Mange mekanismer bak fedmeepidemien

I den omfattende reportasjen «Fedmemysteriet» på NRK.no fremstilles det som et paradoks at forekomsten av fedme i befolkningen øker, til tross for at vi «spiser mindre» (eller sunnere) og «trener mer». Premisset om vi spiser mindre og mindre er imidlertid komplisert og høyst usikkert, og selv om kostholdet har blitt bedre på mange måter, er det fortsatt langt igjen før folk flest etterlever anbefalingene.

At fedme handler om mer enn bare kaloriinntak og kaloriforbruk hver for seg, er likevel godt etablert vitenskapelig, men trolig ikke i tilstrekkelig grad i den generelle befolkningen. Som jeg skrev i «Fedme: For mye mat eller for lite trening?«, tror mer enn 90 prosent av vanlige forbrukere at fedme skyldes enten for mye mat eller for lite trening. Derfor er det fint at NRK prøver å få frem at fedme på «makronivå» handler om så mye mer. Selv om man ikke kan komme seg unna termodynamikkens lover om energibalanse, er fedme en sykdom som er et resultat av samspillet mellom «vert» og «miljø», for å si det på biolog-språk.

Men i tillegg til de faktorene NRK skriver om (som gener, TV-seing, tallerkenstørrelser), har det vært foreslått mange andre «ukonvensjonelle» mulige mekanismer. Som jeg skrev i en kronikk i Dagbladet i 2018, er dette er faktorer som har endret seg parallelt med fedmeepidemien i USA og andre vestlige land. I en artikkel fra 2006, diskuterte en gruppe ledet av David B. Allison ved Indiana University ti slike hypotetiske, plausible forklaringer. Disse var ikke valgt ut på en systematisk metode, men fordi de var «mest interessante» og hadde mest vitenskapelig belegg. En simpel sammenheng med fedme i tid var altså ikke nok.

Fortsett å lese «Mange mekanismer bak fedmeepidemien»

Lettbrus, insulin og vekt

I tredje episode av serien «Eit feitt liv» (som jeg nylig skrev om) blir vi servert en påstand fra en lege om at lettbrus er uheldig for vekta, fordi søtstoffene «lurer» kroppen til å tro at den får sukker og dermed skiller ut insulin, noe han mener setter kroppen i «lagringsmodus». Ronny Brede Aases reaksjon er forståelig:

Dette, og at utskillelsen av insulin fører til lavt blodsukker og i sin tur økt appetitt, er en typisk påstand fra kritikere av søtstoffer. Men som jeg har skrevet tidligere, er det lite som tyder på at lettbrus eller kunstige søtstoffer i seg selv gir økt appetitt. De bidrar derimot til å redusere kaloriinntaket (noe som er poenget med dem) og til vektreduksjon, dersom man ser på kontrollerte studier.

Sist jeg skrev om dette var i 2018 («Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning«), men det er tydeligvis behov for en liten oppfriskning. VGs Vektklubb har også en god, ny artikkel om dette, med uttalelser fra blant annet kollega Martin Norum.

Fortsett å lese «Lettbrus, insulin og vekt»

Nei, vi spiser nok ikke mindre enn på 1980-tallet

NRK-serien «Eit Feitt Liv» er et av vårens TV-høydepunkter. Jeg har alltid hatt sansen for programleder Ronny Brede Aase, og foreløpig (etter tre episoder) liker jeg den veldig godt.

Men det dukker til tider opp utsagn i programmet som både får meg til å reagere og som jeg får spørsmål om fra andre. I episode 1 la mange for eksempel merke til påstanden om at det å være litt overvektig kan være det sunneste, noe jeg har skrevet kritisk om her tidligere: BMI, overvekt og helse: Er overvekt ufarlig? og som senere også ble motsagt med gode argumenter fra professor Jøran Hjelmesæth.

