Sa Hippokrates virkelig «La din mat være din medisin»?

I disse «post-faktuelle» tider snakkes det nå mye om «alternative fakta«. Jeg tenkte derfor det var passende å ta opp én velkjent, akseptert «sannhet», nemlig at legekunstens far Hippokrates (460-377 f.Kr.) forkynnet at mat var medisin. Continue reading «Sa Hippokrates virkelig «La din mat være din medisin»?»

Bare det man spiser mellom nyttår og jul som teller?

Nå som jula er vel overstått (forhåpentligvis også for deg), går vi inn i den store slankesesongen hvor all nytelsen i desember skal forbrennes.

Men et populært ordtak sier jo: «Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul!» Enkelte krediterer den ekstremt matglade Rolv Wesenlund for sitatet, men helsemyndighetene har også sagt det samme. Helseminister Høie sa nylig det samme i forbindelse med fysisk aktivitet og de fleste tar nå dette for gitt. Men er det sant, eller er det bare ønsketenking?

Det er sant at en må spise veldig mye for å legge på seg selv bare ett kilo kroppsfett på en uke. De som hevder å legge på seg tre kilo av én julemiddag smører nok altfor tykt på. Det er også sant at en kort periode med mer mat enn normalt fint kan «utlignes» med litt mindre mat den påfølgende perioden, slik at vekta holder seg stabil over tid.

Men jula feires ikke lenger bare i én uke fra 24. desember, men i en hel måned eller mer. Det er mer enn nok tid til at kostholdet får konsekvenser.

Continue reading «Bare det man spiser mellom nyttår og jul som teller?»

Slanking og myten om realistiske mål

Dagbladet hadde nylig (17. november) et stort oppslag om vektnedgang, hvor professor Jøran Hjelmesæth, som leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte:

– Det er en myte at man må gå langsomt ned i vekt. De som går mest ned de første 2-3 månedene er ofte de som klarer seg best på sikt.

For mange virker det kanskje som et kontroversielt utsagn, men det samme påsto jeg her i 2014.

Mange har nok fryktet at et raskt vekttap øker sjansen for å gå raskt opp igjen, siden det vanligvis tar tid å bygge gode vaner. Rask vektnedgang reduserer ikke sjansen for å gå opp i vekt igjen, noe de fleste jo gjør, men det ser ut til å føre til at det totale vekttapet over tid blir større.

Fordelene ved et langsomt vekttap ble også utpekt som «en myte» av flere eksperter i New England Journal of Medicine i 2013. En annen oppfatning de mente var en myte, er at en bør sette seg realistiske mål når man skal ned i vekt. Continue reading «Slanking og myten om realistiske mål»

Sukker, kostråd og konspirasjonsteorier

Sist helg kom Kjetil Rolness med en kronikk i Dagbladet, “Den store feite forskningsskandalen”, som tydeligvis ble populær i sosiale medier. Her hevdet han at ernæringseksperter og helsemyndighetenes kostråd ignorerer sukker, og at vi bare snakker om fett. I tillegg serverer han saftige utsagn som at vi har et «diettpoliti som har gjort et ukontrollert eksperiment på hele befolkningen over flere tiår» og at flere tusen dødsfall skyldes «statlige sunnhetsråd».

Jeg har prøvd å gi en realitetsorientering og satt Rolness’ historieløse utspill i en kontekst på bloggen til Nasjonalt råd for ernæring: Mange spiser for mye sukker, men er det kostholdsekspertenes skyld?

Se også professor Svein Olav Kolsets svar til Rolness i Dagbladet: Vår gode helse og ryktemakerne.

Rolness er for øvrig inspirert av en mye delt artikkel i The Guardian, The Sugar Conspiracy. Selv om artikkelen er en syntese av alle internettmyter om nyere ernæringshistorie som finnes, må du gjerne lese den, men ikke uten å lese disse kommentarene etterpå: Ancel Keys and the Seven Country Study: A Response to «The Sugar Conspiracy» (The Nutrition Wonk), RE: The Sugar Conspiracy (Nutrevolve) og Fats vs Carbs: Clarifying Conspiracies, Controversies, and Confusion.

Mattrender, kostholdsråd og elektrisk ernæring – Ukens lesetips

Her er noen nye leseverdige ernæringssaker jeg merket meg i uke 51, samt en spesiell «nyhet» fra desember 1912. Nå er juleferien her!!

Skummel adventskalender fra 1950-tallet (bilde tatt på Norsk Folkemuseum i fjor)
Skummel adventskalender fra 1950-tallet (bilde tatt på Norsk Folkemuseum i fjor)

1. Nutrition Unplugged, 12/12/2015: Mattrender i 2016

Nå som et nytt år står for døren er det sesong for å spå hva som venter oss av nye mattrender. Siden alle medier har sine lister har journalist og dietetiker Janet Helm kompilert flere av prediksjonene for 2016. Kort oppsummert:

Real, less processed will continue to be a major theme.  2016 will be a continuation of “clean” — with even more food companies and restaurant chains making commitments to remove anything artificial.  Big issues: food waste, modernizing the supply chain, GMOs,  and sustainability.  Meal kits and food delivery will become mainstream.  All of this fueled by the growing food + technology connection.  Food halls , foodservice in retail outlets, vegetable-forward menus and chef-centric fast casual restaurants will also be big in 2016.

