Dette spiser nordmenn for lite og for mye av

Et usunt kosthold er en stor risikofaktor for tidlig død og sykdom i hele verden. Av en rekke ulike kostholdsfaktorer bidro følgende til flest dødsfall i Norge i 2016 (i synkende rekkefølge):

  1. For lite nøtter og frø
  2. For lite fullkorn
  3. For lite grønnsaker
  4. For mye salt
  5. For lite frukt
  6. For lite omega-3 fra sjømat
  7. For mye bearbeidet kjøtt
  8. For lite fiber
  9. For lite belgvekster
  10. For lite melk
  11. For lite kalsium
  12. For lite flerumettet fett (omega-6)
  13. For mye rødt kjøtt
  14. For mye transfett
  15. For mye sukkerholdig drikke

Rapportene fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet (Global Burden of Disease), som nå omfatter 195 land i verden, har stor betydning for folkehelsearbeidet. Som jeg har nevnt tidligere gir det «alt» man trenger å vite om sykdom, død og risikofaktorer globalt og i de ulike landene. En egen rapport om sykdomsbyrden i Norge er publisert av Folkehelseinstituttet tidligere i år. Dette forteller mye om hvor skoen trykker, og om hvilke tiltak som bør prioriteres.

Denne uken ble tall fra 2016 publisert i The Lancet. De viser blant annet at mer enn 70 % av rundt 55 millioner totale dødsfall i 2016 skyldtes såkalte ikke-smittsomme sykdommer. Iskemisk hjertesykdom (først og fremst hjerteinfarkt) er den største enkeltårsaken til tidlig død (død før 70 års alder) på verdensbasis, men den aldersjusterte dødeligheten per 100 000 personer, har gått ned.

Rundt halvparten av alle tapte friske leveår («funksjonshemmingsjusterte leveår», eller DALY) og dødsfall grunnet ikke-smittsomme sykdommer kunne tilskrives eksponering for kjente risikofaktorer. Rundt 90 prosent av alle dødsfall grunnet iskemisk hjertesykdom, hjerneslag og kols kunne tilskrives disse risikofaktorene. Røyking og høyt blodtrykk var de viktigste enkelt-risikofaktorene blant menn, og høyt blodtrykk og høy BMI var størst blant kvinner.

«Usunt kosthold» forklarer rundt 1/5 av alle dødsfall

For dødsfall og tapte friske leveår kombinert, var samlebetegnelsen «usunt kosthold» den nest største risikofaktoren i 2016 (det forklarte 18,8 % av alle dødsfall og 9,6 % av alle tapte friske leveår). Mer enn halvparten av alle dødsfall som kunne tilskrives kosthold var dødsfall grunnet hjerte- og karsykdom. På globalt nivå var et lavt inntak av fullkorn og frukt, og et høyt inntak av salt, de største kostholds-risikofaktorene for dødelighet. Sykdomsbyrden knyttet til usunt kosthold var likevel nesten 15 % lavere i 2016 enn i 2015.

For enkelhets skyld viser jeg kun de tilskrivbare risikofaktorene for sykdsombyrde for rike land her:

% av sykdomsbyrden i rike land som kunne tilskrives risikofaktorer i 2016

Forfatterne bemerker at usunt kosthold og overvekt trolig er ansvarlig for flest dødsfall, siden det også er så sterkt knyttet til både høyt blodtrykk og høyt blodsukker – en annen stor risikofaktor.

Siden 1990 har inntak av transfett som risikofaktor gått ned med hele 51 prosent, mens inntak av sukkerholdig drikke som risikofaktor har økt med 45 prosent. Høy BMI (over 25) som risikofaktor har økt med 60 prosent.

Viser ikke hva som er farligst

Selv om tallene virker klare, er de også lett å misforstå. Når «usunt kosthold» rangeres som en større risikofaktor enn for eksempel alkoholmisbruk, høyt kolesterol eller yrkesskader, betyr det ikke at et usunt kosthold nødvendigvis er farligere enn disse, relativt sett. Grunnen til at et usunt kosthold er høyt oppe er at det er så utbredt i befolkningen. Betydningen av hver enkelt risikofaktor er med andre ord en funksjon av hvor mange som er eksponert for risikofaktoren.

