Vegetarkost og hjerneslag: Ingen grunn til panikk

En ny studie som ble publisert i British Medical Journal 4. september har skapt mange oppslag i media den siste uken. Den er for tiden den mest leste artikkelen til tidsskriftet, noe som ikke er så overraskende ettersom den handler om vegetarkosthold. («Full disclosure»: Jeg er ikke vegetarianer.)

Studien er en del av en stor, langvarig epidemiologisk studie («EPIC-Oxford») av personer fra Storbritannia, hvorav en relativt stor andel er helsebevisste og hele 34 prosent er vegetarianere. I denne studien ble risikoen for hjerte- og karsykdom blant vegetarianere/veganere sammenliknet med risikoen blant kjøttspisere og pescetarianere (som ikke spiser kjøtt, men fisk) som ble fulgt i gjennomsnitt 18 år.

Illustrasjon: Colourbox.com

Som i flere tidligere tilsvarende studier hadde vegetarianerne og veganerne lavere risiko for hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina pectoris) i løpet av de 18 årene enn ikke-vegetarianerne. Men det som har fått oppmerksomhet er at vegetarianerne også hadde flere tilfeller av hjerneslag, nærmere bestemt hjerneblødning. Som Dagbladet skrev på forsiden:

Dagbladet 9/9/2019

Mens overskriften på nettutgaven lyder advarende: «Slik skader vegetarkostholdet». ABC Nyheter fokuserer også på risikoen for hjerneslag, mens Forskning.no sparer det til ingressen.

Betyr dette at det nå er farlig å unngå kjøtt og spise plantebasert? 🤨 Bør man kanskje spise litt mer kjøtt, for sikkerhets skyld?

Dersom jeg var vegetarianer ville jeg ikke begynt å spise kjøtt basert på denne studien.

Uansett lav risiko

Sammenliknet med kjøttspiserne, hadde vegetarianerne/veganerne 43 % høyere risiko for å få blødende hjerneslag etter 18 år, etter å ha korrigert for alder og kjønn, utdanning, røyking, fysisk aktivitet m.m.

Blødende hjerneslag er en meget alvorlig type hjerneslag, med høy dødelighet og ofte store ettervirkninger. Samtidig er det også heldigvis sjeldent: rundt 90 % av alle hjerneslag er snarere av typen hjerneinfarkt (blodpropp i hjernen, eller iskemisk hjerneslag).

I løpet av 18 års oppfølging var det 300 nye tilfeller av hjerneblødning blant de over 48 000 deltakerne i studien, altså en rate på 0,6 %. Selv om 43 % økt risiko høres mye ut, var antallet uansett svært lavt i alle grupper.  Det var 3 flere tilfeller av hjerneslag per 1000 personer per tiår blant vegetarianerne enn blant kjøttspiserne. Dette er den absolutte risikoen, som er mer relevant for enkeltindivider, og dermed bør berolige de aller fleste vegetarianere.

På den annen side var det 9 ganger så mange tilfeller av hjertesykdom, noe vegetarianerne/veganerne hadde i snitt 22 % lavere risiko for å få. Dette tilsvarte 10 færre tilfeller av hjertesykdom per 1000 personer per tiår. Sjansen for å unngå (eller utsette) hjertesykdom var altså mye større enn sjansen for å få hjerneslag/hjerneblødning.

Vegetarkosthold er så mangt

Vegetarianere eller veganere er ikke nødvendigvis vegetarianere først og fremst for helsens skyld, så et vegetarisk kosthold er ikke alltid synonymt med «sunt» eller optimalt mot kroniske sykdommer. Dette har vært tydelig vist i nyere studier som har skilt mellom såkalte «sunne» og «usunne», plantebaserte kosthold og risiko for blant annet hjerte- og karsykdom,  diabetes og vektøkning. Som Hemler og Hu skriver i sin oversiktsartikkel fra mai 2019:

… plant-based diets including higher amounts of less healthy plant foods, such as refined grains, potatoes/fries, and foods and beverages high in added sugar, are linked to increased risk

I andre studier har det vært funnet at personer som følger sunne kostholdsmønstre, i tråd med det Helsedirektoratet anbefaler, har lavere risiko for hjerneslag inkl. blødende hjerneslag – slik som i én  stor dansk studie av etterlevelse av danske (nordiske) kostråd. Et høyt inntak av fisk er også forbundet med lavere risiko.