I tredje episode intervjuer Aase journalist i Forskning.no, Ingrid Spilde, om årsaker til fedmeepidemien. Hun kommer da med en påstand som sikkert virker oppsiktsvekkende: Vi spiser mindre enn i 1980, allikevel har vekta gått opp. Hun viser da en graf fra Helsedirektoratet, som også finnes i rapporten Utviklingen i norsk kosthold.

Dette er ikke noe hun gjør et spesielt nummer ut av, men hun trekker det inn i et større resonnement om at fedmebølgen er et resultat av mange innviklete prosesser.

Men den den tilsynelatende paradoksale grafen blir bare hengende, uten noen forsøk på tolkning. Derfor vil jeg si mer om den ganske utrolige påstanden om at befolkningen spiser mindre. Betyr det at økende overvekt og fedme skyldes lavere energiforbruk?

Fortsett å lese «Nei, vi spiser nok ikke mindre enn på 1980-tallet»

15 spørsmål og svar om fett

Denne uken hadde jeg gleden av å offentliggjøre et nytt notat, eller en «ekspertuttalelse», fra Nasjonalt råd for ernæring om like spørsmål om fett. Det er jo et tema som stadig skaper overskrifter og råd på godt og vondt, så Helsedirektoratet ønsket å få svar på noe av det folk forbrukere, journalister og fagfolk ofte spør om. Helsedirektoratet oppfordret også folk om å sende inn spørsmål via Facebook og Instagram. Det kokte ned til 15 spørsmål som vi i arbeidsgruppen gjorde så godt vi kunne for å besvare:

  1. Trenger vi fett, og hvor mye av dette bør eventuelt være mettet?
  2. Hva er forskjellen på mettet og umettet fett?
  3. Hva er forskjellen på omega-3 og omega-6?
  4. Er mettet fett i seg selv farlig?
  5. Bør man velge en diett med lite eller mye fett for vektnedgang?
  6. Bør alt jeg spiser være lettprodukter?
  7. Hva er sunnest: meierismør eller plantemargarin?
  8. Er plantefett alltid bedre enn animalsk fett, uansett kilde til mettet fett?
  9. Blir umettet fett omdannet til transfett ved steking?
  10. Hvilke planteoljer er sunnest?
  11. Hva er egentlig forskjellen på vanlig og extra virgin olivenolje?
  12. Hvorfor anbefaler ikke Helsedirektoratet kokosfett?
  13. Er ost og meieriprodukter sunt, til tross for innholdet av mettet fett?
  14. Er plantebaserte alternativer til fete meieriprodukter sunnere enn de originale meieriproduktene?
  15. Hvorfor anbefaler ikke Helsedirektoratet helmelk til barn?

Svarene ligger her, og Aftenposten, Bergens Tidende, Fedrelandsvennen m.fl. har laget en kortversjon av dem.

Hensikten med arbeidet var altså ikke å lage nye anbefalinger, men det ga anledning til å presisere noen av de offisielle kostrådene og den nyeste evalueringen av fett-rådene fra 2017.

Under Helsedirektoratets webinar ble jeg også stilt en rekke spørsmål fra publikum på direkten. Som forventet var enkelte av dem åpenbart ute etter å fremstille rådene som feilslåtte, og tok opp endel påstander som bl.a. kom i en artikkel i bladet Ren Mat (som utgis av Økologisk Norge), kalt «Fettråd for fall?».

Fortsett å lese «15 spørsmål og svar om fett»

Dietter på godt og vondt

I høst hadde jeg gleden av å være medforfatter av en studie tilknyttet prosjektet Bergen i Endring COVID19, som ser på konsekvenser av koronapandemien og tiltakene som ble innført i mars 2020. Denne studien handlet om «emosjonell spising», eller «trøstespising», og viste at over halvparten av de spurte (ca. 25 000 personer) rapporterte episoder med trøstespising. Psykisk stress og bekymringer var også knyttet til et høyt inntak av sukker og sukkerholdig drikke.

Dersom disse vanene ble langvarige (det er uvisst), antar jeg at dietter kommer til å være like mye i vinden nå som i tidligere januarmåneder.

