Sunt og fritert? 

Hele internett er for øyeblikket opphetet fordi «Vitenskapen nå har bevist» at frityrstekte grønnsaker er bra for helsa. Det er iallefall det en pressemelding fra Universitetet i Granada og mange avisartikler prøver å overbevise oss om. Bakgrunnen er en studie, publisert i desember, som viste at grønnsaker og poteter som ble fritert eller stekt i extra virgin olivenolje fikk økt konsentrasjon av plantefenoler og antioksidanter sammenliknet med kokte.

Men dokumentasjonen på at «fritert mat er gunstig» er i beste fall halvstekt.

Studien er interessant ettersom den svarer på spørsmålet om varmebehandling av grønnsaker og olivenolje er negativt for innholdet av gunstige komponenter. At varmebehandling i seg selv ikke nødvendigvis er uheldig for antioksidantinnholdet i grønnsaker er hverken nytt eller kontroversielt.

Poteter, gresskar, tomater og auberginer fra Spania ble hakket opp og tilberedt i 10 minutter på fire ulike måter:

  • Fritert i extra virgin olivenolje ved 180 °C
  • Pannestekt i extra virgin olivenolje ved 80-100 °C
  • Kokt i vann
  • Kokt i vann og extra virgin olivenolje

Etter avkjøling ble konsentrasjonen av fenoler i ekstrakter av de respektive grønnsakene analysert og sammenliknet med rå grønnsaker.

Som forventet fikk de stekte grønnsakene et lavere vanninnhold og økt fettinnhold (f.eks. 3 og 13 % fett i hhv. pannestekte og frityrstekte poteter, mot 0,05 % i rå og kokte). Koking med vann og olje ga også et høyere fettinnhold. Følgelig økte også tørrstoffinnholdet i de stekte grønnsakene, mest i de frityrstekte.

 

Sunt? (foto: privat)
 
Det totale fenolinnholdet økte signifikant sammenliknet med rå grønnsaker etter frityrsteking, mens det ble signifikant lavere etter koking. Steking med olje bidro også med noen fenoler som ikke opprinnelig ble funnet i de rå grønnsakene. De frityrstekte grønnsakene hadde også høyere antioksidantkapasitet enn de andre, men koking økte også antioksidantkapasiteten litt i forhold til rå grønnsaker.

Antioksidanter og sunnhet

Men ikke ett sted i artikkelen står det noe om at de frityrstekte grønnsakene var «sunnere» enn de andre, noe som er forståelig. Dersom man med «sunnere» mener mer helsefremmende, må man se på mer enn antioksidantinnholdet og enkeltnæringsstoffer. Vitamininnhold ble ikke rapportert, ei heller innholdet av akrylamid eller andre stekemutagener. Steking med olje øker selvsagt også energitettheten enormt. Det er altså ikke så sikkert at pommes frites er veien til bedre helse.

Er folk som spiser mer fritert mat sunnere? Det er vanskelig å si. Epidemiologiske studier har funnet sammenhenger mellom et høyt inntak av fritert mat og blant annet diabetes (pommes frites), overvekt, magefett og hjertesykdom, men i disse har ikke type olje vært undersøkt (frityrsteking med animalsk fett danner for øvrig oksidert kolesterol som trolig fremmer aterosklerose). Ifølge en ny oversiktsstudie finnes det sterke antydninger til at et hyppig inntak av fritert mat øker risiko for kroniske sykdommer, men her finnes det mange andre faktorer som kan spille inn – er det for eksempel forskjell på fritert gatekjøkkenmat og hjemmelaget mat?

Når det gjelder antioksidantene er et viktig spørsmål hva som skjer med dem i kroppen. Antioksidanter i virgin olivenolje beskyttet ikke LDL-kolesterol i blodet signifikant fra å bli oksidert i en studie med friske personer, eller i en studie av menn med perifer karsykdom, men i en liten studie med pasienter med høyt kolesterol. Men disse studiene undersøkte man ikke mat som var fritert med olivenolje.

Steking/koking uten olje kan også være bra

En annen ny studie, som kommer i en senere utgave av Food Chemistry, undersøkte effekten av steking på polyfenolinnholdet i løk, paprika og artisjokker. Disse ble enten stekt i olivenolje, solsikkeolje eller uten olje. Her ble polyfenolinnholdet økt av alle stekemetodene, men mest etter steking uten olje, som interessant nok ble gjort med høyere steketemperatur. 

Koking i mikrobølgeovn har for øvrig også vist seg å kunne gi grønnsaker høyere antioksidantkapasitet sammenliknet med både koking og steking i olje. Men hva det betyr for helsa vites det svært lite om.

