Fettinntak og vektkontroll

Debatter om makronæringsstoffer (protein, karbohydrater og fett) og vektkontroll er ikke noe nytt. Motedietter med ulikt fokus på mye eller lite fett har kommet og gått i over hundre år. Diettene er som regel ment for vektreduksjon, og som jeg har skrevet i flere innlegg, er det lite som tyder på at fettrike dietter, selv om de er populære, har noen «metabolsk fordel» som gjør dem mer effektive enn andre kalorireduserte dietter. Alle dietter «virker» dersom de følges.

Så, til deg som har hatt stor suksess og gått mye ned i vekt av å gå på en høyfett-diett: det er ikke det dette innlegget skal handle om.

Et annet spørsmål – som kanskje er viktigere i et folkehelseperspektiv – er hvorvidt fett i seg selv øker risikoen for vektøkning over tid. Ofte ser jeg enkelte påpeke at fettinntaket i befolkningen har gått ned samtidig som forekomsten av fedme har økt; da kan jo et høyt fettinntak umulig føre til overvekt?, spør de retorisk. Men for det første er det ikke riktig at fettinntaket har gått ned (selv om prosentandelen fett har gått ned siden 1970-tallet) – i mange land har det tvert imot økt samtidig med fedmebølgen. For det andre kan ikke slike trender på befolkningsnivå i seg selv si noe om årsak og effekt; da må man se på kosthold på individnivå.

«Ekstra fettilsetning er blitt den dovne matlagers utvei,
og overdrives til dels ut i den rene karikatur.»

Marit Eggen Øgrim i boken «Mindre fett i kosten» (1964)

Fett gir gram for gram mer kalorier (9 kcal/gram) enn protein og karbohydrater (ca. 4/gram), og øker dermed energi(kalori)tettheten i maten. Siden et mer kaloritett kosthold kan øke sjansen for kalorioverskudd, virker det jo logisk at høyere fettinnhold fremmer vektøkning. Men virkeligheten er ikke så enkelt; for eksempel har nøtter mye fett, men er generelt ikke forbundet med vektøkning.

(Det må sies at det er mulig å ha en relativt lav energitetthet i kostholdet også med høyere fettinntak (35-40 prosent av energiinntaket) dersom man også spiser mye kalorifattige grønnsaker med høyt fiber- og vanninnhold.)

Entydig forskning: Lavere fettinntak gir mindre vektøkning

I juni publiserte Cochrane en ny systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse om nettopp fettinntak og kroppsvekt/-fett i randomiserte, kontrollerte studier, av Hooper og medarbeidere. Dette var en oppdatering av tidligere kunnskapsoppsummeringer fra blant annet 2015 og 2012.

Fortsett å lese «Fettinntak og vektkontroll»

Beinkraft – dårlig kilde til kollagen og andre næringsstoffer

«Helsekontrollen» på TV2 i april i år var et av temaene kraft, som har vært en økende mattrend de siste årene. De intervjuet blant annet en «kraft-misjonær» som hevdet det gir deg både bedre «glød» og bedre helse, og som mente det faktisk var medisin.

De gunstige helseeffektene blir som regel tilskrevet kollagen i bein- og kjøttkraft. Kollagen er et protein vi har i kroppen som ganske riktig gir viktig støtte til både hud og hår, muskulatur og sener. Ernæringsprofessor Bjørn Skålhegg forklarte i reportasjen hvorfor det å innta kollagen ikke nødvendigvis gir deg mindre rynker eller sterkere ledd – noe han også har gjort mer grundig i denne artikkelen fra 2018.

Proteiner i mat, inkludert kollagen, tas ikke opp hele i kroppen, men brytes først ned til mindre «byggeklosser»: peptider og aminosyrer (kollagenet i beinkraft blir brutt ned til gelatin under koking). Disse bestanddelene vi spiser blir ikke på magisk vis rekonstituert til kollagen igjen i kroppen. 

Men helseeffektene av kollagentilskudd er ikke det jeg skal diskutere her. Det finnes i det hele tatt også lite forskning på beinkraft og helse. Kraft ser uansett ut til å være en dårlig kilde til aminosyrer som kan danne kollagen. 

(NB: En annen versjon av denne teksten er publisert i Norsk Tidsskrift for Ernæring, nr. 2/2020!)

Fortsett å lese «Beinkraft – dårlig kilde til kollagen og andre næringsstoffer»

Spis deg glad? Myten om «trøstemat»

De siste månedene har vi hørt mye om hvordan korona-tiden har påvirket folks matvarer. Én spørreundersøkelse fra april fant at flere sier at de spiser mindre sunt enn før. Salget av godteri og snacks økte også etter utbruddet.

Å plutselig bli hjemmeværende påvirker matvanene, og under kriser kan det for mange være mye trøst å finne i maten. «Comfort food» er ifølge Oxford English Dictionary «mat som trøster» og «… mat (ofte med mye sukker eller karbohydrater) som er forbundet med barndom eller hjemmelaget mat». På norsk vil man kanskje kalle det «kosemat», men her vil jeg heller bruke ordet trøstemat, for å skille mellom mat som bare er godt og mat som «brukes» for å nettopp trøste eller oppmuntre.