I læreboken Samfunnsernæring som kom i 2019, skrev jeg og Helle Margrete Meltzer et kapittel om motedietter, eller «alternative» dietter, som vi kalte det. Da vi fikk flere gode tilbakemeldinger på dette, og det er et tema som er av stor allmenn interesse, fikk vi tillatelse til å publisere det i andre kanaler. Vi har derfor nå fått en litt lengre og bearbeidet artikkelversjon ut på nettsiden til Norsk Tidsskrift for Ernæring; dette vil også komme på trykk i senere utgaver.

Artikkelen tar for seg blant annet litt om utbredelse og holdninger til dietter i befolkningen, helseeffekter og betydningen for folkehelsen av ulike dietter (fra Atkins til «raw food») og dietter generelt. Til slutt gir vi noen betraktninger om hvordan både fagfolk og forbrukere bør forholde seg til dem. Det er en tendens til at dietter blir harselert med og sett på som grunnleggende useriøse, spesielt blant ernæringsfagfolk, men vi anbefaler heller å ha «en grunnleggende skeptisk, men ikke kynisk, holdning».

Les artikkelen her: Alternative dietter: Tro, håp og vitenskap.

Kvakksalveri i kostholdsbøker

Vær forsiktig med å lese helsebøker. Du kan dø av en trykkfeil.

Mark Twain

De siste 15 årene har de mest populære diettene, målt etter Google-søk, vært vegan- eller vegetardietter, etterfulgt av glutenfri diett, lavkarbo-, ketogene/Atkins, paleo-, lavfett- og høyproteindietter, viser en fersk studie i tidsskriftet Nutrition. Dietten med størst økning i søkevolum de siste årene er lav-FODMAP, mens søk etter «negative kalorier», «makrobiotisk» og «kålsuppedietten» har gått mest ned. I Skandinavia har lavkarbodiett vært mest populært, mens veganisme var mest populært i resten av Europa. «5:2-dietten» var også populær i Sverige og Norge.

Når det gjelder temaet helse tror jeg ikke det finnes noe som er så belastet med myter og vrangforestillinger som nettopp mat og dietter. Slik var det også for over 100 år siden, og det vil aldri forsvinne uansett hvor godt utdannet og informert vi blir, eller hvor langt vitenskapen kommer. Dette er tross alt et uregulert marked med evige muligheter til å tjene penger.

I læreboken Samfunnsernæring fra 2019 skrev jeg og forsker Helle Margrete Meltzer at …

Dagens forbrukere blir i stor grad holdt personlig ansvarlig for å ha god helse, en sunn livsstil, og et bevisst forhold til sitt eget kosthold. Det er ikke rart at det daglige påtrykket av informasjon om mat og helse bidrar til frykt og driver folk til å ta grep og eksperimentere (i mangel på ernæringskompetente fagfolk) med sitt kosthold.

Dessuten er det dessverre altfor mange som ser på det å endre kostholdet sitt, eller å følge spesifikke kostholdsråd, som en form for underholdning uten noen særlig risiko.

Fra «energi» til kreft

I en nyere studie som nylig ble rapportert i Palgrave Communications, har forskere ved Stanford University og Harvard Medical School sett på forekomst av vitenskap og pseudovitenskap, eller kvakksalveri, i moderne, bestselgende kostholdsbøker (ikke kokebøker): Science, advocacy, and quackery in nutritional books: an analysis of conflicting advice and purported claims of nutritional best-sellers . De analyserte 100 kostholdsbøker som var publisert mellom 2008 og 2015.

Fortsett å lese «Kvakksalveri i kostholdsbøker»

Fettinntak og vektkontroll

Debatter om makronæringsstoffer (protein, karbohydrater og fett) og vektkontroll er ikke noe nytt. Motedietter med ulikt fokus på mye eller lite fett har kommet og gått i over hundre år. Diettene er som regel ment for vektreduksjon, og som jeg har skrevet i flere innlegg, er det lite som tyder på at fettrike dietter, selv om de er populære, har noen «metabolsk fordel» som gjør dem mer effektive enn andre kalorireduserte dietter. Alle dietter «virker» dersom de følges.

