Ferdigmat og sunnhet

Når det nå går mot både påske- og koronastengte butikker, er det mye snakk om hamstring av mat. Selv om man skulle tro at folk nå har god tid til matlaging, ser det ut til at særlig ferdigmat er noe av det vi handler mest av for tiden. Frossenmatbutikkene Picard og Iceland i Oslo har satt flere salgsrekorder de siste ukene. Det ble rapportert om stor pågang for  ferdigretter, posesuppe og middagshermetikk, som brun lapskaus, allerede før den offisielle «nedstengingen» av landet begynte. Butikkhyllene er utrolig nok tomme for Joikaker.

Det er jo rasjonelt å sikre seg langtidsholdbare matvarer til krisetider, men samtidig bryter det jo med den generelt økende mistilliten til ferdigmat blant både folk flest og helseeksperter. En norsk spørreundersøkelse fra 2014 fant at 74 % av de spurte (82 % av kvinnene) ønsket å begrense inntaket av ferdigmat; til sammenlikning ønsket 78 % å redusere inntaket av brus og 14 % å redusere inntaket av kjøtt. Det er visstnok også flere som nå bruker minst 30 minutter på å lage middag hjemme til hverdags, kanskje på grunn av fokus på helse.

I følge den nevnte undersøkelsen fra 2014, mente rundt 40 % at ferdigmat kunne være like sunn som annen mat. Jeg har tidligere skrevet om hvordan hjemmelaget mat får en «sunnhets-aura» og ferdigmat stemples som usunt, selv om mye av det som lages fra bunnen av – (med oppskrifter fra såvel helsebloggere som kjendiskokker) – kan være mer kaloririkt og ha mer salt, sukker, fett og mindre fiber. Det har også vært vist, blant annet i en dansk studie, at porsjonsstørrelsene i tradisjonelle kokebøker har økt. Dette kan ha endret normene for hva en normal porsjon er også når det gjelder hjemmelaget mat.

En nyere sammenlikning av oppskrifter fra tv-programmet MasterChef mot fast food-restauranter i Australia viste at MasterChef-oppskriftene hadde mer sukker og mettet fett, mens begge deler hadde lite kalsium, jern og andre næringsstoffer. Både MasterChef- og fast food-rettene hadde dessuten lite fiber. Selv den mest sofistikerte matlagingen garanterer altså ikke for god ernæring.

Men å se på enkeltstående oppskrifter eller retter sier ikke nødvendigvis så mye om hvor bra kostholdet som helhet er. Folk som spiser mer hjemmelaget mat har kanskje et sunnere kosthold generelt?

Boktips: Unsavory Truth av Marion Nestle

«How Food Companies Skew the Science of What We Eat». Basic Books, 2018.

Interessekonflikter innen medisinsk forskning er et velkjent og mye studert tema. Det finnes mye dokumentasjon og litteratur på hvordan forskning har vært manipulert av legemiddelindustrien og tobakkprodusenter, men matindustriens påvirkning av ernæringsforskningen har vært lite systematisk undersøkt. Selv om mat- og kosttilskuddindustrien alltid har både drevet med egen forskning og finansiert andre forskere og institusjoner, er det relativt nytt at sponsing og potensielle interessekonflikter oppgis i vitenskapelige tidsskrifter.

I den etter hvert så kjente boken Food Politics fra 2002 (må leses!), belyste kostholdsforsker Marion Nestle grundig hvordan industrien påvirker mat- og ernæringspolitikken i USA, gjennom blant annet lobbyvirksomhet og markedsføring. I sin nyeste bok – Unsavory Truth – ser hun derimot på forholdet mellom industri og ernæringsvitenskap.

Nytt blogg-tiår

Å oppsummere bloggåret 2019 er ikke så vanskelig: skuffende er vel det riktige ordet med tanke på antall innlegg som ble skrevet. Det ble brått noen store endringer i min jobbsituasjon, noe som for min del var positivt og spennende, men som krevde andre prioriteringer enn tidligere. Jeg har selvsagt hatt dårlig samvittighet for det (selv om det ikke hjelper), men har heller ikke alltid hatt samvittighet til å blogge. Og når hele dagen går med på å sitte i ro og lese og skrive, er det selvfølgelig andre typer aktiviteter som blir viktigere når jeg har såkalt fritid.

Men bloggingen skal ikke avsluttes med det første! I 2021 er det 10-årsjubileum for bloggen, så det ville være for dumt å slutte nå. Forhåpentligvis blir 2020 mer forutsigbart da jeg fra nå av endelig skal jobbe 100 % med mitt doktorgradsprosjekt. Noe mål om antall innlegg eller besøkstall tør jeg imidlertid ikke å fastsette.