Men kan vi egentlig vite at «trøstemat» virkelig trøster?

Det er ingen tvil om at mange har bestemte matvarer eller retter de ser på som trøstemat, eller mat som gjør dem glade. Om det er en effektiv måte å regulere følelsene på, er derimot ikke klart. Selv om det er en god del forskning på fenomenet, er det ikke mulig å si trøstematen i seg selv har denne effekten, ei eller om trøstemat har noe spesielt ved seg utover at det smaker godt.

Fortsett å lese «Spis deg glad? Myten om «trøstemat»»

Ferdigmat og sunnhet

Når det nå går mot både påske- og koronastengte butikker, er det mye snakk om hamstring av mat. Selv om man skulle tro at folk nå har god tid til matlaging, ser det ut til at særlig ferdigmat er noe av det vi handler mest av for tiden. Frossenmatbutikkene Picard og Iceland i Oslo har satt flere salgsrekorder de siste ukene. Det ble rapportert om stor pågang for  ferdigretter, posesuppe og middagshermetikk, som brun lapskaus, allerede før den offisielle «nedstengingen» av landet begynte. Butikkhyllene er utrolig nok tomme for Joikaker.

Det er jo rasjonelt å sikre seg langtidsholdbare matvarer til krisetider, men samtidig bryter det jo med den generelt økende mistilliten til ferdigmat blant både folk flest og helseeksperter. En norsk spørreundersøkelse fra 2014 fant at 74 % av de spurte (82 % av kvinnene) ønsket å begrense inntaket av ferdigmat; til sammenlikning ønsket 78 % å redusere inntaket av brus og 14 % å redusere inntaket av kjøtt. Det er visstnok også flere som nå bruker minst 30 minutter på å lage middag hjemme til hverdags, kanskje på grunn av fokus på helse.

I følge den nevnte undersøkelsen fra 2014, mente rundt 40 % at ferdigmat kunne være like sunn som annen mat. Jeg har tidligere skrevet om hvordan hjemmelaget mat får en «sunnhets-aura» og ferdigmat stemples som usunt, selv om mye av det som lages fra bunnen av – (med oppskrifter fra såvel helsebloggere som kjendiskokker) – kan være mer kaloririkt og ha mer salt, sukker, fett og mindre fiber. Det har også vært vist, blant annet i en dansk studie, at porsjonsstørrelsene i tradisjonelle kokebøker har økt. Dette kan ha endret normene for hva en normal porsjon er også når det gjelder hjemmelaget mat.

En nyere sammenlikning av oppskrifter fra tv-programmet MasterChef mot fast food-restauranter i Australia viste at MasterChef-oppskriftene hadde mer sukker og mettet fett, mens begge deler hadde lite kalsium, jern og andre næringsstoffer. Både MasterChef- og fast food-rettene hadde dessuten lite fiber. Selv den mest sofistikerte matlagingen garanterer altså ikke for god ernæring.

Men å se på enkeltstående oppskrifter eller retter sier ikke nødvendigvis så mye om hvor bra kostholdet som helhet er. Folk som spiser mer hjemmelaget mat har kanskje et sunnere kosthold generelt?

Fortsett å lese «Ferdigmat og sunnhet»

Boktips: Unsavory Truth av Marion Nestle

«How Food Companies Skew the Science of What We Eat». Basic Books, 2018.

Interessekonflikter innen medisinsk forskning er et velkjent og mye studert tema. Det finnes mye dokumentasjon og litteratur på hvordan forskning har vært manipulert av legemiddelindustrien og tobakkprodusenter, men matindustriens påvirkning av ernæringsforskningen har vært lite systematisk undersøkt. Selv om mat- og kosttilskuddindustrien alltid har både drevet med egen forskning og finansiert andre forskere og institusjoner, er det relativt nytt at sponsing og potensielle interessekonflikter oppgis i vitenskapelige tidsskrifter.

I den etter hvert så kjente boken Food Politics fra 2002 (må leses!), belyste kostholdsforsker Marion Nestle grundig hvordan industrien påvirker mat- og ernæringspolitikken i USA, gjennom blant annet lobbyvirksomhet og markedsføring. I sin nyeste bok – Unsavory Truth – ser hun derimot på forholdet mellom industri og ernæringsvitenskap.

Fortsett å lese «Boktips: Unsavory Truth av Marion Nestle»

Nytt blogg-tiår

Å oppsummere bloggåret 2019 er ikke så vanskelig: skuffende er vel det riktige ordet med tanke på antall innlegg som ble skrevet. Det ble brått noen store endringer i min jobbsituasjon, noe som for min del var positivt og spennende, men som krevde andre prioriteringer enn tidligere. Jeg har selvsagt hatt dårlig samvittighet for det (selv om det ikke hjelper), men har heller ikke alltid hatt samvittighet til å blogge. Og når hele dagen går med på å sitte i ro og lese og skrive, er det selvfølgelig andre typer aktiviteter som blir viktigere når jeg har såkalt fritid.