En metaanalyse er ikke en metaanalyse

Metaanalyser og systematiske kunnskapsoppsummeringer rangeres som de sterkeste kildene til evidens innen evidensbasert medisin. Man kan som regel ha større tiltro til resultatene av en metaanalyse enn av én enkelt studie, men man må likevel ikke legge fra seg det kritiske blikket. (Les den fornøyelige og tankevekkende artikkelen Meta-analysis/Shmeta-analysis fra 1994 for noen gode poenger!)

En ny undersøkelse – en meta-metaanalyse! – i PLoS One har sammenliknet ulike metaanalyser av samme tema innenfor hjerte- og karsykdom og funnet at metaanalyser i regi av det høyt ansette Cochrane-samarbeidet ofte gir andre resultater enn andre metaanalyser. To metaanalysener av samme tema kan dermed komme til helt ulike konklusjoner om effektstørrelse og retning av effekt. I tillegg er resultatene fra Cochrane-metaanalysene mer konservative og presise, men undersøkelsen kunne ikke vise hvilke metaanalyser som var mest «korrekte».

For eksempel viste en Cochrane-metaanalyse av Hooper et al. ingen signifikant effekt av omega-3-tilskudd på dødelighet, mens en annen metaanalyse fra samme år konkluderte med at det var en signifikant effekt.

Årsaken til disse forskjellene er ikke klar.

Overvekt og fedme: Kjønns- og aldersspesifikke definisjoner?

Kroppsmasseindeks (BMI) på/over 25 og 30 kg/m² er allment aksepterte grenseverdier for hhv. overvekt og fedme. Men siden BMI ikke et direkte mål på fettmasse kan det være misvisende hos personer med lav eller høy muskelmasse. Det er også av helsemessig betydning hvor på kroppen fett er lagret – fett rundt magen og indre organer er mer skadelig enn generelt underhudsfett.

Det finnes egne BMI-kategorier for personer fra Sør-Asia, da de har høyere risiko for fedmerelaterte sykdommer. I en artikkel i Nutrition & Diabetes fra november 2015 argumenterer Nevill og Metsios for at klassifiseringen av overvekt og fedme også bør justeres for kjønn og alder. De undersøkte om BMI-grensene på 25 og 30 reflekterte kroppssammensetningen blant ca. 3000 britiske menn og kvinner av ulike aldersgrupper.

Continue reading Overvekt og fedme: Kjønns- og aldersspesifikke definisjoner?

Hoderystende om sjokomelk og hjernerystelser

Health News Reviews har sett nærmere på en pressemelding fra University of Maryland som hevdet at en ny sjokolademelk forbedret kognitive og motoriske evner hos fotballspillere med hjernerystelse. Dette skal angivelig ha vært vist i en studie som ikke er publisert noe sted.

I pressemeldingen påpekes det at sjokolademelken inneholder kalsium, protein og er fettfri, men ikke at den også er en sukkerbombe. På en skala fra 0-10 får pressemeldingen en score på 1.

Sjokomelk hjernerystelse
Fra sjokolademelkprodusentens nettsiden

I ettertid har universitetsledelsen selv gått ut og advart mot å stole på undersøkelsen.

Dette er nok et «godt» eksempel på «science by press release«. Som jeg har sagt før er pressemeldinger fra seriøse forskningsinstitusjoner urovekkende ofte fordreide og overdrevne.

Festlig reise i kjendisdietter (boktips)

I juleferien følte jeg for å lese litt lettere lektyre enn til vanlig, og valget falt på I’ll Have What She’s Having: My Adventures in Celebrity Dieting av journalist Rebecca Harrington. Den hørtes litt morsom ut fra tittelen, men den viste seg å være mye morsommere.

Continue reading Festlig reise i kjendisdietter (boktips)

Ernæring i 2016, tvilsomme råd og juleforskning: Ukens lesetips

På årets siste dag rekker jeg å tilby fire nye lesetips.

2015 har vært et år som først og fremst har gått fort, men som også har gitt mange fine opplevelser både privat og faglig; kjøp av leilighet, mye reising (inkl. to store, internasjonale konferanser som jeg har skrevet om her og her) og mange små og store prosjekter.  Lista over gjøremål i 2016 begynner allerede å bli lang, så det er bare å henge i!

Jeg er elendig på matstyling, men jeg fikk i hvert fall laget et juletre til jul!
Jeg kan ingenting om matstyling, men jeg fikk i hvert fall laget et juletre til jul!

