I 2010 ble det solgt reseptfrie slankemidler og måltidserstattere for over 2,4 milliarder dollar bare i USA. Siden dette regnes som kosttilskudd og ikke legemidler, vurderer ikke helsemyndighetene om de er trygge eller virker på forhånd. Det er m.a.o. opptil forbrukerne om de vil stole på slankepåstandene eller ikke.
Så hvor er bevisene for at dagens ulike slankemidler virker? Dette spørsmålet tas opp i et nytt nummer av International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism. I en artikkel gjennomgås forskningen på slankemidler som utgir seg for å være slankende ved å blokkere opptaket av fett eller karbohydrat, øke energiforbruket/stoffskiftet, endre kroppssammensetningen eller redusere appetitten.

For de ulike slankemidlene var det svært varierende dokumentasjon. Mange hadde ingen eller få kliniske studier på mennesker, men noen kan i beste fall gi beskjedne, men lite relevante vekttap på kort sikt. De positive effektene er uansett for små til å veie opp for de potensielle ulempene.