Ingen bevis for at basisk kosthold er gunstig mot kreft

Det virker ikke som det lenger snakkes så mye om såkalte «syre-base-dietter», eller «basisk kosthold», noe som var ganske populært for inntil 4-5 år siden. En av de mest kjente talspersonene i nyere tid, liksom-lege (naturopat) Robert O. Young, var for eksempel i Norge i 2010 for å promotere sine teorier. Det florerte blant annet av tips om å spise alt fra natron til pulver av gress og grønnsaker for å nøytralisere blodets pH, eller surhet. Disse diettene og regimene var/er nemlig basert på en gammel forestilling om at bestemte matvarer kunne forstyrre kroppens syre-base-balanse og gjøre oss for «sure». «Spiser vi mat som innholder [sic] mye syre blir blodet vårt surt», forteller nettsiden phbalansertkosthold.no. (Blodets pH må holdes innenfor et smalt, nøye regulert område for at vi skal overleve, men det lar seg påvirke minimalt av kostholdet. Urinens pH kan derimot påvirkes.)

Sitroner smaker surt, men anses for å være basedannende
Sitroner smaker surt, men anses for å være basedannende

Et mer basisk kosthold ville på sin side beskytte mot og kurere alt, også kreft. Man kan også få kjøpt maskiner til å lage «basisk vann» som også skal være gunstig mot kreft.

En ekstraordinær påstand, men finnes det bevis? Continue reading «Ingen bevis for at basisk kosthold er gunstig mot kreft»

Resveratrol, rødvin og det franske paradoks

Jeg har tidligere sett nærmere på ideen om «det franske paradoks» – hvorfor franskmenn tilsynelatende lever lenger og får mindre hjerte- og karsykdom samtidig som de lever «det gode liv» med både fete oster og rødvin. Det var på 1980-tallet at dette for alvor begynte å bli tilskrevet rødvin. Men rødvinsinntaket var ikke det eneste som skilte franskmennene fra resten av verden – de hadde f.eks. også et mye høyere forbruk av grønnsaker og vegetabilsk olje enn andre vestlige land.

Én forklaring på hvorfor rødvin kanskje kan være sunt er imidlertid at det inneholder antioksidanter. Av antioksidantene har spesielt resveratrol – som også finnes i bl.a. druer, blåbær og peanøtter – fått mye oppmerksomhet, da det f.eks. har vist seg å kunne hemme vekst av kreftsvulster, forebygge aterosklerose hos mus, senke blodtrykk hos mennesker (i store doser) og forlenge livet til alt fra gjær til bier. Studier fra Italia viste i 2014 at høyere inntak av resveratrol (målt i urin) ikke var knyttet til mindre dødelighet, kreft eller hjerte- og karsykdom etter ca. 9 år hos eldre, men at det var knyttet til mindre skrøpelighet på kortere sikt.

VG rødvin 2012

Det har også vært store håp om at resveratrol i pilleform kan etterligne helseeffektene av kalorirestriksjon (som kanskje kan forebygge aldring). Om det er noe i akkurat det kan ikke jeg svare på. Men dersom resveratrol virkelig er så bra, hvor mye må man spise, eller hvor mye rødvin må man drikke? I en spansk studie var gjennomsnittlig inntak av resveratrol ca. 100 mikrogram, hvorav 98 prosent kom fra vin. Men er det nok?

I en ny artikkel i Advances in Nutrition viser Sabine og Ralf Weiskirchen hvor mye man må spise eller drikke for å få i seg en «terapeutisk» dose med resveratrol, ca. 1 gram (som anbefales av enkelte). Da må man daglig innta

  • mellom 2600 og 17 500 liter hvitvin (Riesling)
  • mellom 500 og 2800 liter rødvin (Pinot Noir) eller 3500 liter rosevin
  • 2,5 tonn epler
  • 52,6 kilo tomater
  • mellom 13 000 og  746 000 liter  øl
  • 2,9 tonn mørk sjokolade
  • 795 kilo røde druer
Resveratrol - How Much Wine Do You Have to Drink to Stay Healthy Adv Nutr
Illustrasjon fra Advances in Nutrition

Resveratrol har imidlertid i seg selv lite biologisk tilgjengelig – «Thus, the therapeutic efficacy of resveratrol after oral administration is rather low», skriver de, men det jobbes med å forbedre dette.

Det betimelige spørsmålet de stiller er: hvordan kan noen bruke «det franske paradoks» eller innholdet av resveratrol til å rettferdiggjøre drikking av rødvin, når det er umulig å få i seg «anbefalte» mengder resveratrol gjennom rødvin eller andre mat- og drikkevarer? De estimerer at den gjennomsnittlige franskmann får i seg ca. 70 milligram resveratrol fra vin årlig, noe som er 5000 ganger mindre enn de foreslåtte 1 gram per dag!

Even if further daily resveratrol sources (grapes or peanuts) are considered, these rough calculations clearly document that the consumption of red wine is not a good explanation of the pathologic mechanisms predicting the French paradox.

Alle som bruker resveratrol som argument for å drikke rødvin bør derfor finne en annen «unnskyldning»!

Forebygger pasta vektøkning?

Pasta, poteter og ris blitt et trehodet troll i manges øyne. Derfor er det kanskje ikke så rart at nyheten om at pastaspising var knyttet til lavere vekt i en ny studie ser ut til å ha sjokkert nærmest en hel verden.

