Gourmetsalt – dårlig kilde til mineraler

Noe av det jeg oftest blir spurt om er om «salt er salt» eller om noen typer salt er sunnere enn andre. Mange skulle nok ønske at det sistnevnte var sant, om ikke annet for å rettferdiggjøre at man kjøper eksotisk spesialsalt med en kilopris på flere hundre kroner.

Jeg har skrevet om slikt gourmetsalt, eller «jålesalt», blant annet her og uttalte meg senest om det til Matkontrollen på TV2. Der har jeg forklart at så å si alle typer består av like mye natriumklorid som helt vanlig «bordsalt». Den eneste grunnen til at havsalt og lignende skulle være «sunnere» måtte være at man kanskje bruker mindre mengder av det enn vanlig salt, grunnet størrelsen og formen på saltkrystallene.

Enkelte hevder imidlertid at visse typer salt er bedre for helsa fordi de er mer naturlige eller uraffinerte og dermed inneholder mer av andre elementer enn natrium og klorid.

Life skriver for eksempel at «Supernature Himalayasalt inneholder viktige sporstoffer». Noen hevder til og med at Himalaysalt inneholder 84 «essensielle mineraler», men så mange essensielle mineraler er ikke kjent («essensielle» næringsstoffer er stoffer som må inntas via mat for å unngå mangelsymptomer). De 84 stoffene det refereres til inkluderer faktisk tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv. Dette reflekterer innholdet av grunnstoffer i sjøvann, men selv det består av nærmest homøopatiske mengder av andre mineraler enn natrium og klorid.

Men salt er og blir en smakstilsetning, ikke et kosttilskudd.

Ny rapport om spesialsalt

I 2016 ble en rapport om komponenter i ulike typer salt, som blant annet markedsføres som «sunne», publisert av det sveitsiske mattilsynet (BLV). De analyserte innholdet av mineraler og sporstoffer 25 salttyper og konkluderte med at «spesialsalt ikke har noen fordeler fremfor vanlig salt»:

This report clearly shows that specialty salts do not possess any advantages over standard salts.

De er dessuten ikke beriket med jod, noe som ironisk nok kan føre til negative helseeffekter (i Norge er ikke jodert salt en kilde til jod, fordi innholdet er så lavt).

Stort sett natriumklorid

Både vanlig salt, steinsalt og havsalt inneholdt i gjennomsnitt rundt 99 prosent natriumklorid. Noen typer spesialsalt (eksempelvis Himalaysalt eller Fleur de Sel) hadde imidlertid i gjennomsnitt «bare» 94-95 prosent natriumklorid. Saltet med minst natrium var et «blått», persisk salt fra Iran, som inneholdt relativt mye kalium.

De fire Himalayasaltene som ble analysert hadde i gjennomsnitt 95 prosent natriumklorid.

Ørsmå mengder av sporstoffer

Av essensielle sporstoffer i de ulike salttypene kunne de bare påvise jod, kopper og sink i pålitelig grad.

I de fleste typene var innholdet av kopper for lavt til å kunne påvises, men var relativt høyt (ca. 1049 mikrogram per kilo) i en type svart steinsalt. Ett av Himalaysaltene inneholdt også noe kopper, men variasjonen var stor. Det svarte steinsaltet hadde også mest sink; i Himalaysalt ble det funnet alt fra under 37 til 179 mikrogram sink per kilo.

Men siden vi spiser bare noen få gram salt per dag, blir saltets bidrag av sporstoffer uansett ubetydelig

Tungmetaller

Svart steinsalt hadde som sagt en del kopper og sink, men også et av de høyeste innholdene av tungmetaller som aluminium, nikkel, arsen, kadium og bly. Alle Himalayasaltene inneholdt også relativt mye aluminium (fra 21 864 til 44 654 mikrogram/kilo) og en del mer bly enn de fleste andre typer.

Merk at dette er stoffer som finnes i vanlig salt også, og mengdene utgjør ingen trussel for forgiftning; den såkalte «tolerable ukentlige dosen» aluminium er for eksempel 1 milligram per kilo kroppsvekt (= 60 mg, eller 60 000 mikrogram, per uke for en person på 60 kilo).

En annen analyse av «gourmetsalt» ble gjort av det amerikanske analysebyrået SPEX CertiPrep i 2012. Ifølge denne hadde én type Himalaysalt det høyeste innholdet av kadmium og nikkel av salttypene som ble testet; én teskje kunne teoretisk gitt ca. 9 % av tolerabelt daglig inntak av nikkel for en person på 60 kilo, men bare 2 % av tolerabelt daglig inntak av kadmium.

Dårlig kilde til jern

Noen mener at Himalaysalt er rikt på jern, som jo er et essensielt mineral. BLV fant også at Himalayasalt hadde en anselig mengde jern; gitt et inntak av 9 gram salt per dag kunne Himalaysalt bidratt med opptil en tredjedel av anbefalt daglig inntak av jern (men én type inneholdt mye mindre).

Jernet er imidlertid såkalt ikke-hemjern, en form for jern som har lav biotilgjengelighet. Opptaket av det hemmes ytterligere dersom det inntas sammen med for eksempel kalsium eller kaffe.

Consequently, salts cannot be regarded as good nutritional iron sources despite their relatively high iron content.

Ifølge den nevnte amerikanske analyserapporten fant alt fra så lite som 2,4 til 510 mikrogram jern per gram salt – høyeste mengde ble funnet i svart steinsalt. Svart steinsalt hadde også litt kalsium, men likevel mindre enn én prosent av anbefalt daglig inntak per teskje salt. Dette saltet hadde også høyest innhold av jern, men også av tungmetallene arsen, kvikksølv og vanadium.

Fra Matkontrollen på TV2, 16.03.2017.
Advertisements

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

5 thoughts on “Gourmetsalt – dårlig kilde til mineraler”

  1. Kan du forklare litt om antiklumpemidler? Mange tror jo det er farlig men det er jo relativt lite av det i saltet. Hvordan oppfører det seg i kroppen?

    1. Antiklumpemidler omfatter flere ulike ingredienser. Noen bruker silisiumsalter (silika) som et antiklumpemiddel i bordsalt. Det er laget av kvarts. Det er ikke farlig å spise (i de svært små mengdene som finnes i salt), men inhalering av silisiumstøv kan føre til lungesykdom og inntak av silikon fra langvarig bruk av syrenøytraliserende medisiner kan potensielt gi nyrestein. Magnesiumoksid og andre salter av magnesium er et annet eksempel. Det er tillatt å ha maks 2 % tilsetningsstoffer i salt, så mengden man evt. får i seg av antiklumpemidler er liten. Dosen avgjør om det kan kalles «farlig» eller ikke.

    1. De fleste gjør sikkert det, men når du sier at problemstillingen er meningsløs, har du kanskje ikke fått med deg at dette er noe som diskuteres ivrig i visse miljøer. Jeg har slengt meg på fermenteringstrenden og har da kommet utfor alle mulige slags råd om hva slags salt man skal bruke og hvorfor. Noen råder folk til nærmest å bøtte ned med salt så lenge det er «riktig» salt, altså himalayasalt, Maldonsalt, Celtic Sea Salt eller noen av de andre jålesaltene. Der er dem som bruker slike salt som kosttilskudd.

  2. «tungmetaller som aluminium, nikkel, arsen, kadium og bly. »

    Regnes aluminium som et tungmetall?

    Det finnes forøvrig ytterst begrensede forekomster av kadium.

    Kadmium, derimot… 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s