I 2019 var det mest leste innlegget på bloggen «Kaloriinntak og forventet vektnedgang: En myte for fall» fra 2014, etterfulgt av «Gir periodisk faste større vekttap?«, også fra 2014. Det er åpenbart at slanking er det folk er mest interessert i, men innlegget om vegetarkost og hjerneslag fra september i år fikk også en del besøk.

For øvrig vil jeg anbefale å ta en titt tilbake på innlegget «Ernæringsforskningen frem mot 2020« fra 2015. Hvor mange av spådommene ble oppfylt?

Godt nytt år!

Er svigermors julemiddag mer usunn?

Jule- og nyttårsfeiringen kan være en påkjenning for kroppen. Man ser faktisk at hjerteinfarkt, hjertesvikt og dødelighet av hjerte- og karsykdommer topper seg nettopp rundt julaften og nyttårsaften. Noe av dette har blitt tilskrevet «Feriehjerte-syndromet«, som inkluderer hjerterytmeforstyrrelser, særlig høy puls og hjerteflimmer knyttet til kombinasjonen av blant annet stress, kulde, høyt alkoholinntak og store måltider.

En nyere studie fra Nederland hevder dessuten at å feire jul med svigerforeldre kan være negativt for helsa!

Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk

En ny studie som ble publisert i British Medical Journal 4. september har skapt mange oppslag i media den siste uken. Den er for tiden den mest leste artikkelen til tidsskriftet, noe som ikke er så overraskende ettersom den handler om vegetarkosthold. («Full disclosure»: Jeg er ikke vegetarianer.)

Studien er en del av en stor, langvarig epidemiologisk studie («EPIC-Oxford») av personer fra Storbritannia, hvorav en relativt stor andel er helsebevisste og hele 34 prosent er vegetarianere. I denne studien ble risikoen for hjerte- og karsykdom blant vegetarianere/veganere sammenliknet med risikoen blant kjøttspisere og pescetarianere (som ikke spiser kjøtt, men fisk) som ble fulgt i gjennomsnitt 18 år.

Illustrasjon: Colourbox.com

Som i flere tidligere tilsvarende studier hadde vegetarianerne og veganerne lavere risiko for hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) i løpet av de 18 årene enn ikke-vegetarianerne. Men det som har fått oppmerksomhet er at vegetarianerne også hadde flere tilfeller av hjerneslag, nærmere bestemt hjerneblødning. Som Dagbladet skrev på forsiden:

Dagbladet 9/9/2019

Mens overskriften på nettutgaven lyder advarende: «Slik skader vegetarkostholdet». ABC Nyheter fokuserer også på risikoen for hjerneslag, mens Forskning.no sparer det til ingressen.

Betyr dette at det nå er farlig å unngå kjøtt og spise plantebasert? 🤨 Bør man kanskje spise litt mer kjøtt, for sikkerhets skyld?

Dersom jeg var vegetarianer ville jeg ikke begynt å spise kjøtt basert på denne studien.

Boktips: The Way We Eat Now av Bee Wilson

En av mine favorittbøker er Consider The Fork av den britiske matskribenten Bee Wilson, som jeg omtalte her for seks år siden. Der tok hun en historisk reise i kjøkkenutstyrenes overraskende fascinerende verden. Hennes nyeste bok, The Way We Eat Now, angår derimot nåtiden.

Villedende linsechips?

La det være klart: Jeg har ingenting imot hverken Maaruds eller andre varianter av linsechips. De er gode! Men det betyr ikke at merkingen og markedsføringen bør være uredelig.

Ifølge den danske Fødevarestyrelsen (tilsvarer Mattilsynet i Norge), er merkingen av linsechipsene fra Taffel (Taffel, Estrella og Maarud er alle en del av samme snacksselskap) villedende. Som EkstraBladet skriver 7. juli: de bliver markedsført med et stort beskidt fupnummer.

Det brukes to ernæringspåstander foran på pakken: 13 % protein og 40 % mindre fett. Dette, kombinert med at produktet altså er basert på linser, gir et inntrykk av sunnhet. Mens det er korrekt at de inneholder 13 % protein, er det påstanden «40 % mindre fett» som ifølge de danske myndighetene er tvilsom.

Mørk sjokolade: Hverken sunt eller usunt, men hva så?

Sist uke ble jeg intervjuet av VGTV om mørk sjokolade og fikk spørsmålet: er mørk sjokolade egentlig et sunt valg?

