Ikke vist at kunstige søtstoffer gir vektøkning

Så er det på’n igjen med medieoppslag som hevder kunstige, kalorifrie søtstoffer og lettbrus øker risiko for overvekt.

Artikkelen «Kunstig søtning kobles til økt vekt i omfattende studie» på Side3.no referer til en studie publisert i Canadian Medical Association Journal fra juli i fjor.

Side3 omtaler saken greit, men overskriften smører for tykt på.

De skriver:

Observasjonsstudier av forbruk over tid tyder på at folk som regelmessig drikker en eller flere kunstig søtede drikker om dagen har en høyere risiko for helseproblemer som vektøkning, fedme, diabetes og hjertesykdom.

Og tar heldigvis med det viktige forbeholdet:

Selv om forskerne har observert en kobling mellom kunstige søtningsmidler og vektøkning, er det ikke dermed sagt at det er kunstig søtning som er synderen.

Dessverre leser jo folk flest bare overskriften, eller til nød ingressen, så mange får nok ikke med seg at resultatene er mer kompliserte enn som så. En gjennomgang av detaljene viser at det neppe er grunn til å bekymre seg. 

Studien i CMAJ er en oversiktsstudie (kunnskapsoppsummering) av litteraturen om inntak av kalorifrie søtstoffer – som f.eks. aspartam, stevia, sukralose – i forbindelse med endring av BMI, kroppsvekt, overvekt, metabolsk syndrom, diabetes m.m. De inkluderte både randomiserte, kontrollerte studier og observasjonsstudier, hvor personer har rapportert hvor ofte de f.eks. drikker lettbrus og deretter blitt fulgt opp i flere år.

Kun 7 randomiserte kontrollerte studier, med totalt 1000 deltakere, ble inkludert i kvantitative metaanalyser. Deltakerne i disse studiene var enten overvektige eller pasienter med høyt blodtrykk, og studiene varte i 6-24 måneder. I fire av studiene testet de effekten av kunstig søtet drikke.

Jeg har nevnt noen av dem i tidligere innlegg, blant annet en av Peters og medarbeidere fra 2016 og Blackburn og medarbeidere fra 1997. Blackburn og medarbeidere fant at kvinner som fikk mat og drikke med aspartam hadde større vektnedgang under et 19-ukers vektreduksjonsprogram, og gikk deretter mindre opp i vekt enn de som fikk mat uten aspartam.

Metaanalysen av de fem studiene som så på endring i kroppsvekt så slik ut:

Metaanalyse av søtningsstoffer (NNS) og vektendring i 5 studier

I kolonnen ytterst til venstre er referansene til de respektive studiene, mens diagrammet ytterst til høyre viser differansen i vekt mellom de som fikk søtstoffer og de som ikke fikk den. Det misvisende med denne figuren er at studien til Madjid et al. (2015) ser ut til å vektøkning ved inntak av kunstige søtstoffer.

Dette er imidlertid feil: som jeg nevnte i dette innlegget fra 2015  gikk de som fikk lettbrus i Madjids studie ned i vekt – i gjennomsnitt 7,6 kg på 24 uker – mens de som i stedet fikk vann gikk ned 8,8 kg. Lettbrus førte med andre ord ikke til vektøkning, men til mindre vektnedgang enn vann. Og, som jeg forklarte:

Denne differansen kan delvis forklares med at vann-gruppen reduserte energiinntaket sitt med ca. 100 kalorier mer.

Samme år ble for øvrig en større og mer langvarig studie fra USA publisert, som viste at de som drakk lettbrus hadde et større vekttap i vektreduksjonsfasen, og gikk mindre opp i vekt etterpå, enn de som bare drakk vann.

Som figuren over viser, inkluderte de også en studie av Tate et al.  (2012), og ifølge metaanalysen var det ingen signifikant forskjell i vekttap mellom de som drakk lettbrus og de som drakk vann i den studien. Men Tate et al. inkluderte også en tredje gruppe som ikke fikk spesifikke råd om søtstoffer eller drikke. Sammenliknet med denne kontrollgruppen, hadde de som drakk lettbrus et ca. 40 % større vekttap og ca. dobbelt så stor sjanse for å oppnå et 5 % vekttap. Dette er en mer rettferdig sammenlikning, ettersom både lettbrus og vann er kalorifrie drikker, og man skulle ikke forvente at de gir noe forskjellig vekttap så lenge det totale kaloriinntaket er likt (noe studien bekreftet).