Så, til deg som har hatt stor suksess og gått mye ned i vekt av å gå på en høyfett-diett: det er ikke det dette innlegget skal handle om.

Et annet spørsmål – som kanskje er viktigere i et folkehelseperspektiv – er hvorvidt fett i seg selv øker risikoen for vektøkning over tid. Ofte ser jeg enkelte påpeke at fettinntaket i befolkningen har gått ned samtidig som forekomsten av fedme har økt; da kan jo et høyt fettinntak umulig føre til overvekt?, spør de retorisk. Men for det første er det ikke riktig at fettinntaket har gått ned (selv om prosentandelen fett har gått ned siden 1970-tallet) – i mange land har det tvert imot økt samtidig med fedmebølgen. For det andre kan ikke slike trender på befolkningsnivå i seg selv si noe om årsak og effekt; da må man se på kosthold på individnivå.

«Ekstra fettilsetning er blitt den dovne matlagers utvei,
og overdrives til dels ut i den rene karikatur.»

Marit Eggen Øgrim i boken «Mindre fett i kosten» (1964)

Fett gir gram for gram mer kalorier (9 kcal/gram) enn protein og karbohydrater (ca. 4/gram), og øker dermed energi(kalori)tettheten i maten. Siden et mer kaloritett kosthold kan øke sjansen for kalorioverskudd, virker det jo logisk at høyere fettinnhold fremmer vektøkning. Men virkeligheten er ikke så enkelt; for eksempel har nøtter mye fett, men er generelt ikke forbundet med vektøkning.

(Det må sies at det er mulig å ha en relativt lav energitetthet i kostholdet også med høyere fettinntak (35-40 prosent av energiinntaket) dersom man også spiser mye kalorifattige grønnsaker med høyt fiber- og vanninnhold.)

Entydig forskning: Lavere fettinntak gir mindre vektøkning

I juni publiserte Cochrane en ny systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse om nettopp fettinntak og kroppsvekt/-fett i randomiserte, kontrollerte studier, av Hooper og medarbeidere. Dette var en oppdatering av tidligere kunnskapsoppsummeringer fra blant annet 2015 og 2012.

Fortsett å lese «Fettinntak og vektkontroll»

Beinkraft – dårlig kilde til kollagen og andre næringsstoffer

«Helsekontrollen» på TV2 i april i år var et av temaene kraft, som har vært en økende mattrend de siste årene. De intervjuet blant annet en «kraft-misjonær» som hevdet det gir deg både bedre «glød» og bedre helse, og som mente det faktisk var medisin.

De gunstige helseeffektene blir som regel tilskrevet kollagen i bein- og kjøttkraft. Kollagen er et protein vi har i kroppen som ganske riktig gir viktig støtte til både hud og hår, muskulatur og sener. Ernæringsprofessor Bjørn Skålhegg forklarte i reportasjen hvorfor det å innta kollagen ikke nødvendigvis gir deg mindre rynker eller sterkere ledd – noe han også har gjort mer grundig i denne artikkelen fra 2018.

Proteiner i mat, inkludert kollagen, tas ikke opp hele i kroppen, men brytes først ned til mindre «byggeklosser»: peptider og aminosyrer (kollagenet i beinkraft blir brutt ned til gelatin under koking). Disse bestanddelene vi spiser blir ikke på magisk vis rekonstituert til kollagen igjen i kroppen. 

Men helseeffektene av kollagentilskudd er ikke det jeg skal diskutere her. Det finnes i det hele tatt også lite forskning på beinkraft og helse. Kraft ser uansett ut til å være en dårlig kilde til aminosyrer som kan danne kollagen. 

(NB: En annen versjon av denne teksten er publisert i Norsk Tidsskrift for Ernæring, nr. 2/2020!)

