Beinkraft – dårlig kilde til kollagen og andre næringsstoffer

«Helsekontrollen» på TV2 i april i år var et av temaene kraft, som har vært en økende mattrend de siste årene. De intervjuet blant annet en «kraft-misjonær» som hevdet det gir deg både bedre «glød» og bedre helse, og som mente det faktisk var medisin.

De gunstige helseeffektene blir som regel tilskrevet kollagen i bein- og kjøttkraft. Kollagen er et protein vi har i kroppen som ganske riktig gir viktig støtte til både hud og hår, muskulatur og sener. Ernæringsprofessor Bjørn Skålhegg forklarte i reportasjen hvorfor det å innta kollagen ikke nødvendigvis gir deg mindre rynker eller sterkere ledd – noe han også har gjort mer grundig i denne artikkelen fra 2018.

Proteiner i mat, inkludert kollagen, tas ikke opp hele i kroppen, men brytes først ned til mindre «byggeklosser»: peptider og aminosyrer (kollagenet i beinkraft blir brutt ned til gelatin under koking). Disse bestanddelene vi spiser blir ikke på magisk vis rekonstituert til kollagen igjen i kroppen. 

Men helseeffektene av kollagentilskudd er ikke det jeg skal diskutere her. Det finnes i det hele tatt også lite forskning på beinkraft og helse. Kraft ser uansett ut til å være en dårlig kilde til aminosyrer som kan danne kollagen. 

(NB: En annen versjon av denne teksten er publisert i Norsk Tidsskrift for Ernæring, nr. 2/2020!)

I en ny studie fra Australia ble både butikkjøpt og hjemmelaget beinkraft analysert for innhold av aminosyrer, og spesifikt aminosyrene glysin, leucin, prolin, hydroksyprolin, lysin og hydroksylysin. Disse er de viktigste «byggesteinene» for kroppens kollagensyntese.

Sammenliknet med en typisk, «terapeutisk» dose kollagentilskudd, var det mindre av disse aminosyrene i begge typer beinkraft. Ferdiglaget beinkraft hadde også mindre av aminosyrene enn hjemmelaget. Å tilsette eddik, som ofte anbefales i oppskrifter, økte imidlertid ikke innholdet av aminosyrene. Dermed kan man si at beinkraft ikke er en pålitelig kilde til kollagen-dannende aminosyrer. 

En påfølgende studie fra de samme forskerne så på biotilgjengeligheten av kollagenproteiner fra gelatin, melkeprotein (kasein), kollagentilskudd og beinkraft blant unge menn.

Beinkraften hadde faktisk høyest generelt aminosyreinnhold, men økte ikke blodnivåene av essensielle aminosyrer, eller av kollagendannende aminosyrer, mer enn de andre proteinkildene. Blodkonsentrasjonen av leucin, som fremmer muskelproteinsyntese, økte derimot mindre med beinkraft enn med kaseinpulver. Det samsvarer med den tidligere studien deres, som også viste at leucin-innholdet var lavt i beinkraft.

Opptaket av aminosyrer fra beinkraft var videre betydelig saktere, noe som ikke antas å være gunstig for å støtte dannelse av kollagen i bindevev og sener i forbindelse med trening. Men den faktiske kollagendannelsen ble ikke undersøkt. 

Dårlig kilde til mineraler

Hvordan det er med andre næringsstoffer i beinkraft er lite studert. Så tidlig som i 1934 ble det publisert en analyse av hjemmelaget beinkraft, med eller uten grønnsaker og eddik, av de legendariske ernæringsforskerne McCance og Widdowson. I deres kraft (kokt i jerngryte i 4-9 timer) var innholdet av kalsium, magnesium og jern minimalt. Tilsetting av grønnsaker økte nivåene noe, men fortsatt ubetydelig sammenliknet med f.eks. melk:

As judged by chemical standards, bone and vegetable broths are not of
great nutritional value.

De påpekte også at kjøttkraft inneholder altfor lite energi og nyttig protein til å kunne brukes som morsmelkerstatning, noe som visstnok var utbredt den gang. Det har sørgelig nok også vært anbefalt av «kraft-mammaer» i vår tid; Helsedirektoratet måtte gå ut og advare mot dette i 2017.

Fra nyere tid finnes en studie som var rapportert i Food & Nutrition Research i 2017, av forskere fra Taiwan. I den ble innholdet av metaller, som kalsium, magnesium, men også tungmetaller, undersøkt i ulike typer kraft. Denne kraften ble laget av bein fra svin og storfe, og kokt i 12 timer. De testet også effekten av å variere type bein og å tilsette eddik for å senke pH i kraften.

I likhet med den gamle, ovennevnte studien, fant de et høyere innhold av noen mineraler, særlig kalsium og magnesium, når eddik ble tilsatt. Etter 12 timer hadde svinekraften med eddik 361 milligram kalsium og 120 milligram magnesium per liter. Det var også rundt 58-59 mikrogram sink og 130-144 mikrogram jern per liter kraft.

Til sammenlikning er anbefalt daglig inntak av disse mineralene for voksne:

Kalsium800 milligram
Magnesium280-350 milligram
Sink7-9 milligram
Jern9-15 milligram

I figuren under har jeg illustrert hvor stor/liten andel av det anbefalte daglige inntaket som ifølge verdiene i denne studien blir dekket av en kvart liter kraft av svinebein tilsatt eddik.

I kommersielle typer kraft (f.eks. i nudelsuppe) var det bare noen tiendels milligram kalsium og veldig lite av de andre mineralene; stort sett bidro kraften med under 5 % av anbefalt daglig inntak per porsjon.

Men også lite tungmetaller

Studien fra Taiwan viste heldigvis at også innholdet av tungmetaller som bly og kadmium var lavt. Med tanke på tungmetaller ser det imidlertid ut til å være liten direkte risiko ved å drikke beinkraft.

Det har imidlertid vært rapportert et tilfelle av vitamin D-forgiftning hos en som inntok store mengder suppe med beinkraft, noe som muligens skyldtes D-vitamin fra beinmarg :

After repeated enquiry about his diet he revealed that in the belief of improving his stamina, he used to drink 1–2 litres of soup, prepared by prolonged boiling of long beef bones, at least 3 days every week, for 6 months prior to falling ill.

Pandita et al. 2011

Nokså store mengder bly ble imidlertid funnet i en britisk undersøkelse av kraft av økologiske kyllingbein. Mengdene var likevel innenfor grenseverdien for bly i drikkevann.

Konklusjon

Resultatene fra de publiserte studiene støtter ikke påstanden fra kraft-forkynnere om at det bidrar med «viktige mineraler som kalsium, magnesium, kalium og fosfat«, at kraft er et godt alternativ dersom man ikke tåler melkeprodukter, eller at kraft er viktig for kollagen i kroppen.

Alle andre påstander, som at det gir «krefter og energi», virker «avgiftende» eller forebygger sykdom generelt, er både meningsløse og uten beviskraft.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

2 kommentarer om “Beinkraft – dårlig kilde til kollagen og andre næringsstoffer”

  1. Takk for innlegget , Erik. Har ofte fundert på næringsinnholdet i diverse typer kraft kontra hele matvarer. Gav et godt innblikk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s