2. Nature, 16/12/2015: Vitenskapsmyter som nekter å dø

Nature tar for seg fem seiglivete myter om medisin og vitenskap:

  • Screening for alle typer kreft redder liv
  • Antioksidanter er gode, frie radikaler er farlige (se Overvurderte Antioksidanter)
  • Mennesker har eksepsjonelt store hjerner
  • Folk lærer best av spesifikke læringsmåter
  • Jordas befolkning vokser eksponentielt (den vokser faktisk halvparten så raskt som før 1965)

De har også spurt forskere om hvilke myter som er de mest irriterende:

  • Vaksiner gir autisme
  • Vi vet hvordan paracetamol virker
  • Hjernen er løsrevet fra immunforsvaret (en påstand jeg aldri har hørt før)
  • Homøopati virker

3. Politico, 17/12/2015: En by på slanker’n

Hvordan gjør man innbyggerne i en av USAs feteste byer sunnere og slankere, når byen er bygget for biler og hvor én av seks lever under fattigdomsgrensen?

Befolkningen i Oklahoma City klarte i løpet av fire år å gå ned nesten en halv million kilo, med en engasjert borgermester i spissen.

4. U.S. News 21/12/2015: Ekspertise og kostråd

Den amerikanske kongress vil ha en granskning av prosessen bak de nye amerikanske kostrådene. Selv om de ikke er forskere, tviler de på (eller liker ikke) rådene, særlig de som angår bærekraft og miljø. David Katz kommenterer saken og mener dette er motivert av alt annet enn hensyn til vitenskapen. Han forklarer godt hvorfor det kan se ut som eksperter er uenige om alt:

… experts are distressingly good at seeming to disagree even when they agree. Partly, this is because of how we frame our questions, often in the form of either/or choices. Partly, this is because of how experts are programmed to reply.

Man skal ikke stole blindt på «konsensus», men man skal heller ikke stole på noen bare fordi de avviker fra konsensus. Og det er ikke slik at den som innleder en setning med «Jeg er ingen forsker, men …» kan påberope seg å ha svaret, skriver Katz.

5. Vox, 15/12/2015: Kostholdsråd fra utlandet

Apropos kostholdsråd …

Helsedirektoratet opererer med 11 kostholdsråd til befolkningen (og ett råd om fysisk aktivitet samt ett råd om å bruke Nøkkelhullet når du handler). Mange har sikkert lært om kostpyramider eller kostsirkler i skolen. Norge er selvsagt ikke det eneste landet i verden med nasjonale kostråd, og Vox.com viser her noen av dem: The best and worst nutritional advice from around the world

Likhetene er mange, men de kulturelle tilpasningene er også tydelige. Den italienske kostpyramiden har for eksempel både biscotti, pasta og salami som egne matvarekategorier, mens den japanske vektlegger ris og nudler fremfor frukt og grønt.

Svenskenes kostråd trekkes frem som imponerende i sin enkelhet og samtidige korrekthet:

Disse rådene er de samme som i de nordiske næringsstoffanbefalingene.

Selv synes jeg Paraguay har en kreativ vri på kostpyramiden:

Fra arkivet:

6. New York Times, 04/12/1912: Elektrisitet erstatter mat?

I desember i 1912 rapporterte New York Times fra Paris om elektrisk indusert varme som en energikilde for mennesker:

That an electric current of 1,000 volts is equal in food value to a porterhouse steak with potato chips is the opinion of Prof. Bergonie, a Bordeaux scientist. Prof. Bergonie announced his theory early in the Fall, as already cabled to THE NEW YORK TIMES. Since then he has been carrying out experiments which fully bear out the theory that food can be replaced by electricity.

To-tre ampere med 1000-2500 volt ville forsyne kroppen med 1000 kalorier i timen, kunne professoren fortelle.

Gjør ost franskmenn slanke og sunne? Del 2

Det franske paradoks

Jeg skrev nylig om en ny dansk studie av ost som ble tolket av både forskerne og media som et mulig svar på «det franske paradoks». Studien belyste blant annet noen mulige mekanismer for hva det er som gjør ost til mindre kolesteroløkende og aterogent enn smør, og ifølge VG og andre kunne dette forklare hvorfor franskmenn – som spiser mye ost – holder seg sunne og slanke.

Continue reading «Gjør ost franskmenn slanke og sunne? Del 2»

Raskt vekttap er ikke nødvendigvis verre

Det er en vanlig og akseptert oppfatning av at vektreduksjon bør skje sakte og gradvist fremfor raskt. Dette har imidlertid nylig blitt kalt en myte av en gruppe kostholdsforskere (se Myter og fakta om fedme og Fedme: Flere myter og halvsannheter).

Denne oppfatningen har flere opphav, men én ofte uttalt bekymring er at personer som går raskt ned i vekt raskere legger på seg igjen etter en endt slankekur. Vektoppgang etter vektreduksjon er en stor og krevende utfordring (se Varig vekttap – hva virker best?). At man mister mer muskelmasse når man går raskt ned i vekt er også et hyppig argument. Ettersom noen anser overvekt som et resultat av dårlige vaner, virker det også logisk at det må ta tid å endre disse vanene.

Mange anbefaler derfor et tempo på 1/2 kilo i uken for folk flest, maks 1 kilo, fordi dette angivelig vil øke sjansen for å oppnå et varig vekttap. En annen viktig grunn er at dette ikke krever et altfor drastisk kutt i matinntaket, noe som kan medføre mange komplikasjoner.

Hastverk er lastverk?

Rådet er altså ikke helt grunnløst, men er det sant at det å gå raskt ned i vekt nødvendigvis er mer negativt for vekten på lang sikt? Det handler en ny studie som er publisert i The Lancet – Diabetes & Endocrinology om, nemlig hvorvidt tempoet på vekttapet avgjør vektøkningen opptil tre år etter endt intervensjon. I sammendraget skriver forfatterne:

Continue reading «Raskt vekttap er ikke nødvendigvis verre»