Britiske Independent skriver: Pasta does not make you gain weight og «Pasta is not fattening and can reduce the likelihood of obesity, Italian scientists have found.» Italienere spiser ikke overraskende mest pasta i verden; voksne spiste i gjennomsnitt 50-60 gram pasta (tørr) om dagen i 2005-06, ifølge en kostholdsundersøkelse.

Sophia Loren: – Everything you see, I owe to spaghetti.

I en analyse av to italienske studier – én fra Molise-regionen i Sør-Italia og én nasjonal undersøkelse – med ca. 23 000 voksne personer ble kroppsvekt og midje-hofte-omkrets målt samtidig som deltakerne rapporterte sitt eget kosthold. I den ene studien oppga deltakerne sitt typiske kosthold i løpet av det siste året, mens de i den andre ble intervjuet om hva de hadde spist det siste døgnet.

I begge studiene hadde de som spiste mest pasta høyere BMI. De med fedme spiste faktisk signifikant mer pasta enn både de normalvektige og de overvektige, dog bare 2-3 gram mer. Men da dette ble justert for underestimert kaloriinntak, ble sammenhengen motsatt: de med høyest pastainntak hadde lavere BMI. I studien fra Molise hadde de som spiste mer pasta også lavere livvidde og liv-hofte-ratio, kontrollert for kroppsvekt.

Continue reading «Forebygger pasta vektøkning?»

Hva er sunt? Ekspertenes og folkets dom

De matvaren folk flest lurer på om er sunne eller ikke er, ifølge Google, sushi, etterfulgt av hummus og popcorn. New York Times har gjort en morsom undersøkelse av hvilke matvarer som anses som sunne og usunne blant folk flest (2000 personer) og blant ernæringseksperter (672 medlemmer av American Society of Nutrition):

Is Sushi ‘Healthy’? What About Granola? Where Americans and Nutritionists Disagree

Mest interessant er det at granola (crüsli), kokosolje og yoghurt-is er de matvarene som skiller folk flest og ekspertene mest. Mens 71 % av folket mener at granola-barer er sunne, mener bare 28 % av ekspertene det. Slim-Fast (en diettshake), appelsinjuice og «amerikansk» ost vurderes også bedre av folk flest enn av ekspertene.

På den annen side mener nesten 90 % av alle ekspertene av quinoa er sunt, i motsetning til bare 58 % av folk flest. Den generelle befolkningen er også mer i tvil om tofu og sushi enn ekspertene.

Nesten alle er derimot enige i at epler, appelsiner og havregryn er sunt.

Illustrasjon fra New York Times
Illustrasjon fra New York Times

Hva betyr «sunt»?

Spørsmålet som ble stilt for de 52 ulike matvarene var: Do you consider the following foods to be healthy, or not? 

Selv om det egentlig er et enkelt spørsmål, er det ikke et særlig godt spørsmål. Jeg vil heller si at spørsmålet er feil, fordi en enkeltmatvare aldri er sunnere eller verre enn kostholdet som helhet. Om noe er sunt eller ikke kommer også an på mengder og proporsjoner, og ikke minst på hvem som spiser det.

Noen matvarer er selvsagt bedre for oss enn andre, men det er en svart-hvitt kategorisering av «dårlige» og «gode» matvarer som virkelig er usunt.

Jeg liker dette sitatet fra legen Roxanne Sukol i en artikkel av Michael Rulman i Washington Post fra januar i år:

‘Healthy’ is a bankrupt word … Our food isn’t healthy. We are healthy. Our food is nutritious.

 

Hygienehypotesen om allergier bør forkastes

Er renslighet en dyd, eller har det skylda for at flere og flere blir allergiske?

I 1989 ble «hygiene-hypotesen» om økningen i forekomsten av allergier lagt fram i British Medical Journal i en epidemiologisk studie av allergisk rhinitt. Studien viste at forekomsten av rhinitt var lavere dess flere barn det var i husholdningen, noe forfatteren tolket slik at infeksjoner tidlig i livet som en følge av «uhygienisk kontakt» med søsken kanskje var beskyttende.

Denne ideen ble etter hvert, og er fortsatt, svært utbredt. Kanskje fordi den appellerer til folks angst for det moderne liv? Men mange har også begynt å anse begrepet «hygiene-hypotesen» som misvisende. I en ny artikkel i Perspectives in Public Health skriver seks eksperter innen infeksjons- og allergisykdommer godt om hvorfor:

«Time to abandon the hygiene hypothesis: new perspectives on allergic disease, the human microbiome, infectious disease prevention and the role of targeted hygiene Continue reading «Hygienehypotesen om allergier bør forkastes»

Nordisk ernæringskonferanse

Én av grunnene til at det har blitt lite tid til blogging i det siste er forberedelser til Nordic Nutrition Conference 2016 som starter i Göteborg om én uke. Konferansen holdes hvert fjerde år, forrige gang på Island. Dette blir min første gang på NNC, som arrangeres av Dietistarnas Riksförbund.

For min del starter konferansen allerede søndag 19.06, med symposiet «Milk – friend or foe?». Dette er en paneldebatt med innlegg fra professor Karl Michaëlsson (Sverige), professor Arne Astrup (Danmark) og meg selv. Mitt innlegg skal i hovedsak handle om anbefalinger om mettet fett i lys av nyere forskning.

Under selve konferansen bidrar jeg også med en posterpresentasjon i samarbeid med Nofima og Helsedirektoratet.

Jeg kjenner de aller fleste norske delegatene, men håper å kunne hilse på noen nye fjes også. Tjänare!

nnc-700