Vektnedgang uavhengig av kalorier?

I går fikk jeg følgende spørsmål om kalorier og vekt under et annet innlegg her:

Lurer fortsatt veldig på en ting. Er det fullstendig entydig at det KUN er antall kalorier inn\ut som bestemmer en persons vektforandring? Vil ikke sammensetningen av makronæringstoffer fett, protein, karbohydrat på virke dette?
Det er så mye lavkarbo-prat ute blant folk. Man hører det overalt! Hos master-veilederen min (professor i molekylærgenetikk), min søster, (på lavkarbo slankekur) på jobb, idrettsutøvere som går på lavkarbo osv. osv..

Hvis man i teorien kan kontrollere det nøyaktige kalori-inntaket og forbruket til en gruppe mennesker. Finnes det noe som tyder på at gruppen med 0 eller nær null inntak av karbohydrater vil gå ned mere i vekt en gruppen med balansert fordeling av næringstoffer? Begge grupper inntar og bruker like mange kalorier.

Siden han spør spesifikt om vekt, begrenser jeg svaret mitt til nettopp det, og tar ikke opp andre helsemessige effekter av ulike dietter. Svaret er ganske teknisk, men jeg har prøvd å være så tydelig som mulig.

Det første spørsmålet, om makronæringsstoffene påvirker vekta, er litt komplisert, og kommer an på hvilken mekanisme en tenker på.

Vektforandring er et resultat av endringer i energibalansen – eller «kalorier inn/ut», som mange sier. Det er viktig å huske begge sidene av denne ligningen. For å gjøre det veldig teknisk: Endringen i energien til et lukket system er differansen mellom varmen som tilføres systemet, og arbeidet som blir gjort i systemet, dvs. at energiforandring = Varme +/- Arbeid (dette er termodynamikkens første lov).

(En kalori er en energienhet for den mengden energi (varme) som kreves for å øke temperaturen i 1 gram med 1 ºC. Energien fra mat måles i kilokalorier, og er altså den mengden som trengs for å øke temperaturen i 1 liter vann med 1 ºC).

Mange har en tendens til å bare tenke på energien som går inn. Men energi går også ut av kroppen i form av varme, arbeid (både kroppens metabolske prosesser og fysisk aktivitet), i urin, avføring, svette og pusten. Ingen slankekur «virker» med mindre den fører til et lavere energiinntak eller øker energitapet. Dette innrømmer til og med den populære lavkarbo-entusiasten Gary Taubes i sin bok «Why We Get Fat» at man ikke kan vri seg unna (forøvrig en veldig kjedelig bok etter min mening, men det får bli en annen diskusjon).

Om makronæringsstoffene betyr noe? Det er godt kjent at de ulike makronæringsstoffene påvirker  energiforbruket på ulike måter – de har ulik «termisk effekt». Protein gir en høyere termisk effekt – økt varmeproduksjon – enn karbohydrat og fett. Sånn sett kunne man ha sagt at de påvirker vekta (ved å påvirke energibalansen), men det har lite praktisk betydning. Men om det hadde vært tilfelle, hadde det jo ikke endret det faktum at energibalansen avgjør.

Noen lavkarbo-fans mener at de forbrenner mer fordi kroppen utskiller ketoner (ketoner har ca 4-5 kalorier/gram), men ketonutskillelsen er så lav at det er ubetydelig.

Det finnes mange klassiske studier på dette. Disse ble utført i en tid hvor man var interessert i å forhindre undervekt, så da var man selvsagt opptatt av om hvilke næringsstoffer som var mest «effektive».

En klassisk case er to normalvektige, friske menn (polfarere) som spiste en diett som kun besto av magert og fett kjøtt. I het helt år! Energiinntaket lå på totalt 2000-3000 kalorier, og de spiste ca 120-130 gram protein, resten fett. Ifølge lavkarbo-teorien skulle man forutsi at de gikk kraftig ned i vekt, men vekta holdt seg faktisk nokså stabil (ned 2-3 kg på et år), til tross for at de altså ikke fikk i seg mer enn 1-2 gram karbohydrater. Alle detaljer kan leses her i denne rapporten fra 1930: «PROLONGED MEAT DIETS WITH A STUDY OF KIDNEY FUNCTION AND KETOSIS».

Dette var selvsagt ingen godt kontrollert studie, så jeg nevner det som en interessant og uvanlig anekdote. Men kontrollerte studier finnes.

For eksempel satte Kinsel et al overvektige personer i et rom som registrerte energiforbruket deres (metabolsk kammer), og analyserte all maten de spiste. Dette foregikk over flere måneder, og pasientene spiste ca 1200 kalorier daglig. I begynnelsen gikk de raskt ned i vekt, pga tap av kroppsvæske, men senere var vekttapet stabilt, og det ble ikke påvirket av store variasjoner i makronæringsstoffene (for eksempel 3 % vs 64 % av kaloriinntaket fra karbohydrater).

