nemlig ikke belegg for at brød i seg selv bidrar til vektøkning. Et kostholdsmønster som inneholder grovt brød/fullkornsbrød ser til og med ut til å forebygge vektøkning.

Continue reading «Er brød fetende?»

Karbohydratrik frokost mot vektøkning

Det kanskje største problemet for folk som skal ned i vekt er å unngå å gå opp igjen, siden kroppen selv ”motvirker” en langvarig vektnedgang (se innlegget  Varig vekttap – hva virker best?). Kroppen forsøker å kompensere for vektnedgangen ved å redusere energiforbruket og gi oss økt sultfølelse eller ”sug” etter spesielle typer mat.

Hvorvidt sammensetningen av makronæringsstoffene i kostholdet (dvs. protein, karbohydrater og fett) spiller en rolle, er mye diskutert. Protein er det mest mettende makronæringsstoffet, men det har også vært vist at karbohydrater kombinert med protein gir ytterligere økt metthet. Fett gir derimot ofte en lav metthetsfølelse, siden fett er energitett (har mange kalorier i forhold til volum), og mye tyder på at overvektige personer får en lavere metthetsfølelse av fett/energitett mat.

I en ny israelsk studie skulle det testes om makronæringsstoffenes fordeling i et måltid påvirket appetitten til overvektige personer etter en slankekur. I tillegg til deltakernes subjektive appetitt ble dessuten nivåene av hormonet ghrelin målt, et hormon som øker appetitten og matinntaket.

Continue reading «Karbohydratrik frokost mot vektøkning»

Tap av kroppsfett og magefett: Kalorier viktigst

Nøyaktig to uker etter mitt forrige innlegg om at kaloriinntaket alene (ikke karbohydrater eller fett) forklarer lagringen av kroppsfett når man overspiser, la American Journal of Clinical Nutrition ut en ny studie av ulike dietters påvirkning av tap kroppsfett, magefett og fett rundt organene («visceralt fett») når man slanker seg. (Begge studier er forøvrig ledet av George A. Bray ved Pennington Biomedical Research Center i Louisiana.)

Continue reading «Tap av kroppsfett og magefett: Kalorier viktigst»