Feilinformerte, men skråsikre vaksinemotstandere

Det er et kjent psykologisk fenomen at folk som tar feil ofte er overbevist om at de har rett og vet bedre enn andre. Dette er Dunning-Kruger-effekten, oppkalt etter psykologene David Dunning og Justin Kruger, som overforenklet betyr at personer som er veldig skråsikre om en sak faktisk er uvitende om sin egen uvitenhet. I tillegg underestimerer de andres kunnskap.

Også folk som kan minst og tror mest på myter om vaksiner og autisme, mener de selv vet bedre enn leger og forskere om saken. De har med andre ord en overdreven tiltro til sin egen kunnskap, viser en ny studie med den dekkende tittelen «Knowing less but presuming more» i Social Science & Medicine. Fortsett å lese «Feilinformerte, men skråsikre vaksinemotstandere»

Reklamer

Pølsevann og vås

Helsepåstander på mat selger, uansett hvor absurde de er. Et perfekt eksempel ble rapportert fra Vancouver i Canada denne uken, hvor en mann tilbød en veldig spesiell type vann for nesten 40 kanadiske dollar (244 kr) per flaske under en festival.

Produktet var pølsevann, og besto av økologiske pølser av storfe. Til tross for prisen og det lite innbydende navnet (Hot Dog Water) klarte han å selge 60 liter av det.

Pølsevannet ble markedsført som ufiltrert, «keto-kompatibelt» (dvs. for folk på ketogene lavkarbodietter) og selvsagt bra for både elektrolyttbalansen, vekta og hjernen. Men i tillegg til en rekke pseudovitenskapelige påstander, sto den virkelige meningen med det i liten skrift på flasken:

Hot Dog Water in its absurdity hopes to encourage critical thinking related to product marketing and the significant role it can play in our purchasing choices

Alt var med andre ord bare pølsevev, men selgeren skal likevel ha fått tilbakemeldinger fra fornøyde kunder om både bedre hud og hårvekst.

Saken minner om den nye store helsetrenden med «rått vann«, som New York Times skrev om i desember.

Supermat mot metabolsk syndrom?

Listen over tilstander og lidelser som «supermat» skal kunne hjelpe mot er lang. Påstandene er ofte vage, som «økt energi» eller «renser», men kan også være direkte medisinske. De kalles ofte supermat, superbær, superkorn og lignende på grunn av næringsinnholdet, og er ofte rike på vitaminer, mineraler, antioksidanter m.m., deriblant næringsstoffer som er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Men finnes det bevis for at produkter som markedsføres som supermat forebygger dette?

I vår artikkel i Norsk Tidsskrift for Ernæring fra 2013, hevdet Pernille Nylehn og jeg at det var tynn dokumentasjon på det meste av supermaten. Tre forskere fra Nederland, van den Driessche og medarbeidere, har nå undersøkt hvorvidt supermat har noen effekt på metabolsk syndrom, det vil si en kombinasjon av risikofaktorer som insulinresistens, høy livvidde/abdominal fedme og høyt blodtrykk, som til sammen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og diabetes. Fortsett å lese «Supermat mot metabolsk syndrom?»

Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)

For nøyaktig 5 år siden skrev jeg artikkelen Supermat: Sunt eller sprøyt? i Norsk Tidsskrift for Ernæring sammen med dr. Pernille Nylehn (nå lege ved Haugesund sjukehus). Ettersom artikkelen nå kun ligger ute i en pdf-versjon av tidsskriftet, drar jeg den frem fra glemselen og republiserer den i sin helhet her. Selv om den som sagt er 5 år gammel er mye fortsatt aktuelt! Jeg står fortsatt inne for konklusjonene.

En pdf-versjon av bare artikkelen finner du her.

Supermat: sunt eller sprøyt?

