NRK-serien «Eit Feitt Liv» er et av vårens TV-høydepunkter. Jeg har alltid hatt sansen for programleder Ronny Brede Aase, og foreløpig (etter tre episoder) liker jeg den veldig godt.
Men det dukker til tider opp utsagn i programmet som både får meg til å reagere og som jeg får spørsmål om fra andre. I episode 1 la mange for eksempel merke til påstanden om at det å være litt overvektig kan være det sunneste, noe jeg har skrevet kritisk om her tidligere: BMI, overvekt og helse: Er overvekt ufarlig? og som senere også ble motsagt med gode argumenter fra professor Jøran Hjelmesæth.
I tredje episode intervjuer Aase journalist i Forskning.no, Ingrid Spilde, om årsaker til fedmeepidemien. Hun kommer da med en påstand som sikkert virker oppsiktsvekkende: Vi spiser mindre enn i 1980, allikevel har vekta gått opp. Hun viser da en graf fra Helsedirektoratet, som også finnes i rapporten Utviklingen i norsk kosthold.
Dette er ikke noe hun gjør et spesielt nummer ut av, men hun trekker det inn i et større resonnement om at fedmebølgen er et resultat av mange innviklete prosesser.
Men den den tilsynelatende paradoksale grafen blir bare hengende, uten noen forsøk på tolkning. Derfor vil jeg si mer om den ganske utrolige påstanden om at befolkningen spiser mindre. Betyr det at økende overvekt og fedme skyldes lavere energiforbruk?
Ulike typer statistikk
Problemet er at det å se på denne figuren alene, kan gi et feilaktig bilde av den faktiske utviklingen i matinntaket. Grunnlaget for tallene skrev jeg litt om her for nesten nøyaktig 10 år siden, etter at det samme ble brukt i en kronikk som hevdet at problemet med overvekt skyldes lite fysisk aktivitet, og ikke et høyt energiinntak.
Jeg skrev da at energiinnholdet i matforsyningen på engrosnivå i Norge (det vil si maten som produseres og importeres, minus maten som eksporteres) økte litt, fra 12,2 MJ (ca. 2900 kalorier) i 1975 til 12,7 MJ (ca 3000 kalorier) i 2008. I året 1980 var imidlertid tallet unormalt mye høyere, slik at å bruke det som utgangspunkt indikerer en stor reduksjon i inntaket de påfølgende årene.
Matforsyningsstatistikken viser ganske riktig også en nedgang i energiinnhold i matforsyningen siden 1990, ned til ca. 2650 kcal per innbygger i 2019.
Beregningen av energiinnholdet inkluderer imidlertid ikke blant annet grensehandel, men ifølge «grove anslag» fra NIBIO utgjør det rundt 0,4 MJ (i underkant av 100 kalorier) per person per dag. Disse tallene viser heller ikke hva folk spiser når de er på ferie utenlands, men hva det har å si for den virkelige utviklingen i inntaket, kan nok ingen svare på.
Videre er dataene usikre for flere store matvaregrupper, blant annet fisk, frukt og bær og noen typer fett. Metodene for å beregne energiinnholdet i matforsyningen har også endret seg. Før 1995 ble både fiber og karbohydrater beregnet med 4 kalorier per gram, mens fiber ble beregnet med 2 kalorier per gram fra og med 2007. Slike endringer gjør det vanskelig å tolke trendene.
En annen kilde til data over matforsyningen er FNs matorganisasjon FAO, som fører statistikk over alle FN-landene. Denne figuren viser utviklingen i Norge og Vest-Europa fra 1975 til 2017, og viser en mer lineær økning i energiinnholdet i matforsyningen.
Disse tallene er estimert på litt andre metoder, og kontrollerer heller ikke for svinn fra jord til bord på samme måte som tallene i Utviklingen i norsk kosthold.
Ingen av grafene viser hvor mye som faktisk blir spist, eller hvem som spiser maten, men hvor mye som er tilgjengelig. I Norge har det også vært utført forbruksundersøkelser fra 1970-tallet frem til 2012 (som det også vises til i Utviklingen i norsk kosthold), som viser hvor mye som er handlet inn på husholdningsnivå i løpet av året. Disse tallene er lavere enn matforsyningstallene, ettersom forbruksundersøkelsene ikke inkluderer bl.a. råvarer som går til industrien (men som fortsatt havner i handlekurvene). De inkluderer heller ikke mat som kjøpes og spises utenfor hjemmet, mat man får i gave eller mat fra grensehandel. Dersom flere og flere spiser mer mat i kantiner, kiosker, kaféer og restauranter, vil det se ut som matinntaket går ned. Forbruksundersøkelsene tar heller ikke hensyn til hvordan maten fordeles innad i husholdningene.
