Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning

Så er det på’n igjen med medieoppslag som hevder kunstige, kalorifrie søtstoffer og lettbrus øker risiko for overvekt.

Artikkelen «Kunstig søtning kobles til økt vekt i omfattende studie» på Side3.no referer til en studie publisert i Canadian Medical Association Journal fra juli i fjor.

Side3 omtaler saken greit, men overskriften smører for tykt på.

De skriver:

Observasjonsstudier av forbruk over tid tyder på at folk som regelmessig drikker en eller flere kunstig søtede drikker om dagen har en høyere risiko for helseproblemer som vektøkning, fedme, diabetes og hjertesykdom.

Og tar heldigvis med det viktige forbeholdet:

Selv om forskerne har observert en kobling mellom kunstige søtningsmidler og vektøkning, er det ikke dermed sagt at det er kunstig søtning som er synderen.

Dessverre leser jo folk flest bare overskriften, eller til nød ingressen, så mange får nok ikke med seg at resultatene er mer kompliserte enn som så. En gjennomgang av detaljene viser at det neppe er grunn til å bekymre seg.  Fortsett å lese «Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning»

Reklamer

Fettrikt kosthold har liten effekt på forbrenningen

Denne uken begynte det nye matpgrogrammet «Bra Godt» på TV2. Programmet ledes av Berit Nordstrand og Klaus Sonstad som står og lager og prøver å gi helseopplysning på typisk Berit Nordstrand-vis.

Som forventet dukker det opp mange snodige utsagn i programmet, som gjør det hele vanskelig å fordøye. Det gjaldt ikke minst første episode, som handlet om fett. En spesifikk påstand jeg reagerte på, var at det å spise mer fett øker forbrenningen; eller som Nordstrand sa: bytter du ut karbohydrater med fett, kan forbrenningen øke så mye som av én times trening! 

Programmet burde nesten hatt undertittelen «Du skal høre mye» …

Men så enkelt er det selvsagt ikke.

Fortsett å lese «Fettrikt kosthold har liten effekt på forbrenningen»

Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?

Som jeg har skrevet om en rekke ganger viser en overveldende mengde forskning at når det gjelder vektnedgang, er det energibalansen og ikke forholdet mellom karbohydrater og fett i kostholdet som teller. Det er derfor langt fra noen nyhet at en ny studie i JAMA – DIETFITS-studien – viser at personer som ble satt på en karbohydrat- eller fettredusert diett gikk like mye ned i vekt etter ett år. Dette bekrefter det en rekke tidligere metaanalyser har konkludert med.

Mange avisoppslag har likevel prøvd å hevde at heller ikke kaloriene var viktige, men at det var kvaliteten på matvarer som førte til vekttapet i studien. Forskning.no skriver for eksempel at «deltagerne ikke trengte å tenke på kalorier eller porsjonsstørrelse». Andre misvisende overskrifter har påstått at å redusere porsjonsstørrelser eller kaloriinntaket ikke har noe med vektreduksjon å gjøre. Som New York Times skrev: «The Key to Weight Loss Is Diet Quality, Not Quantity«.

At man kan spise så mye man vil av alt, så lenge man unngår «prosessert mat», og så gå ned i vekt, er sikkert et gledelig budskap for mange. Men denne studien viser ikke at det er sant. Den viser heller ikke at kvalitet teller mer enn kvantitet. Studien var heller ikke designet for å få svar på det.  Fortsett å lese «Vektreduksjon: Kalorier eller kvalitet?»

Sprøytemidler i perspektiv

«Få dråber rødvin er mere giftigt for kroppen end sprøjterester», skriver den danske avisen Ingeniøren. Artikkelen viser til en ny studie i Food and Chemical Toxicology, hvor forskere har undersøkt rester av plantevernmidler («sprøytemidler») i 47 matvarer, og vurdert danskenes kroniske eksponering opp mot akseptabelt daglig inntak (ADI) for alle plantevernmidlene. Selv om Ingeniørens overskrift er noe misvisende (som jeg skal forklare), er studien interessant.

Temaet er veldig aktuelt i Danmark for tiden, blant annet etter at medlemsbladet til danske Coop i fjor høst kom med denne forsiden:

Men også her hjemme er mange er bekymret for at de får i seg for mye plantevernmidler; selv om nivåene av de enkelte plantevernmidlene i maten er langt under grenseverdiene, frykter noen at giftigheten øker når flere stoffer kombineres (en «kumulativ risiko»). Mattilsynet, som overvåker nivåene av plantevernmidler i maten, slår på sin side stadig fast at produktene er trygge.