Men bloggingen skal ikke avsluttes med det første! I 2021 er det 10-årsjubileum for bloggen, så det ville være for dumt å slutte nå. Forhåpentligvis blir 2020 mer forutsigbart da jeg fra nå av endelig skal jobbe 100 % med mitt doktorgradsprosjekt. Noe mål om antall innlegg eller besøkstall tør jeg imidlertid ikke å fastsette.

I 2019 var det mest leste innlegget på bloggen «Kaloriinntak og forventet vektnedgang: En myte for fall» fra 2014, etterfulgt av «Gir periodisk faste større vekttap?«, også fra 2014. Det er åpenbart at slanking er det folk er mest interessert i, men innlegget om vegetarkost og hjerneslag fra september i år fikk også en del besøk.

For øvrig vil jeg anbefale å ta en titt tilbake på innlegget «Ernæringsforskningen frem mot 2020« fra 2015. Hvor mange av spådommene ble oppfylt?

Godt nytt år!

Er svigermors julemiddag mer usunn?

Jule- og nyttårsfeiringen kan være en påkjenning for kroppen. Man ser faktisk at hjerteinfarkt, hjertesvikt og dødelighet av hjerte- og karsykdommer topper seg nettopp rundt julaften og nyttårsaften. Noe av dette har blitt tilskrevet «Feriehjerte-syndromet«, som inkluderer hjerterytmeforstyrrelser, særlig høy puls og hjerteflimmer knyttet til kombinasjonen av blant annet stress, kulde, høyt alkoholinntak og store måltider.

En nyere studie fra Nederland hevder dessuten at å feire jul med svigerforeldre kan være negativt for helsa! Fortsett å lese «Er svigermors julemiddag mer usunn?»

Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk

En ny studie som ble publisert i British Medical Journal 4. september har skapt mange oppslag i media den siste uken. Den er for tiden den mest leste artikkelen til tidsskriftet, noe som ikke er så overraskende ettersom den handler om vegetarkosthold. («Full disclosure»: Jeg er ikke vegetarianer.)

Studien er en del av en stor, langvarig epidemiologisk studie («EPIC-Oxford») av personer fra Storbritannia, hvorav en relativt stor andel er helsebevisste og hele 34 prosent er vegetarianere. I denne studien ble risikoen for hjerte- og karsykdom blant vegetarianere/veganere sammenliknet med risikoen blant kjøttspisere og pescetarianere (som ikke spiser kjøtt, men fisk) som ble fulgt i gjennomsnitt 18 år.

Illustrasjon: Colourbox.com

Som i flere tidligere tilsvarende studier hadde vegetarianerne og veganerne lavere risiko for hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) i løpet av de 18 årene enn ikke-vegetarianerne. Men det som har fått oppmerksomhet er at vegetarianerne også hadde flere tilfeller av hjerneslag, nærmere bestemt hjerneblødning. Som Dagbladet skrev på forsiden:

Dagbladet 9/9/2019

Mens overskriften på nettutgaven lyder advarende: «Slik skader vegetarkostholdet». ABC Nyheter fokuserer også på risikoen for hjerneslag, mens Forskning.no sparer det til ingressen.

Betyr dette at det nå er farlig å unngå kjøtt og spise plantebasert? 🤨 Bør man kanskje spise litt mer kjøtt, for sikkerhets skyld?

Dersom jeg var vegetarianer ville jeg ikke begynt å spise kjøtt basert på denne studien.

Fortsett å lese «Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk»

Boktips: The Way We Eat Now av Bee Wilson

En av mine favorittbøker er Consider The Fork av den britiske matskribenten Bee Wilson, som jeg omtalte her for seks år siden. Der tok hun en historisk reise i kjøkkenutstyrenes overraskende fascinerende verden. Hennes nyeste bok, The Way We Eat Now, angår derimot nåtiden.

Fortsett å lese «Boktips: The Way We Eat Now av Bee Wilson»

Villedende linsechips?

La det være klart: Jeg har ingenting imot hverken Maaruds eller andre varianter av linsechips. De er gode! Men det betyr ikke at merkingen og markedsføringen bør være uredelig.

Ifølge den danske Fødevarestyrelsen (tilsvarer Mattilsynet i Norge), er merkingen av linsechipsene fra Taffel (Taffel, Estrella og Maarud er alle en del av samme snacksselskap) villedende. Som EkstraBladet skriver 7. juli: de bliver markedsført med et stort beskidt fupnummer.

Det brukes to ernæringspåstander foran på pakken: 13 % protein og 40 % mindre fett. Dette, kombinert med at produktet altså er basert på linser, gir et inntrykk av sunnhet. Mens det er korrekt at de inneholder 13 % protein, er det påstanden «40 % mindre fett» som ifølge de danske myndighetene er tvilsom. Fortsett å lese «Villedende linsechips?»