Ernæring i 2016, tvilsomme råd og juleforskning: Ukens lesetips

På årets siste dag rekker jeg å tilby fire nye lesetips.

2015 har vært et år som først og fremst har gått fort, men som også har gitt mange fine opplevelser både privat og faglig; kjøp av leilighet, mye reising (inkl. to store, internasjonale konferanser som jeg har skrevet om her og her) og mange små og store prosjekter.  Lista over gjøremål i 2016 begynner allerede å bli lang, så det er bare å henge i!

Jeg kan ingenting om matstyling, men jeg fikk i hvert fall laget et juletre til jul!

1. ConscienHealth, 30/12/2015: Nytt på ernæringsfronten i 2016

Jeg har tidligere skrevet om mulige mattrender i 2016. Ted Kyle skriver i bloggen ConscienHealth om ti trender og store hendelser innen ernæring som vil prege 2016. Aktivitetsmålere/fitness-trackere vil bli mer populært, nye, offisielle amerikanske kostholdsråd vil komme i januar og økt interesse for plantebasert kosthold er noen av prediksjonene.

Interessant nok ser han også en klar tendens til at folk er mer opptatt av helse enn dietter. Dette har blant annet fått Weight Watchers til å skifte fokus.

2. Salon.com 21/12/2015: Årets dårlige helseråd fra kjendiser

Professor Timothy Caulfield fra Canada, som tidligere i år utga boken “Is Gwyneth Paltrow Wrong About Everything?: How the Famous Sell Us Elixirs of Health, Beauty & Happiness” forteller om ubrukelige og farlige helseråd fra kjendiser som Gwyneth Paltrow, Kim Kardashian m.fl.

Caulfields spådommer om det nye året:

It doesn’t seem to be slowing down. But I hold out hope for 2016. Because there seems to be more people criticizing celebrities, from Dr. Oz to Gwyneth. Look how people responded to the vagina steam. I’m hopeful that we’ll have a science-informed counterbalance to the celebrity noise. But I can almost guarantee there will be a new celebrity health trend in 2016. I can almost guarantee it won’t work, and I can be pretty sure it will still be popular.

3. British Medical Journal, 16/12/2015: Julestemning i hjernen?

Jeg har vært et julemenneske så lenge jeg kan huske, som vist i dette 26 år gamle bildet:

Meg som 3-åring i nissedrakt

I British Medical Journals julenummer skriver danske nevrologer at de har funnet evidens for julestemningssentere i hjernen. Ved hjelp av hjernescanning fant de områder i hjernen som ble aktivert av julebilder hos personer som hadde positive assosiasjoner til jula. «There is a “Christmas spirit network” in the human brain comprising several cortical areas», konkluderer forskerne.

Fra Hougaard et al.

 

De som feiret jul hadde signifikant høyere aktivitet i blant annet hjerneområder som er forbundet med spiritualitet og deling av følelser med andre mennesker.

Collectively, these cortical areas possibly constitute the neuronal correlate of the Christmas spirit in the human brain.

Forfatterne erkjenner at studien kunne ha vært utført bedre – kanskje områdene i hjernen ble mer aktivert bare fordi julebildene inneholdt mer rødt? – men de valgte ikke å gjøre det for å bevare julefreden …

4. Journal of Occupational Medicine and Toxicology, 10/12/2015: Julenissens ugunstige arbeidsmiljø og helse

Julenissen har et lite helsefremmende arbeidsmiljø, skriver to forskere i Journal of Occupational Medicine and Toxicology. Han er for eksempel utsatt for flere transportrelaterte farer, slik som alkoholinntak og mangel på sikkerhetsbelte og airbag i sleden.

Videre er han en skiftarbeider som må jobbe mye overtid i perioder, noe som kan være negativt for både kosthold og røykevaner. Nissens inntak av melk og cookies er trolig høyere enn anbefalt. Han lider dessuten sannsynligvis mye av jet lag, som en følge av å reise gjennom alle jordens tidssoner på én kveld.

Forskerne er også bekymret for hans mentale helse, hans høye alder og muligens dårlig ergonomi på arbeidsplassen.

Søtstoffer, appetitt og vekt: omfattende kunnskapsoppsummering

Etter en måned med julekaker og julemarsipan er det mange som har et mål om å spise mindre sukker i det nye året. Nesten 80 prosent av befolkningen sier faktisk at de ønsker å spise lite sukker, ifølge MMI. Men hva man bør spise i stedet er det lett å bli rådvill om, med mange påstander både for og imot bruk av kunstige, kalorifrie søtningsstoffer.

Se også:

• Spiser du mer hvis du drikker lettbrus?
• Lite grunnlag for at lettbrus gir økt matlyst
• Lettbrus og helse: Kostholdsmønsteret er avgjørende

Et motargument mot kunstige søtstoffer er at de stimulerer appetitten mer enn sukker, og at de derfor paradoksalt nok kan bidra til vektøkning. Siden disse er kunstige, kanskje de «lurer» kroppen til å spise mer? Eller kanskje den intense søtsmaken gjør maten mer appetittvekkende?