Så hvor stor fare utgjør egentlig plantevernmidler i maten for oss? Kan det være farlig å spise fem om dagen? Fortsett å lese «Sprøytemidler i perspektiv»

Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler

Ett av mange tips for å forebygge eller redusere stølhet og ømhet i musklene etter trening, er å spise eller drikke mye antioksidanter, fordi det motvirker oksidativt stress og betennelser. Mange kosttilskudd med antioksidanter hevdes også å skulle være godt for ømme muskler og ledd.

I 2014 skrev jeg imidlertid at «antioksidanttilskudd har vist seg å kunne gi økt oksidativt stress etter trening», mens trening i seg selv motvirker oksidativt stress. Jeg skrev også at «flere studier har vist at store doser med antioksidanter, deriblant vitamin C, ironisk nok kan gi mer muskeltretthet og redusert muskelrestitusjon og -vekst».

For kort tid siden publiserte Cochrane-instituttet en ny kunnskapsoppsummering om antioksidanter for å forebygge og redusere stølhet etter trening.

Fortsett å lese «Minimal effekt av antioksidanter mot støle muskler»

Uvanlige hypoteser om fedme

Mens forekomsten av overvekt og fedme øker, sier stadig fler at de legger vekt på å spise sunt, unngår mat med mye sukker, prøver å bli slankere, og bruker mer penger på slankeprodukter. Det er selvsagt forskjell på intensjoner og handling, men kanskje vi må tenke litt utenfor boksen for å kunne forklare hvorfor flere blir fete samtidig som de prøver å unngå det.

I en ny artikkel i tidsskriftet Obesity presenterer tre forskere noen mer originale hypoteser om samfunnsmessige forklaringer på fedmeepidemien. De påpeker at hypotesene er spekulative, og at man må både ha et åpent sinn og sunn skepsis. Men poenget deres er at utfordringen med fedme ikke bare kan reduseres til markedsføring av mat og for lite fysisk aktivitet.

Graf som viser tidstrender i ulike faktorer som kan tenkes å spille en fedme-fremmende rolle (fra Keith et al. 2006): Forekomst av air-condition-anlegg, forekomst av røyking, bruk av antidepressiva, gjennomsnittlig innendørstemperatur, gjennomsnittsalder til førstefødende, nivåer av hormonhermende stoffer i blodet, andel spansktalende og/eller voksne mellom 35-55 år i USA, tidsbruk i våken tilstand. Den røde stiplete linjen viser forekomsten av fedme i USA.

Les mer i min spalte på Dagbladet.no fra 3. januar: Har du tenkt på at dette kan forårsake fedme?

 

Boktips: The Angry Chef av Anthony Warner

Det finnes mange bøker med kritiske blikk på kostholdsmyter og -trender, men ikke så mange som er skrevet av en kokk. Derfor ble jeg interessert i The Angry Chef: Bad Science and the Truth about Healthy Eating av Anthony Warner, som ble utgitt høsten 2017.

Britiske Anthony Warner er altså kokk, men har også bakgrunn i biokjemi, og har drevet bloggen The Angry Chef siden 2015. Hans kunnskap om mat har gjort ham mer og mer frustrert over de mange forvirrende og pseudovitenskapelige helsepåstandene om mat og dietter.

Det var særlig dillen over «clean eating» som vekket sinnet, men han forsto etter hvert at dette bare var toppen av isfjellet. I boken gjennomgår han flere moderne dietter og konsepter som detox, pH-dietter, paleo og GAPS (som påstås å kurere bl.a. autisme). Mange av rådene virker sunne og koselige på overflaten, men Warner viser at de ofte er basert på ganske ekle grunntanker. Men i stedet for bare å latterliggjøre dem prøver han også å forklare hvorfor slike råd appellerer og blir populære, blant annet basert på intervjuer med eksperter som psykologene Steven Pinker og Paul Rozin.

Mot slutten av boken ser han også kritisk på vår tids glorifisering av hjemmelaget mat, samt berømte skribenter som Michael Pollan og andres kategoriske nedvurdering av bearbeidet mat. Dette er et tema han godt kunne gått enda mer i dybden på, da det trolig kan provosere langt fler enn tilhengere av motedietter (som uansett ikke kommer til å lese boken). Han går også innom en del former for alternativ behandling, noe jeg synes blir litt overflødig.

The Angry Chef kan være en nyttig bok for flere. Jeg tror ikke fikk noen store aha-opplevelser, men det var interessant å få en oppdatering på de siste trendene fra et britisk perspektiv.