Supermat består ganske enkelt av alger, bær, røtter, gress og andre deilige ting med ren, høykonsentrert næring som er tørket og knust til pulver … Fordelene er mange. Man trenger verken tenner, smaksløker, bestikk eller hjerne. (1)

Et av de fremste moteordene innen mat og helse har i de siste årene vært supermat. Alle snakker om det, men hvor «supert» er supermat – og er det i det hele tatt mat? Her vil vi se på fenomenet med et kritisk blikk. Fortsett å lese «Supermat: mer markedsføring enn vitenskap (fra 2013)»

Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur

Det danske nettstedet Videnskab.dk – danskenes versjon av Forskning.no – har denne uken publisert et mesterlig stykke forskningsjournalistikk om en ny diett. Saken dreier seg om et slankeprogram utviklet av forskere ved Københavns Universitet, med professor Arne Astrup i spissen. Astrup er en av nordens mest anerkjente ernæringsforskere, og står bak svært mye interessant forskning på blant annet kosthold og vekt.  Fortsett å lese «Tvilsomt grunnlag for blodsukkerkur»

Kosthold og prispolitikk: en innføring

Debatten om såkalt «sukkeravgift» på mat og drikke – som egentlig er avgifter på sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer – har nok en gang blusset opp. Debatten dreier seg i stor grad om konsekvensene for norsk næringsliv, mens noen tenker mer på folkehelsa.

I det siste har for eksempel KrF uttalt at de ønsker å vurdere en gradert sukkeravgift, det vil si at produkter med mest sukker skal avgiftslegges mer enn produkter med mindre sukker. Forslaget er godt, men ikke så nytt. En utredning av det såkalte Særavgiftsutvalget konkluderte for over 10 år siden med at dette var den mest fornuftige løsningen, men den ble for administrativt komplisert.

I 2016 skrev jeg en lengre artikkel om avgifter på mat og drikke i Norsk Tidsskrift for Ernæring. Artikkelen ligger ute i en PDF-utgave av tidsskriftet på NTFE.no, men jeg republiserer den (med tillatelse) i sin helhet her.

Fra Norsk Tidsskrift for Ernæring nr. 2/2016

Fortsett å lese «Kosthold og prispolitikk: en innføring»

Trygg mengde alkohol?

Hvor mye alkohol er det trygt å drikke? Er et «moderat», daglig inntak bedre enn ikke å drikke lite eller ingenting? En ny stor studie av nesten 600 000 mennesker fra 19 ulike land ble presentert i The Lancet denne uken. Denne fant at et inntak av mer enn 100 gram alkohol per uke (som tilsvarer rundt ett glass rødvin eller én flaske pils per dag) var forbundet med økt risiko for å dø i løpet av rundt 7,5 år enn et lavere inntak (totalt avholdende var ikke inkludert i studien).

Risikoen for å få hjerteinfarkt var derimot lavere blant de med et høyere alkoholinntak, mens sammenhengen var motsatt for hjerneslag, hjertesvikt og andre hjerte-karsykdommer. Forfatterne argumenterer derfor for at dagens offisielle retningslinjer, som ofte sier at opptil 2 enheter per dag er trygt, bør innskrenkes.

Merk at risiko for kreft, ulykker eller andre alkoholrelaterte dødsårsaker ikke ble undersøkt.

Andre vil kanskje henge seg opp i den lavere risikoen for hjerteinfarkt blant personer som drakk mer enn 100 gram alkohol i uka. Studien tyder på at denne lille risikoreduksjonen ikke veier opp for den økte risikoen for andre mer livstruende sykdommer.

Men forskning på alkohol og kroniske sykdommer er notorisk vanskelige å tolke. Noen husker kanskje at jeg skrev et kritisk innlegg om påstanden «alkohol er godt for hjertet» her for to år siden: Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler.

I siste utgave av Norsk Tidsskrift for Ernæring, som kom ut i mars, bidrar jeg med en lengre artikkel, basert på nyere litteratur, som går mer detaljert inn på de mange metodemessige problemstillingene som vekkes når man studerer alkoholinntak go hjerte- og karsykdom. Jeg går der spesielt inn på den vanlige observasjonen av at personer som ikke drikker har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og nevner noen fenomener som kan bidra til å skape en slike tilsynelatende sammenheng. Ett av dem er at personer som deltar i slike studier kanskje ikke er representative for alkoholkonsumenter i den generelle befolkningen.

Les hele artikkelen her: Tatt av vinen! Fortsett å lese «Trygg mengde alkohol?»