Mitt svar var at helsefordelene med å spise mørk sjokolade er betydelig overdrevet. Dette har jeg skrevet mer om blant annet her: Helsepåstander om sjokolade – lovlig, men misvisende og her: Sjokoladenyheter kan gjøre deg dum, men i dette innlegget vil jeg fokusere mer på de påstått «hjertevennlige» effektene av sjokolade og litt nyere studier.

VG.no

Kaffe, hjertehelse og uredelige overskrifter

I likhet med folk flest er jeg glad i kaffe og drikker det daglig, for smakens skyld. Men denne overskriften på Forskning.no (via NTB) i går smakte likevel surt:

Den korte artikkelen refererer til en ny studie fra Storbritannia som skal ha vist at kaffedrikking ikke var forbundet med stive arterier, som er en mulig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det samsvarer med tidligere studier som har vist at et moderat kaffeinntak ikke er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom blant folk flest (mer om det nedenfor). Men den store nyheten her er selvsagt at hele «25 kopper kaffe» så ut til å være trygt. Eller, viste studien egentlig det?

Det er vanskelig å si ettersom studien ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, men et sammendrag ble vist på en hjertekonferanse denne uken.

Forskerne spurte folk som deltok i en helseundersøkelse hvor mye kaffe de drakk, og delte dem inn i tre grupper, fra lavest til høyest inntak. Gruppen med høyest inntak i studien rapporterte å drikke tre kopper eller mer per dag (i gjennomsnitt 5 kopper), ikke 25! Hvor mange som faktisk drakk så mye som 25 kopper om dagen – eller hvorvidt de faktisk gjorde det – er ukjent («noen få» ifølge en av forskerne) (men hvor mange har egentlig tid til å drikke så mye?).

De fant som sagt at gruppen som drakk tre eller flere kopper kaffe ikke hadde mer stive arterier enn de som drakk mindre enn én kopp. Andre helseutfall er ikke rapportert, så man ikke si på bakgrunn av informasjonen som er tilgjengelig at det er «greit» å drikke så mye hver dag. Et så høyt kaffeinntak vil gi minst 6-7 ganger mer koffein enn maksimalt anbefalt dose, men folk har ulik toleranse.

Selv om vi antar at sammenhengen er reell (jeg avventer til flere detaljer om studien kommer ut), men påstanden om at 25 kopper kaffe per dag er en trygg dose er uansvarlig og helt ubegrunnet.

Ifølge en annen ny, og mye større, studie av denne britiske populasjonen, var det bare rundt 2 prosent som drakk mer enn 6 kopper kaffe per dag. De som drakk mer enn 6 kopper hadde 22 prosent høyere risiko for å få eller dø av hjerte- og karsykdom enn de som drakk 1-2 kopper per dag.

Hvordan er det ellers med sammenhengen mellom kaffedrikking og hjertehelse? Det har jeg skrevet mye om tidligere, blant annet i innlegget «Ikke vist at kaffe forlenger livet» fra 2017 og artikkelen «Kaffe og hjertehelse« i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, og jeg har holdt en del foredrag om temaet de siste årene. Her er en oppsummering, med noen oppdateringer. Figurene er tatt fra mine egne foredrag.

Ned i vekt? Ingen grunn til å unngå frukt

I Debatten på NRK1 tirsdag 15. januar var temaet noe så høyaktuelt som slanking. I tillegg til blant annet leger og forskere var landbruks- og matminister Bård Hoksrud med som et eksempel på en som har klart å gå mye ned i vekt. Det har han selvsagt all ære av. Som så mange andre har han fulgt en streng lavkarbodiett, noe jeg ikke skal legge meg borti. Men i Debatten gjentok han det som har blitt en utbredt oppfatning, at man må unngå frukt dersom man skal ned i vekt eller holde vekta.

Alle vet at det anbefales å spise minst to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker om dagen, for helsas skyld. Det er ikke nødvendig å spise frukt om man skal ned i vekt, men som jeg har skrevet om tidligere har det heller ikke vært vist i forskning at det er ødeleggende for vekttapet, eller at fruktspisere har økt risiko for overvekt og fedme (så lenge de ikke overspiser kalorier). Dette til tross for at frukt ifølge bl.a. Hoksrud og likesinnede inneholder «masse sukker» (noe det ikke gjør). Se:

• Feilslått frykt for frukt
• Feitere av fruktose?
• Bør bananer bebreides?

Men det er mer å si om saken, og flere nyere studier taler sterkt imot at folk bør spise mindre frukt for vekta eller helsas skyld.