En ny, stor kunnskapsoppsummering av forskning på søtstoffer og matinntak eller kroppsvekt hos både mennesker og dyr ble publisert i International Journal of Obesity i november. Forfatternes konklusjon er at søtstoffer i stedet for sukker ser ut til å redusere energiinntak og vekt hos barn og voksne.

Salat mer miljøskadelig enn bacon?

«Salat er verre for miljøet enn kjøtt!», eller «Vegetarkost er mer miljøskadelig enn bacon!» har mange nettaviser i inn- og utland skrevet de siste dagene. Nationen skriver for eksempel:

I en rapport fra forskere ved Carnegie Mellon University i USA kommer det nemlig fram at de amerikanske myndighetenes oppfordringer om å spise mer frukt, grønnsaker, melkeprodukter og sjømat er mer skadelige for miljøet fordi disse typene mat har nokså høye utslipp av klimagasser per kalori.

«Klimarealistene» konkluderer på sin side med at «Politikere, aktivistforskere og media må slutte å skremme befolkningen med klimabløffen.»

Men hvem er det egentlig som bløffer i denne saken?

Mattrender, kostholdsråd og elektrisk ernæring – Ukens lesetips

Her er noen nye leseverdige ernæringssaker jeg merket meg i uke 51, samt en spesiell «nyhet» fra desember 1912. Nå er juleferien her!!

Skummel adventskalender fra 1950-tallet (bilde tatt på Norsk Folkemuseum i fjor)

1. Nutrition Unplugged, 12/12/2015: Mattrender i 2016

Nå som et nytt år står for døren er det sesong for å spå hva som venter oss av nye mattrender. Siden alle medier har sine lister har journalist og dietetiker Janet Helm kompilert flere av prediksjonene for 2016. Kort oppsummert:

Real, less processed will continue to be a major theme.  2016 will be a continuation of “clean” — with even more food companies and restaurant chains making commitments to remove anything artificial.  Big issues: food waste, modernizing the supply chain, GMOs,  and sustainability.  Meal kits and food delivery will become mainstream.  All of this fueled by the growing food + technology connection.  Food halls , foodservice in retail outlets, vegetable-forward menus and chef-centric fast casual restaurants will also be big in 2016.

2. Nature, 16/12/2015: Vitenskapsmyter som nekter å dø

Nature tar for seg fem seiglivete myter om medisin og vitenskap:

• Screening for alle typer kreft redder liv
• Antioksidanter er gode, frie radikaler er farlige (se Overvurderte Antioksidanter)
• Mennesker har eksepsjonelt store hjerner
• Folk lærer best av spesifikke læringsmåter
• Jordas befolkning vokser eksponentielt (den vokser faktisk halvparten så raskt som før 1965)

De har også spurt forskere om hvilke myter som er de mest irriterende:

• Vaksiner gir autisme
• Vi vet hvordan paracetamol virker
• Hjernen er løsrevet fra immunforsvaret (en påstand jeg aldri har hørt før)
• Homøopati virker

3. Politico, 17/12/2015: En by på slanker’n

Hvordan gjør man innbyggerne i en av USAs feteste byer sunnere og slankere, når byen er bygget for biler og hvor én av seks lever under fattigdomsgrensen?

Befolkningen i Oklahoma City klarte i løpet av fire år å gå ned nesten en halv million kilo, med en engasjert borgermester i spissen.

4. U.S. News 21/12/2015: Ekspertise og kostråd

Den amerikanske kongress vil ha en granskning av prosessen bak de nye amerikanske kostrådene. Selv om de ikke er forskere, tviler de på (eller liker ikke) rådene, særlig de som angår bærekraft og miljø. David Katz kommenterer saken og mener dette er motivert av alt annet enn hensyn til vitenskapen. Han forklarer godt hvorfor det kan se ut som eksperter er uenige om alt:

… experts are distressingly good at seeming to disagree even when they agree. Partly, this is because of how we frame our questions, often in the form of either/or choices. Partly, this is because of how experts are programmed to reply.

Man skal ikke stole blindt på «konsensus», men man skal heller ikke stole på noen bare fordi de avviker fra konsensus. Og det er ikke slik at den som innleder en setning med «Jeg er ingen forsker, men …» kan påberope seg å ha svaret, skriver Katz.

5. Vox, 15/12/2015: Kostholdsråd fra utlandet

Apropos kostholdsråd …

Helsedirektoratet opererer med 11 kostholdsråd til befolkningen (og ett råd om fysisk aktivitet samt ett råd om å bruke Nøkkelhullet når du handler). Mange har sikkert lært om kostpyramider eller kostsirkler i skolen. Norge er selvsagt ikke det eneste landet i verden med nasjonale kostråd, og Vox.com viser her noen av dem: The best and worst nutritional advice from around the world

Likhetene er mange, men de kulturelle tilpasningene er også tydelige. Den italienske kostpyramiden har for eksempel både biscotti, pasta og salami som egne matvarekategorier, mens den japanske vektlegger ris og nudler fremfor frukt og grønt.

