Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler?

Alkoholens helsefordeler er i ferd med å fordampe, skrev en kommentator i British Medical Journal i fjor. Alle har hørt at litt alkohol hver dag er «godt for hjertet» og at de som drikker lever lenger («Seks av ti tror vin hver dag er sunt»). Noen har til og med ment at det er direkte uetisk å anbefale avholdenhet! Et mer kritisk blikk på forskningen antyder derimot at denne fordelen bare gjelder noen få grupper i befolkningen, og i beskjeden grad.

Jeg er selv ikke avholdsmann, men tror likevel ikke at man bør drikke alkohol for helsas skyld.

Denne boken fra 1986 hevdet bl.a. at det å være avholdsmann kunne være farlig, mens vin var som en vaksine mot hjertesykdom
Denne boken fra 1986 hevdet bl.a. at det å være avholdsmann kunne være farlig, mens vin var som en vaksine mot hjertesykdom

En stor britisk undersøkelse fra 2015 fant for eksempel at det bare var kvinner over 65 år som hadde lavere dødelighet dersom de drakk alkohol (høyst 10 enheter i uken). I denne studien ble personer som hadde drukket tidligere i livet, for så å bli avholds, ekskludert ettersom de kan ha sluttet å drikke av helsemessige årsaker.

At sammenhengen mellom alkoholinntak og dødelighet påvirkes av hvordan studiene er designet, støttes av en ny metaanalyse i Journal of Studies on Alcohol and Drugs. Da forfatterne av metaanalysen kontrollerte for potensielt konfunderende faktorer, fant de at selv ikke et moderat, daglig alkoholinntak reduserte risikoen for å dø sammenliknet med livslang avholdenhet.

Ulike grunner til avholdenhet

I alkoholstudier blir som regel både personer som aldri har drukket alkohol og personer som tidligere har drukket alkohol slått sammen til én gruppe med «ikke-drikkere». Men ikke-drikkere kan være svært ulike. Noen av dem er såkalte «sick quitters», dvs. at de har sluttet på grunn av sykdom eller alkoholisme. Selv om disse kan ha blitt syke på grunn av sitt tidligere alkoholinntak, kan det også feilaktig se ut som de har blitt syke fordi de ikke drikker.

Denne potensielle feilkilden var én av faktorene som den nye metaanalysen prøvde å ta høyde for.

Hele 87 prospektive (fremoverskuende) studier ble inkludert. Studiene hadde alt fra 4 til 40 års oppfølgingstid. En metaanalyse som kombinerte alle disse studiene viste en lavere risiko for å dø hos personer med et lavt og sporadisk inntak sammenliknet med avholdsfolk.

Et moderat, regelmessig inntak var her definert som et inntak av opptil 24 gram alkohol per dag (ca. to standardenheter), mens sporadisk, «av-og-til»-drikking var definert som mindre enn én enhet per uke. Avholdsmenn ble videre delt inn i livslange avholdsmenn eller tidligere drikkere. De som tidligere hadde drukket hadde økt dødelighet.

Bare 13 av de 87 studiene definerte avholdsgruppen som kun personer som hadde vært avholds hele livet. I de øvrige studiene ble tidligere og/eller sporadiske drikkere også definert som avholdende. Da de kontrollerte for denne mulige feilkilden, var det ikke lenger noen statistisk signifikant lavere dødelighet blant de med et moderat eller sporadisk inntakTidligere alkoholdrikkere og høykonsumenter hadde imidlertid signifikant (30-40 %) høyere risiko sammenliknet med totalt avholdende.

Tilsvarende fant de da de begrenset analysen til studiene med høyest kvalitet.

Ifølge denne metaanalysen er det med andre ord ikke nødvendigvis «sunnere» å drikke litt alkohol enn ikke å drikke i det hele tatt. Som forfatterne skriver til slutt:

In summary, our study suggests that a skeptical position is warranted in relation to the evidence that low-volume consumption is associated with net health benefits.

Dette har også blitt vist i tidligere metaanalyser, som en av Fillmore og medarbeidere fra 2007

Merk at denne metaanalysen kun så på risikoen for å dø, ikke for å få hjerteinfarkt eller spesifikke dødsårsaker. En ny norsk studie fant for eksempel at de som drakk 3-5 enheter i uken hadde lavere risiko for hjertesvikt enn avholdende. Men i denne studien inkluderte avholdsgruppen også personer som ikke hadde drukket de siste to ukene. Blant personer som sier at de drikker sjeldent er underrapportering utbredt. Hos personer som med et moderat alkoholinntak, men med et problematisk forhold til alkohol var det på den annen side ingen redusert risiko for hjertesvikt.

Problematisk selvrapportering

Rusforsker Hans Olav Fekjær har påpekt at sykdommer som alkohol ser ut til å kunne forebygge gjerne er sykdommer som vi vet kan påvirkes av livsstil (alt fra Alzheimers til hjerneslag), og at den mengden som oftest er knyttet til lavere risiko er den som er mest sosialt akseptert i dagens samfunn. Derfor kan man mistenke at mange av deltakerne i slike spørreundersøkelser svarer det de oppfatter som «normalt» eller ønskelig.

VG, 1986
VG, 1986

Men Fekjær viser til at et moderat alkoholinntak også har vist seg i epidemiologiske studier å ha en gunstig sammenheng med alt fra døvhet og hoftebrudd til leversykdom, selv om slik sammenhenger er lite plausible.

Videre har dagens avholdsmennesker ofte lavere sosioøkonomisk status, et mindre sunt kosthold, lever en mer «passiv livsstil», har større sjanse for å være ugift, deprimert m.m., noe som naturligvis også påvirker deres helse negativt, skriver Fekjær. Det er vanskelig å skille effekten av alkoholen fra øvrige livsstilsfaktorer.

Ved å undersøke en variant av genet alkoholdehydrogenase 1B, som disponerer for et lavt alkoholinntak, har Holmes og medarbeidere i en stor metaanalyse prøvd å fjerne svakhetene knyttet til selvrapportert inntak. De fant at personer med «genetisk lavt inntak» av alkohol har lavere risiko for hjertesykdom. Dette vekker tvil om påstanden om at alkohol er bra for hjertet.

Edruelige råd

Vi vet ikke alt som trengs å vites om alkohol og helse, og en metaanalyse vil aldri gi et helhetlig bilde. Den nye metaanalysen viser imidlertid klart at epidemiologiske studier på alkohol må granskes og tolkes med måte, og at de ikke gir så enkle svar som at «alkohol er sunt» eller «godt for hjertet».

Mike Daube ga i den ovennevnte kommentarartikkelen i BMJ følgende gode råd:

  • Dersom noe høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis også det.
  • Helsepersonell bør avfeie forestillinger om at litt alkohol er bra for hjerte- og karsykdom.
  • Ta imot helseråd fra helsemyndighetene, ikke fra alkoholindustrien.
  • Alkoholindustrien bør slutte å villede om forskningen på alkohol og helse.

Forfatter: Erik Arnesen

Public health nutritionist living in Oslo

3 thoughts on “Moderat alkoholinntak: Overdrevne fordeler?”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s