Irrelevante studier

Det var også tre randomiserte kontrollerte studier som undersøkte effekten på BMI. To av disse var studier med blodtrykkspasienter som fikk kapsler med stevia. Disse studiene viste ingen effekt på BMI. Men disse studiene er også ganske irrelevante, ettersom det ikke i utgangspunktet var noen grunn til å tro at tilskudd av stevia i seg selv skulle føre til vektreduksjon, med mindre det erstattet sukker eller andre kalorikilder. Målet med studien var om stevia kunne senke blodtrykket, noe det gjorde i den ene studien.

Den tredje studien med BMI som endepunkt var den ovennevnte studien til Madjid og medarbeidere. Som med vekta ble BMI redusert både blant de som drakk lettbrus og de som drakk vann.

Med andre ord var det ingen av de inkluderte studiene som viste at lettbrus eller kunstige søtstoffer fører til vektøkning eller til økt BMI. Dette samsvarer med tidligere metaanalyser av kontrollerte studier. 

Svake korrelasjoner med overvekt

En sammenheng mellom kunstige søtstoffer og økt BMI over tid ble derimot funnet i tre observasjonsstudier, men korrelasjonen var ekstremt svak , og forfatterne av kunnskapsoppsummeringen skriver:

Overall, there was limited evidence for the effect of nonnutritive sweeteners on BMI, with 3 long-term cohort studies suggesting a modest increase in BMI that was not confirmed in 2 [randomized controlled trials].

Sammenhenger mellom søtstoffer og vektøkning viste samme tendens i observasjonsstudiene.

Man må imidlertid tolke observasjonsstudier av kunstige søtstoffer/lettbrus og vekt varsomt, som jeg har forklart flere ganger, inkludert i en kronikk jeg skrev sammen med mine kollegaer Vegard Lysne, Thomas Olsen og Jacob J. Christensen i januar, hvor vi skrev:

En like sannsynlig forklaring er at disse personene har byttet fra sukkerbrus til lettbrus nettopp på grunn av overvekt eller metabolsk syndrom, i et forsøk på å snu eller kontrollere situasjonen.

En tidligere interessant, stor metaanalyse av observasjonsstudier i British Medical Journal, av studier på sukkerholdig og sukkerfri brus, illustrerer dette «paradokset» godt. Den viste at både sukkerholdig og sukkerfri brus var forbundet med risiko for diabetes, hhv. med 18 og 25 % økt risiko. Men den viste også at når man kontrollerte for deltakernes overvekt ved starten av studiene, ble sammenhengen med lettbrus drastisk redusert til 8 % økt risiko. Forfatterne skrev derfor i konklusjonen at den tilsynelatende ugunstige sammenhengen mellom lettbrus og diabetes sannsynligvis involverer andre skjevheter mellom personer som velger å drikke eller ikke å drikke lettbrus.

Slik var det i alle fall tidligere, da lettbrus i hovedsak ble sett på som noe for folk på diett, og alle observasjonsstudiene var utført for mer enn 10 år siden. I dag er lettbrus mer allment og ikke nødvendigvis bare noe man drikker for å slanke seg.

Jeg har tidligere skrevet om observasjonsstudier som har vist at folk som spiser mer sukker eller godteri har lavere sjanse for overvekt. Denne paradoksale sammenhengen kan forklares med at mange mennesker som unngår sukker gjør det fordi de er overvektige – det er altså en motsatt årsakssammenheng (revers kausalitet).

Dette fenomenet gjelder sannsynligvis også i mange studier av lettbrus og overvekt. Andre spekulasjoner, som at kunstige søtstoffer gir økt appetitt eller søtsug, er det lite hold i.

Konklusjon

Den nye kunnskapsoppsummeringen i CMAJ gir ikke mye støtte til påstanden om at kunstige søtningsmidler fører til vektøkning eller overvekt.