Svenskenes kostråd trekkes frem som imponerende i sin enkelhet og samtidige korrekthet:

Disse rådene er de samme som i de nordiske næringsstoffanbefalingene.

Selv synes jeg Paraguay har en kreativ vri på kostpyramiden:

Fra arkivet:

6. New York Times, 04/12/1912: Elektrisitet erstatter mat?

I desember i 1912 rapporterte New York Times fra Paris om elektrisk indusert varme som en energikilde for mennesker:

That an electric current of 1,000 volts is equal in food value to a porterhouse steak with potato chips is the opinion of Prof. Bergonie, a Bordeaux scientist. Prof. Bergonie announced his theory early in the Fall, as already cabled to THE NEW YORK TIMES. Since then he has been carrying out experiments which fully bear out the theory that food can be replaced by electricity.

To-tre ampere med 1000-2500 volt ville forsyne kroppen med 1000 kalorier i timen, kunne professoren fortelle.

Lavkarbo, risdiett og bullshit: Ukens lesetips

Her er fem leseverdige ernæringssaker jeg nylig har merket meg, samt en spesiell sak fra desember for 40 år siden.

Selvrapportering i kostholdsforskning – nyttig eller pseudovitenskap?

Mellom 2007 og 2010 ble 68 overvektige, nybakte mødre fra Gøteborg satt på 12-ukers kost- og/eller treningsintervensjoner for å gå ned i vekt, og deretter fulgt i 9 måneder. Dette var for å undersøke langtidseffekter av kosthold og trening på vektreduksjon. Kvinnene ble tilfeldig fordelt på 4 intervensjoner:

• Kontrollgruppe
• Kostholdsendringer
• Fysisk aktivitet
• Kostholdsendringer og fysisk aktivitet

Kvinnene fikk individuell rådgivning om de ulike intervensjonene, og veide seg selv tre ganger i uken. Kostholdsintervensjonen gikk ut på å redusere kaloriinntaket med 500 kalorier per dag, og følge et kosthold i tråd med de nordiske næringsstoffanbefalingene (50-60 % energi fra karbohydrater, 30 % energi fra fett og 10-20 % energi fra protein).

For å rapportere kostholdet sitt underveis, registrerte deltakerne all mat og drikke de spiste i fire dager. Kvinnene som fulgte kostholdsrådene gikk ned i snitt 8 kilo på 12 uker.

Spiste mindre, men gikk ikke ned i vekt?

Treningsgruppen rapporterte etter ett år en reduksjon i kaloriinntaket på 870 kalorier per dag. Selv om treningsgruppen da rapporterte å spise ca. 1000 kalorier mindre enn de forbrente, gikk de mye mindre ned i vekt enn diettgruppen (bare 2,7 kilo i treningsgruppen, og de økte knapt nok i muskelmasse).

Kontrollgruppen rapporterte på sin side å ha redusert kaloriinntaket med i gjennomsnitt 286 kalorier per dag etter 12 uker, og med 332 kalorier etter 1 år. Allikevel gikk de ned bare 0,8 og 0,9 kilo.

Slik var endringene i det daglige kaloriinntaket (sammenliknet med starten av studien) og vektnedgangen i de respektive gruppene 1 år etter at studien startet:

• Kontrollgruppe – Kaloriinntak: -332 kalorier; vekt: -0,9 kg
• Diettgruppe – Kaloriinntak: -562 kalorier; vekt: -10 kg
• Treningsgruppe – Kaloriinntak: -870 kalorier; vekt: -2,7 kg
• Diett + treningsgruppe – Kaloriinntak: -858 kalorier; vekt: -7,3 kg

Dersom de to treningsgruppene faktisk reduserte kaloriinntaket så mye, hvorfor gikk de mindre ned i vekt enn diettgruppen? Teller ikke kalorier likevel? Følg med, jeg kommer tilbake til studien nedenfor. 

En av de viktigste årsakene til at kostholdsforskning er utfordrende å tolke, og ofte kan være forvirrende sett utenfra, er at det ikke finnes presise metoder for å fastslå hva og hvor mye folk spiser over lengre tid. Les mer blant annet her: Selvrapportert matinntak: Direkte bevis på underrapportering og Vektnedgang uavhengig av kalorier? Del 2.

Siden dette problemet er så grunnleggende, er det også noe alle som driver med eller kjenner godt til ernæringsvitenskap erkjenner. Enkelte kommentatorer har i senere tid gått så langt som å hevde at alle studier som er basert på selvrapportert matinntak er ugyldige og nærmest pseudovitenskapelige.

Et forsvar for selvrapporterte kostholdsdata

I en ny artikkel i Journal of Nutrition får disse kritikerne tilsvar fra 12 kostholdsepidemiologer (Subar og medarbeidere) som til slutt gir anbefalinger om bruk av selvrapporterte kostholdsundersøkelser: