Feilinformerte, men skråsikre vaksinemotstandere

Det er et kjent psykologisk fenomen at folk som tar feil ofte er overbevist om at de har rett og vet bedre enn andre. Dette er Dunning-Kruger-effekten, oppkalt etter psykologene David Dunning og Justin Kruger, som overforenklet betyr at personer som er veldig skråsikre om en sak faktisk er uvitende om sin egen uvitenhet. I tillegg underestimerer de andres kunnskap.

Også folk som kan minst og tror mest på myter om vaksiner og autisme, mener de selv vet bedre enn leger og forskere om saken. De har med andre ord en overdreven tiltro til sin egen kunnskap, viser en ny studie med den dekkende tittelen «Knowing less but presuming more» i Social Science & Medicine.

Selv om dette i hovedsak er en blogg om kosthold og helse, er det interessant å se på hva som forårsaker folks holdninger til flere helserelaterte spørsmål. Under halvparten av voksne amerikanere tror at forskere kjenner godt til effektene av MMR-vaksinen. Anti-vaksineholdninger har som kjent også spredt seg til Det hvite hus. Men hvorfor er store deler av befolkningen negative til vaksiner når det er bred vitenskapelig enighet om at de er trygge og viktige? Forskning tyder på at mangel på kunnskap, og feilinformasjon – fra bloggere, bøker, ukeblader, konspirasjonsteoretikere og kjendiser – spiller en stor rolle. Vaksineholdninger også forbundet med politisk ideologi, utdanning og religiøsitet, i alle fall blant amerikanere.

I den nye nevnte studie har Matthew Motta og medarbeidere spesifikt brukt linken mellom vaksiner og autisme (det er egentlig ingen sammenheng) som kasus for å undersøke hva som kjennetegner folk som tror eller mener det er en sammenheng mellom dem. De gjorde en spørreundersøkelse blant ca. 1300 personer i USA. Kunnskap om autisme ble målt ut fra både faktakunnskap og kunnskap om autisme-vaksine-linken. Det siste ble testet ved hjelp av spørsmålet «Kan vaksiner gitt til barn i ung alder gjøre dem autistiske?», med svaralternativer fra «definitivt» til «definitivt ikke». På en skala fra 0 til 1 var graden av faktakunnskap i gjennomsnitt 0,7, mens graden av vrangforestillinger om autisme og vaksiner var 0,4.

Deltakernes tiltro til sine meninger ble også undersøkt. Om lag en tredjedel hadde en overdreven tro på sin egen autisme-kunnskap: de mente at de visste minst like mye som leger og forskere. Rundt 40 prosent stolte for øvrig på ikke-eksperter, og syntes at ikke-eksperter bør spille en rolle i vaksinepolitikken.

Motta og medarbeidere fant så at de som selv mente at de visste mer enn eksperter faktisk hadde både lite faktakunnskap om autisme, og var mer feilinformerte om autisme og vaksiner. Disse var også mer tilbøyelige til å være negative til vaksiner.

Med andre ord: folk som feilaktig tror de vet bedre enn andre om vaksiner vet egentlig mindre, de støtter mindre opp om vaksinasjonspolitikken, og de støtter mer opp om ikke-eksperters (som venner og kjendiser) meninger.

At det var en direkte sammenheng mellom feilaktig kunnskap om vaksiner og autisme på den ene siden, og overdreven tiltro til egen kunnskap om temaet på den andre, er vist i grafen til høyre nedenfor; det vil si at jo mer feilinformerte respondentene var, jo høyere vurderte de sin egen kunnskap i forhold til leger og forskere. Høyere faktakunnskap var derimot forbundet med mindre grad av overdreven selvtillit (vist til venstre).

Hvorvidt resultatene kan overføres til andre helsespørsmål (for eksempel kostholdspolitikk?) er jeg usikker på, da vaksiner kanskje er et spesielt tema. Forfatterne av studien antyder likevel at denne Dunning-Kruger-effekten kan tenkes å påvirke folks holdninger til flere omdiskuterte helsepolitiske områder. Denne effekten kan uansett være en grunn til at det er vanskelig å motarbeide vrangforestillinger, ettersom de som har det tror de vet best.

Forfatterne av den nye studien påpeker også at anti-vaksineholdninger er knyttet til en mistro til medisinske eksperter. Dette kan blant annet skyldes at media ofte «balanserer» uttalelser om vaksiner fra fagfolk med motstridende uttalelser fra vaksinemotstandere uten legitimitet, som om begges meninger betyr like mye; en falsk balanse.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

Legg igjen en kommentar