Etter hvert som færre dødsfall kan tilskrives røyking, vil flere kunne tilskrives usunt kosthold, men røyking er likevel mye mer helseskadelig. Som vist over er transfett helt nede på 14. plass blant kostholdsfaktorene i Norge. Det betyr ikke at det å spise mye transfett er relativt trygt sammenliknet med de andre faktorene, men at få nordmenn spiser for mye transfett.

Hvordan defineres et «usunt» kosthold?

Basert på den beste tilgjengelige forskning på sammenhenger mellom risikofaktorer og sykdom/død, har forfatterne definert et nivå for hver risikofaktor som gir minst risiko; «Theoretical minimum-risk exposure level». Når det gjelder kostholdsfaktorer, er mengdene som gir lav risiko:

  • Frukt: 200-300 gram
  • Grønnsaker: 290-430 gram (ikke inkl. poteter eller mais)
  • Belgvekster: 50-70 gram
  • Fullkorn: 100-150 gram
  • Nøtter og frø: 16-25 gram
  • Melk: 350-520 gram
  • Rødt kjøtt: 18-27 gram (inkl. storfe, svin, lam og geit)
  • Bearbeidet kjøtt: 0-4 gram
  • Sukkerholdig drikke: 0-5 gram
  • Kostfiber: 19-28 gram
  • Kalsium: 1000-1500 mg
  • Omega-3-fettsyrer (marine): 200-300 mg
  • Flerumettet fett (omega-6): 9-13 prosent av energiinntaket (på bekostning av mettet fett)
  • Transfett: 0-1 % av energiinntaket
  • Natrium: 1-5 gram (tilsvarer 2,5-12,5 gram salt)

Spennvidden viser at de teoretiske, «optimale» mengdene varierer litt etter alder, kjønn m.m. Belgvekster har ikke vært inkludert som risikofaktor i tidligere analyser. Selv om de spesifikke mengdene er noe forskjellige fra de offisielle anbefalingene, er det et stort samsvar med Helsedirektoratets kostråd. De støtter imidlertid ikke mange populære påstander om at vi for eksempel spiser for mye flerumettet fett, at frukt er farlig eller at vi bør spise mer salt.

Basert på bakgrunnsdataene til rapporten har jeg laget en tabell som viser hvor mange nordmenn som er utsatt for de nevnte risikofaktorene i kostholdet. Som vist under har nordmenn særlig et for lavt inntak av nøtter og frø (rundt 80 %) og et for høyt inntak av bearbeidet kjøtt, spesielt menn (73 %):

Andel nordmenn med for lavt inntak av kostholdskomponenter i 2016
Andel nordmenn med for høyt inntak av kostholdskomponenter i 2016

Siden 2006 har riktignok andelen som spiser for lite frukt og grønnsaker gått ned med hhv. 11 og 4 % blant menn og hhv. 13,5 og 3,5 % blant kvinner. På den annen side har andelen med et for lavt inntak av flerumettet fett (omega-6), iht. den ovennevnte definisjonen, mer enn doblet seg siden 2006.

Det er flere som spiser mer rødt og bearbeidet kjøtt enn anbefalt i forhold til andelen som spiser for lite frukt, grønnsaker og fullkorn, men de sistnevnte er knyttet til flere ulike sykdommer, og forklarer derfor mer av den totale dødeligheten.

Lite frukt og grønt i hele verden

61 prosent av verdens mannlige befolkning spiste for lite frukt i 2016, ca 17 prosent færre enn i 1990. 42 prosent spiste for lite grønnsaker og 45 prosent spiste for lite belgvekster. Rundt 31 prosent spiste for mye rødt og bearbeidet kjøtt, og 40 prosent for mye salt. Blant kvinner spiste 57 prosent for lite frukt, 44 prosent for lite grønnsaker og 52 prosent for lite belgvekster; 11 prosent spiste for mye rødt kjøtt, 4 prosent for mye bearbeidet kjøtt og 36 prosent for mye salt.

Bortsett fra for belgvekster, melk, rødt kjøtt og sukkerholdig drikke, har inntaket av de aktuelle kostholdskomponentene gått i riktig retning.

Ukraina er for øvrig det landet i verden hvor flest dødsfall – hele 40 prosent – kan tilskrives feil kosthold. Også der blir det meste tilskrevet for lavt inntak av fullkorn, nøtter og frukt.

Advertisements

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

One thought on “Dette spiser nordmenn for lite og for mye av”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s