Vi har også kostholdsundersøkelser på individnivå, men disse gjøres så sjelden (rundt hvert tiende år blant voksne) og med ulike metoder at tallene på energiinntak er vanskelige å sammenligne. Underrapportering er også forventet i disse. En undersøkelse fra det offentlige britiske statistikkbyrået fra 2018, fant for eksempel at de som svarte på myndighetenes helseundersøkelser feilrapporterte energiinntaket med i snitt 32 prosent. Noen underrapporterte med hele 70 prosent. Mens det gjennomsnittlige selvrapporterte energiinntaket var bare 2000 kalorier i snitt for menn og 1600 kalorier for kvinner, økte det til 3119 kalorier for menn og 2393 for kvinner da de kontrollerte fra feilrapportering. Uten å ta høyde for feilrapportering, vil det altså se ut som folk flest spiser mye mindre enn energibehovet sitt.
Internasjonale studier
I tidligere studier har jeg vist til mer formelle analyser av spørsmålet om økningen i kroppsvekt kan tilskrives økt inntak eller redusert aktivitetsnivå. En studie fra 2011 av Scarborough og medarbeidere, fant at vektøkningen fra 1986 til 2000 blant menn i Storbritannia kunne forklares med begge deler, mens økt energiinntak alene forklarte vektøkningen blant kvinner. De brukte matforsyningsstatistikk fra FAO, men justerte for svinn, og antok at menn spiste ca. 40 % mer enn kvinner.
Swinburn og medarbeidere fant noe liknende i en undersøkelse av den amerikanske fedmeepidemien. De konkluderte med at økt energiinnhold i matforsyningen var en mer enn tilstrekkelig forklaring. Estimert økning i energiinntaket fra 1970-tallet til 2000-tallet var ca. 350 kcal per dag for barn og ca. 500 kcal per dag for voksne.
I 2015 publiserte de en tilsvarende undersøkelse av 69 land med data på kroppsvekt og matforsyningsdata fra 1971 ti 2010. Økt kroppsvekt var signifikant forbundet med økt mattilgjengelighet i verden generelt (81 prosent av landene) og i rike land spesielt. I disse landene var økt energiinntak som regel mer enn tilstrekkelig til å forklare vektøkningen. Bare i fem land var det en vektnedgang i løpet av de 30 årene, parallelt med lavere energiinntak.
Implikasjonen er at man bør fokusere på energiinntaket og faktorene i det «fedmefremmende» matmiljøet som fører til et energioverskudd.
Forskjeller i BMI mellom ulike land er videre et resultat av energiinntak, ikke energiforbruk, ifølge en annen studie som sammenlignet land med høy, middels og lav inntekts. (Høyere kroppsvekt er faktisk forbundet med høyere energiforbruk.)
Fedmeforsker Stephan Guyenet har laget noen illustrerende grafer som viser sammenhengen mellom kaloriinntak og forekomst av fedme i USA. Basert på amerikansk matforsyningsstatistikk (justert for svinn), er korrelasjonen så å si perfekt. Fedmetrendene kunne nesten utelukkende forklares av økt energiinntak.
Men til tross for sterke sammenhenger, kan ikke slike aggregerte data i seg selv bevise årsakssammenheng. De viser nemlig ikke hva eller hvor mye de av oss som har gått opp i vekt spesifikt har spist. Vi vet at både kosthold og fedme kosthold er veldig ulikt fordelt på tvers av bosted, sosioøkonomisk status m.m.
Oppsummert er det allikevel slik at statistikken som det ble vist til i «Eit feitt liv» ikke nødvendigvis er et reelt paradoks og at den i hvert fall ikke kan brukes til å si at kostholdet ikke har hatt betydning for vektøkningen i befolkningen.
Sunn Skepsis 
Heja, heja, forskning om mat er som en religion. Spiser du og lever du som biokjemikeren Paavo Airola anbefalet så er risikoen for overvekt forsvindende liten. Det vil si spis en laktovegetarisk kost men mest vegant, putt ALDRIG i deg Noen ting som inneholder raffinert mat, ingenting som inneholder sukker. Spis aldrig syltetøj, saft, brus, godteri, is, kake, pasta, sauser, potetgull, hvitt ris og annet som inneholder hvitt mel med mere. Og ingen processed food. eller gatekjøkken mat.Alkohol og røyk og snus og koffein og alle andre gifter er forbudt for å leve et langt og sundt liv. Detoxa kroppen med hyppige faste kurer. Er du overvektig så svøm eller jogge en time hver dag eller driv med Noen lignende Høy intensiv træning. Spis mere nødter, alger, tang, sjømat, sesamspirer, frøn, grønnsaker og frukt av økologisk kvalitet.
Jeg lever sundt, men ikke asketiskt, jeg veier Noen kilo for mye, jeg trenger regelmessig, er kvinne og snart 50 og jeg må bare godta at aldringsprocessen tilsiger at det jeg spiser bør være god kvalitet som avokado, rug og blåbær blannt annet. Jeg spiser nesten rug hver dag, det er typisk finsk mat. Da jeg var ung så hadde jeg og en BMI på 18.