Det er mulig at vegetarianerne i EPIC Oxford-studien var generelt sunne, men på den annen side spiste de ikke spesielt mye mer frukt og grønnsaker enn kjøtt- og fiskespiserne. De hadde imidlertid et høyere inntak av belgvekster, nøtter og soyamelk, spiste litt mindre mettet fett og salt, og litt mer fiber. Kostholdet kan for øvrig ha endret seg underveis i studien; det var faktisk rundt 1/4 av vegetarianerne som ikke lenger var det da de ble spurt på nytt etter rundt 14 år.

I en tidligere studie av dødelighet av hjerte- og karsykdommer i den samme populasjonen, skrev forfatterne om hjerneslag at «The numbers of deaths from cerebrovascular disease in the EPIC-Oxford study are too small for reliable interpretation.» Det lille antallet av deltakere som fikk

hjerneblødning gjør det også vanskelig å tolke den nye studien.

Er lavt kolesterol en risikofaktor?

Én av forklaringene som er foreslått, både av studieforfatterne og andre som har kommentert studien, er at vegetarianerne kan ha hatt økt risiko for hjerneblødning fordi de hadde lavere kolesterolnivåer enn kjøtt- og fiskespiserne. Ganske riktig er det noen studier, helt tilbake til 1980-tallet, som har funnet en sammenheng mellom lavt LDL-kolesterol og økt risiko for hjerneblødning. Men høyt kolesterol er samtidig forbundet med økt risiko for hjerneinfarkt.

Den økte risikoen for hjerneblødning var imidlertid funnet i studier med pasienter som tidligere hadde hatt hjerneslag. Studier med pasienter uten tidligere hjerneslag har ikke funnet økt risiko for hjerneblødning etter LDL-kolesterolnivåene ble senket medikamentelt til under 1,8 mmol/l. Metaanalyser har heller ikke funnet at bruk av statiner øker risikoen for hjerneblødning. Noen nyere studier har faktisk funnet at bruk av statiner, som senker LDL-kolesterolet, er forbundet med lavere risiko for hjerneblødning.

En annen stor studie som ble publisert tidligere i år, fant at kvinner med LDL-kolesterol under 1,8 mmol/l hadde økt risiko, men det var også en mulig økt risiko for hjerneblødning ved høyt LDL-kolesterol. De som hadde nivåer mellom 1,8 og 2,6 mmol/l hadde ikke økt risiko. Allikevel, det var fortsatt bare 0,8 % av kvinnene med lavt LDL-kolesterol (under 1,8 mmol/l) som hadde hjerneblødning i den studien.

Man oppnår uansett ikke en så stor reduksjon av kolesterol bare ved hjelp av et vegetar- eller vegankosthold. Vegetarianerne i EPIC-Oxford-studien hadde litt lavere kolesterol enn gjennomsnittet, men fortsatt godt innenfor det normale for friske mennesker (LDL-kolesterol lå i gjennomsnitt på rundt 3 mmol/l).  Jeg er derfor skeptisk til at lavt kolesterol kan forklare mye av den lille økningen i risiko blant vegetarianerne.

Mangel på næringsstoffer?

Det har tidligere vært observert en høy forekomst av underskudd eller mangel på vitamin B12 blant veganerne i EPIC Oxford-studien. Det finnes nesten ingen naturlig plantebaserte kilder til vitamin B12, så kosttilskudd eller vitaminberiket mat er helt nødvendig. Lav vitamin B12-status er i sin tur forbundet med høyere blodnivåer av homocystein, og mange studier har funnet en sammenheng mellom et vegetarisk kosthold og høyere homocystein. Høyt homocystein er igjen forbundet med økt forekomst av nettopp hjerneblødning.

Mangel på vitamin B12 er med andre ord én mulig biologisk forklaring på funnene i studien, og er i så fall en påminnelse om at den som unngår animalske matvarer må kompensere med tilskudd. Foruten vitamin B12 hadde vegetarianerne i denne studien også et lavere inntak av bl.a. vitamin D og omega-3-fettsyrer, som kanskje også spiller inn.

Mangel på kjøtt er neppe en forklaring. Pescetarianerne i studien, som altså ikke spiste kjøtt, men fisk hadde hverken høyere eller lavere risiko enn kjøttspiserne, så det var ikke kjøttet i seg selv som var «beskyttende».

En av de nyeste metaanalysene om kjøtt og hjerneslag har tvert imot funnet en sammenheng mellom høyere kjøttinntak og risiko for både iskemiske og blødende hjerneslag.