Tilsvarende har blitt bekrefter i nyere tid, bl.a. i denne fra 2009, hvor én gruppe hadde et karbohydratinntak på 65 energiprosent, mens lavkarbogruppen inntok bare 20 prosent.

Påvirkes så det totale energiforbruket av makronæringsstoffene?  Har lavkarbodiettene en såkalt ”metabolsk fordel”?

Studier har vist det at å legge til ekstra fett i et måltid ikke fører til økt fettforbrenning. Folk med fedme øker fettoksidasjonen etter et fettrikt måltid mindre effektivt enn normalvektige. Se for eksempel Journal of Clinical Investigation, 1985;76, American Journal of Clinical Nutrition, 1991; 54, 1992;55 og 1989;50, American Journal of Physiology, 1994;266 og Nutrition, 2011;27.

Den ultimate måten å teste en hypotese om at bestemte dietter har ”metabolske fordeler”, må være å gi en diett med fastsatt kaloriinnhold med varierende sammensetning i perioder med kontrollert fysisk aktivitet. Flere har undersøkt om ekstreme variasjoner i makronæringsstoff-sammensetningen av ellers kalorimessig like dietter har noen effekt på energibalansen.

Slike studier ble bl.a. utført på 50- og 60-tallet i USA. Deltakerne måtte oppholde seg på et sykehus, hvor de fikk utdelt flytende pulverdietter med forskjellig innhold av karbohydrat og fett. Proteininnholdet var konstant i alle diettene, på 15 prosent av energiinntaket. Noen av deltakerne hadde dietter med 0 % fett (håper de fikk godt betalt!). Diettene ble gitt i randomisert rekkefølge. Aktivitetsnivået endret seg ikke, og diettene skulle vedlikeholde vekta så godt som mulig. Alle fikk et tilskudd med salt, for å unngå et stort væsketap.

Data fra disse studiene ble gjennomgått i American Journal of Clinical Nutrition i 1992.

Ingen av diettene hadde noen effekt på energiforbruket, selv ikke blant de som først fikk svært karbohydrat-fattige og deretter karbohydratrike dietter, og motsatt. Dette tyder altså på at et høyt fettinntak ikke fører til at man forbrenner mer fett.

Videre hadde diettene ingen effekt på kroppsvekta over tid:

Variations in fat intake from 0% to 70% of total energy under conditions of equal energy intake produced no significant changes in body weight over periods of observation averaging 33 d.

Figuren under viser kroppsvekta over 13 uker hos en typisk deltaker. Selv om vedkommende gikk fra å spise 10 % fett til 70 % fett underveis, var vekta stabil.

Det finnes dessuten mange store langtidsstuder (>6 måneder) som heller ikke finner noen forskjell.

Se f.eks:

• These data suggest that energy restriction achieved by a very LC diet is equally effective as a LF diet strategy for weight loss and decreasing body fat in overweight and obese adults. (Meckling, O’Sullivan & Saari, 2004)
• This 10-week randomized trial of two hypo-energetic diets with either low- or high-fat content, involving 771 obese subjects from eight centers in seven European countries, demonstrates that the two diets were not very different in producing a clinically significant weight loss in both women and men. (Petersen et al., 2006)
• No significant differences were found in weight change, metabolic outcomes, or dietary intake between the 2 diet groups at 36 months. Both groups maintained a modest weight loss from baseline. Participants who lost more weight during the first 12 months tended to regain more weight by month 36. (Vetter et al., 2010)
• Varying the macronutrient composition of a hypoenergetic diet, regarding the percentage protein:carbohydrate ratio, did not produce different weight loss or result in an improvement in insulin sensitivity in people with or without insulin resistance.  (Ballesteros-Pomar et al., 2010)

Når det gjelder slanking er det også klart at hvorvidt du går ned i vekt eller ikke kommer an på hvor godt du klarer å følge dietten! Dette ble kanskje best og tydeligst demonstrert av Lyon et al. (sitert av Bray & Champagne, 2005),  som ga deltakerne mat merket med karbon-13. Slik kunne de vise at vekttapet korrelerte med etterlevelsen av dietten. Om man vil ned i vekt gjelder det altså å velge et kosthold ut ifra egne preferanser og behov. Dette er ikke noe nytt.

At en professor går på en lavkarbodiett beviser ikke så mye, noe du sikkert er enig i. Det er helt åpenbart fullt mulig å lykkes med det, men det er fortsatt underlagt termodynamikkens lover. Jeg har fortsatt til gode å se noe som rettferdiggjør noe “paradigmeskifte” her…

29.04.13: Dette innlegget har nå fått en oppfølgingspost: Vektnedgang uavhengig av kalorier? Del 2

Reklame