Fortsett å lese «Beinkraft – dårlig kilde til kollagen og andre næringsstoffer»

Spis deg glad? Myten om «trøstemat»

De siste månedene har vi hørt mye om hvordan korona-tiden har påvirket folks matvarer. Én spørreundersøkelse fra april fant at flere sier at de spiser mindre sunt enn før. Salget av godteri og snacks økte også etter utbruddet.

Å plutselig bli hjemmeværende påvirker matvanene, og under kriser kan det for mange være mye trøst å finne i maten. «Comfort food» er ifølge Oxford English Dictionary «mat som trøster» og «… mat (ofte med mye sukker eller karbohydrater) som er forbundet med barndom eller hjemmelaget mat». På norsk vil man kanskje kalle det «kosemat», men her vil jeg heller bruke ordet trøstemat, for å skille mellom mat som bare er godt og mat som «brukes» for å nettopp trøste eller oppmuntre.

Men kan vi egentlig vite at «trøstemat» virkelig trøster?

Det er ingen tvil om at mange har bestemte matvarer eller retter de ser på som trøstemat, eller mat som gjør dem glade. Om det er en effektiv måte å regulere følelsene på, er derimot ikke klart. Selv om det er en god del forskning på fenomenet, er det ikke mulig å si trøstematen i seg selv har denne effekten, ei eller om trøstemat har noe spesielt ved seg utover at det smaker godt.

Fortsett å lese «Spis deg glad? Myten om «trøstemat»»

Ferdigmat og sunnhet

Når det nå går mot både påske- og koronastengte butikker, er det mye snakk om hamstring av mat. Selv om man skulle tro at folk nå har god tid til matlaging, ser det ut til at særlig ferdigmat er noe av det vi handler mest av for tiden. Frossenmatbutikkene Picard og Iceland i Oslo har satt flere salgsrekorder de siste ukene. Det ble rapportert om stor pågang for  ferdigretter, posesuppe og middagshermetikk, som brun lapskaus, allerede før den offisielle «nedstengingen» av landet begynte. Butikkhyllene er utrolig nok tomme for Joikaker.

Det er jo rasjonelt å sikre seg langtidsholdbare matvarer til krisetider, men samtidig bryter det jo med den generelt økende mistilliten til ferdigmat blant både folk flest og helseeksperter. En norsk spørreundersøkelse fra 2014 fant at 74 % av de spurte (82 % av kvinnene) ønsket å begrense inntaket av ferdigmat; til sammenlikning ønsket 78 % å redusere inntaket av brus og 14 % å redusere inntaket av kjøtt. Det er visstnok også flere som nå bruker minst 30 minutter på å lage middag hjemme til hverdags, kanskje på grunn av fokus på helse.

I følge den nevnte undersøkelsen fra 2014, mente rundt 40 % at ferdigmat kunne være like sunn som annen mat. Jeg har tidligere skrevet om hvordan hjemmelaget mat får en «sunnhets-aura» og ferdigmat stemples som usunt, selv om mye av det som lages fra bunnen av – (med oppskrifter fra såvel helsebloggere som kjendiskokker) – kan være mer kaloririkt og ha mer salt, sukker, fett og mindre fiber. Det har også vært vist, blant annet i en dansk studie, at porsjonsstørrelsene i tradisjonelle kokebøker har økt. Dette kan ha endret normene for hva en normal porsjon er også når det gjelder hjemmelaget mat.

En nyere sammenlikning av oppskrifter fra tv-programmet MasterChef mot fast food-restauranter i Australia viste at MasterChef-oppskriftene hadde mer sukker og mettet fett, mens begge deler hadde lite kalsium, jern og andre næringsstoffer. Både MasterChef- og fast food-rettene hadde dessuten lite fiber. Selv den mest sofistikerte matlagingen garanterer altså ikke for god ernæring.

Men å se på enkeltstående oppskrifter eller retter sier ikke nødvendigvis så mye om hvor bra kostholdet som helhet er. Folk som spiser mer hjemmelaget mat har kanskje et sunnere kosthold generelt?

Fortsett å lese «Ferdigmat og sunnhet»