Fettinntak og vektkontroll

Debatter om makronæringsstoffer (protein, karbohydrater og fett) og vektkontroll er ikke noe nytt. Motedietter med ulikt fokus på mye eller lite fett har kommet og gått i over hundre år. Diettene er som regel ment for vektreduksjon, og som jeg har skrevet i flere innlegg, er det lite som tyder på at fettrike dietter, selv om de er populære, har noen «metabolsk fordel» som gjør dem mer effektive enn andre kalorireduserte dietter. Alle dietter «virker» dersom de følges.

Så, til deg som har hatt stor suksess og gått mye ned i vekt av å gå på en høyfett-diett: det er ikke det dette innlegget skal handle om.

Et annet spørsmål – som kanskje er viktigere i et folkehelseperspektiv – er hvorvidt fett i seg selv øker risikoen for vektøkning over tid. Ofte ser jeg enkelte påpeke at fettinntaket i befolkningen har gått ned samtidig som forekomsten av fedme har økt; da kan jo et høyt fettinntak umulig føre til overvekt?, spør de retorisk. Men for det første er det ikke riktig at fettinntaket har gått ned (selv om prosentandelen fett har gått ned siden 1970-tallet) – i mange land har det tvert imot økt samtidig med fedmebølgen. For det andre kan ikke slike trender på befolkningsnivå i seg selv si noe om årsak og effekt; da må man se på kosthold på individnivå.

«Ekstra fettilsetning er blitt den dovne matlagers utvei,
og overdrives til dels ut i den rene karikatur.»

Marit Eggen Øgrim i boken «Mindre fett i kosten» (1964)

Fett gir gram for gram mer kalorier (9 kcal/gram) enn protein og karbohydrater (ca. 4/gram), og øker dermed energi(kalori)tettheten i maten. Siden et mer kaloritett kosthold kan øke sjansen for kalorioverskudd, virker det jo logisk at høyere fettinnhold fremmer vektøkning. Men virkeligheten er ikke så enkelt; for eksempel har nøtter mye fett, men er generelt ikke forbundet med vektøkning.

(Det må sies at det er mulig å ha en relativt lav energitetthet i kostholdet også med høyere fettinntak (35-40 prosent av energiinntaket) dersom man også spiser mye kalorifattige grønnsaker med høyt fiber- og vanninnhold.)

Entydig forskning: Lavere fettinntak gir mindre vektøkning

I juni publiserte Cochrane en ny systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse om nettopp fettinntak og kroppsvekt/-fett i randomiserte, kontrollerte studier, av Hooper og medarbeidere. Dette var en oppdatering av tidligere kunnskapsoppsummeringer fra blant annet 2015 og 2012.

Beinkraft – dårlig kilde til kollagen og andre næringsstoffer

På «Helsekontrollen» på TV2 i april i år var et av temaene kraft, som har vært en økende mattrend de siste årene. De intervjuet blant annet en «kraft-misjonær» som hevdet det gir deg både bedre «glød» og bedre helse, og som mente det faktisk var medisin.

De gunstige helseeffektene blir som regel tilskrevet kollagen i bein- og kjøttkraft. Kollagen er et protein vi har i kroppen som ganske riktig gir viktig støtte til både hud og hår, muskulatur og sener. Ernæringsprofessor Bjørn Skålhegg forklarte i reportasjen hvorfor det å innta kollagen ikke nødvendigvis gir deg mindre rynker eller sterkere ledd – noe han også har gjort mer grundig i denne artikkelen fra 2018.

Proteiner i mat, inkludert kollagen, tas ikke opp hele i kroppen, men brytes først ned til mindre «byggeklosser»: peptider og aminosyrer (kollagenet i beinkraft blir brutt ned til gelatin under koking). Disse bestanddelene vi spiser blir ikke på magisk vis rekonstituert til kollagen igjen i kroppen. 

Men helseeffektene av kollagentilskudd er ikke det jeg skal diskutere her. Det finnes i det hele tatt også lite forskning på beinkraft og helse. Kraft ser uansett ut til å være en dårlig kilde til aminosyrer som kan danne kollagen. 

(NB: En annen versjon av denne teksten er publisert i Norsk Tidsskrift for Ernæring, nr. 2/2020!)