1. ConscienHealth, 30/12/2015: Nytt på ernæringsfronten i 2016

Jeg har tidligere skrevet om mulige mattrender i 2016. Ted Kyle skriver i bloggen ConscienHealth om ti trender og store hendelser innen ernæring som vil prege 2016. Aktivitetsmålere/fitness-trackere vil bli mer populært, nye, offisielle amerikanske kostholdsråd vil komme i januar og økt interesse for plantebasert kosthold er noen av prediksjonene.

Interessant nok ser han også en klar tendens til at folk er mer opptatt av helse enn dietter. Dette har blant annet fått Weight Watchers til å skifte fokus.

2. Salon.com 21/12/2015: Årets dårlige helseråd fra kjendiser

Professor Timothy Caulfield fra Canada, som tidligere i år utga boken “Is Gwyneth Paltrow Wrong About Everything?: How the Famous Sell Us Elixirs of Health, Beauty & Happinessforteller om ubrukelige og farlige helseråd fra kjendiser som Gwyneth Paltrow, Kim Kardashian m.fl.

Caulfields spådommer om det nye året:

It doesn’t seem to be slowing down. But I hold out hope for 2016. Because there seems to be more people criticizing celebrities, from Dr. Oz to Gwyneth. Look how people responded to the vagina steam. I’m hopeful that we’ll have a science-informed counterbalance to the celebrity noise. But I can almost guarantee there will be a new celebrity health trend in 2016. I can almost guarantee it won’t work, and I can be pretty sure it will still be popular.

3. British Medical Journal, 16/12/2015: Julestemning i hjernen?

Jeg har vært et julemenneske så lenge jeg kan huske, som vist i dette 26 år gamle bildet:

Meg som 3-åring i nissedrakt
Meg som 3-åring i nissedrakt

I British Medical Journals julenummer skriver danske nevrologer at de har funnet evidens for julestemningssentere i hjernen. Ved hjelp av hjernescanning fant de områder i hjernen som ble aktivert av julebilder hos personer som hadde positive assosiasjoner til jula. «There is a “Christmas spirit network” in the human brain comprising several cortical areas», konkluderer forskerne.

Fra Hougaard et al.

 

De som feiret jul hadde signifikant høyere aktivitet i blant annet hjerneområder som er forbundet med spiritualitet og deling av følelser med andre mennesker.

Collectively, these cortical areas possibly constitute the neuronal correlate of the Christmas spirit in the human brain.

Forfatterne erkjenner at studien kunne ha vært utført bedre – kanskje områdene i hjernen ble mer aktivert bare fordi julebildene inneholdt mer rødt? – men de valgte ikke å gjøre det for å bevare julefreden …

4. Journal of Occupational Medicine and Toxicology, 10/12/2015: Julenissens ugunstige arbeidsmiljø og helse

Julenissen har et lite helsefremmende arbeidsmiljø, skriver to forskere i Journal of Occupational Medicine and Toxicology. Han er for eksempel utsatt for flere transportrelaterte farer, slik som alkoholinntak og mangel på sikkerhetsbelte og airbag i sleden.Nisse med dukke

Videre er han en skiftarbeider som må jobbe mye overtid i perioder, noe som kan være negativt for både kosthold og røykevaner. Nissens inntak av melk og cookies er trolig høyere enn anbefalt. Han lider dessuten sannsynligvis mye av jet lag, som en følge av å reise gjennom alle jordens tidssoner på én kveld.

Forskerne er også bekymret for hans mentale helse, hans høye alder og muligens dårlig ergonomi på arbeidsplassen.

Søtstoffer, appetitt og vekt: omfattende kunnskapsoppsummering

Etter en måned med julekaker og julemarsipan er det mange som har et mål om å spise mindre sukker i det nye året. Nesten 80 prosent av befolkningen sier faktisk at de ønsker å spise lite sukker, ifølge MMI. Men hva man bør spise i stedet er det lett å bli rådvill om, med mange påstander både for og imot bruk av kunstige, kalorifrie søtningsstoffer.

Se også:

Et motargument mot kunstige søtstoffer er at de stimulerer appetitten mer enn sukker, og at de derfor paradoksalt nok kan bidra til vektøkning. Siden disse er kunstige, kanskje de «lurer» kroppen til å spise mer? Eller kanskje den intense søtsmaken gjør maten mer appetittvekkende?

En ny, stor kunnskapsoppsummering av forskning på søtstoffer og matinntak eller kroppsvekt hos både mennesker og dyr ble publisert i International Journal of Obesity i november. Forfatternes konklusjon er at søtstoffer i stedet for sukker ser ut til å redusere energiinntak og vekt hos barn og voksne.

Continue reading Søtstoffer, appetitt og vekt: omfattende kunnskapsoppsummering