15 spørsmål og svar om fett

Denne uken hadde jeg gleden av å offentliggjøre et nytt notat, eller en «ekspertuttalelse», fra Nasjonalt råd for ernæring om like spørsmål om fett. Det er jo et tema som stadig skaper overskrifter og råd på godt og vondt, så Helsedirektoratet ønsket å få svar på noe av det folk forbrukere, journalister og fagfolk ofte spør om. Helsedirektoratet oppfordret også folk om å sende inn spørsmål via Facebook og Instagram. Det kokte ned til 15 spørsmål som vi i arbeidsgruppen gjorde så godt vi kunne for å besvare:

1. Trenger vi fett, og hvor mye av dette bør eventuelt være mettet?
2. Hva er forskjellen på mettet og umettet fett?
3. Hva er forskjellen på omega-3 og omega-6?
4. Er mettet fett i seg selv farlig?
5. Bør man velge en diett med lite eller mye fett for vektnedgang?
6. Bør alt jeg spiser være lettprodukter?
7. Hva er sunnest: meierismør eller plantemargarin?
8. Er plantefett alltid bedre enn animalsk fett, uansett kilde til mettet fett?
9. Blir umettet fett omdannet til transfett ved steking?
10. Hvilke planteoljer er sunnest?
11. Hva er egentlig forskjellen på vanlig og extra virgin olivenolje?
12. Hvorfor anbefaler ikke Helsedirektoratet kokosfett?
13. Er ost og meieriprodukter sunt, til tross for innholdet av mettet fett?
14. Er plantebaserte alternativer til fete meieriprodukter sunnere enn de originale meieriproduktene?
15. Hvorfor anbefaler ikke Helsedirektoratet helmelk til barn?

Svarene ligger her, og Aftenposten, Bergens Tidende, Fedrelandsvennen m.fl. har laget en kortversjon av dem.

Hensikten med arbeidet var altså ikke å lage nye anbefalinger, men det ga anledning til å presisere noen av de offisielle kostrådene og den nyeste evalueringen av fett-rådene fra 2017.

Under Helsedirektoratets webinar ble jeg også stilt en rekke spørsmål fra publikum på direkten. Som forventet var enkelte av dem åpenbart ute etter å fremstille rådene som feilslåtte, og tok opp endel påstander som bl.a. kom i en artikkel i bladet Ren Mat (som utgis av Økologisk Norge), kalt «Fettråd for fall?».

Én av påstandene (som jeg har hørt mange ganger) er at morsmelk inneholder mye mettet fett, og at mettet fett derfor må være bra for oss. Hvorfor skulle ellers naturen sørge for at vi får i oss det allerede fra fødselen av? Det er riktig at morsmelk inneholder mettet fett, ca. halvparten av fettsyrene er mettede, men kumelk har en litt høyere andel. Fordelingen av de ulike mettede fettsyrene er også annerledes, mens morsmelk også inneholder mer flerumettet fett. Dessuten har spedbarn helt andre behov og en annen fettmetabolisme enn voksne. Sammenligningen blir derfor urimelig. Det er heller ingen som har anbefalt å eliminere mettet fett fra kostholdet; som vi skriver: «Inntak av mettet fett er ikke farlig. Imidlertid anbefales det å begrense inntaket».

Noen stilte også spørsmål ved bruken av enkelte referanser som lå til grunn for ernæringsrådets anbefalinger fra 2011, noe som også tas opp i den nevnte artikkelen i Ren Mat. Dette gikk vi imidlertid inn på vår evaluering av anbefalingene om fett fra 2017 (også i vedlegget), og fant at de ikke ga grunnlag for å endre kostrådene.

Samme konklusjon ble senere satt i blant annet kunnskapsoppsummeringer fra WHO, American Heart Association og britiske Scientific Advisory Committee on Nutrition (SACN). Vitenskapskomiteen bak de nyeste amerikanske kostrådene fra 2020 konkluderte med at det finnes «sterk evidens» for at å erstatte mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for koronar sykdom og død av hjerte- og karsykdom. En ny systematisk oppsummering fra The Cochrane Collaboration fant også at lavere inntak av mettet fett reduserte risikoen for hjerte- og karsykdom i randomiserte kontrollerte studier, men en større effekt dersom mettet fett i hovedsak ble erstattet med flerumettet fett (som i dagens kostråd) og når kolesterolnivåene ble redusert. De bedømte kvaliteten på evidensgrunnlaget som «moderat».