Honning – ikke sunnere enn vanlig sukker

I dag vet alle at mye sukker ikke er bra for helsa. Det skulle bare mangle ettersom helsemyndighetene har advart mot såkalt tilsatt sukker (eller «fritt sukker») i nesten 50 år – selv om noen fortsatt ser ut til å tro at dette har vært holdt hemmelig.

Fra tegneserieheftet Reisen til Helseland, utgitt av Norsk Tannvern, utgitt til alle skolebarn f.o.m. tidlig på 1950-tallet.

Alternativer til vanlig, hvitt sukker finnes i massevis. Mange som er svært negative til sukker anbefaler gjerne honning i matoppskrifter, som om det er et bedre og mer naturlig alternativ. Fra min egen barndom husker jeg at mange hadde honning på brødskiva, mens hvitt sukker var fy og umoralsk. Men er honning egentlig sunnere?

Alle mono- og disakkarider som tilsettes mat og drikke av en matvareprodusent (eller en kokk), inklusive sukkeret som finnes naturlig i honning, sirup og fruktkonsentrater, er «tilsatt sukker».

Én spiseskje honning (ca. 30 gram) har ca. 95 kalorier og 24 gram sukkerarter (ca. 50/50 fritt glukose og fruktose), 0,1 gram protein og ubetydelige mengder mikronæringsstoffer, slik som under 2 mg kalsium og 16 mg kalium. En spiseskje hvitt sukker/farin har på sin side 60 kalorier og 15 gram sukkerarter (sakkarose, som består av 50/50 glukose og fruktose). I både honning og hvitt sukker kommer alle kaloriene fra sukkerarter. Sukkerartene er imidlertid litt utvannet i honningen.

Honning, hvitt sukker og maissirup

Men næringsinnholdet forteller jo ikke alt om hvor sunn en matvare er. Med «sunn» mener jeg for øvrig noe som er positivt for helsa ved et normalt og regelmessig inntak.

En ny studie som er rapportert i Journal of Nutrition viser imidlertid at de metabolske effektene av honning er så å si de samme som av samme mengde hvitt sukker eller maissirup (High-Fructose Corn Syrup, HFCS).

Forfatternes konklusjon:

Conclusions: Daily intake of 50 g carbohydrate from honey, sucrose, or HFCS55 for 14 d resulted in similar effects on measures of glycemia, lipid metabolism, and inflammation. All 3 increased TG concentrations in both GT and IGT individuals and elevated glycemic and inflammatory responses in the latter.

Ettersom disse har lik kjemisk sammensetning er det kanskje ikke uventet, men som også forfatterne av studien skriver har honning tradisjonelt vært ansett som sunnere, antioksidantrik, antiinflammatorisk m.m. Men effekten av honning har aldri tidligere vært testet direkte mot sukker og HFCS. Noen studier (f.eks. av Deibert m.fl., 2010 og Chlup m.fl., 2010) har vist at honning gir lavere blodsukkerstigning enn vanlig sukker, men disse har ikke sett på effekten over tid. Én 8-ukers studie av type 2-diabetikere viste at de som spiste honning fikk høyere langtidsblodsukker, men der ble ikke honning sammenliknet med andre kilder til sukker.

I den nye randomiserte, kontrollerte studien undersøkte de effekten på blodsukker, inflammasjonsmarkører, kolesterol og triglyserider i blodet og blodtrykk blant 55 personer med normal og nedsatt glukosetoleranse (nedsatt glukosetoleranse er en risikofaktor for diabetes type 2). Ingen av deltakerne hadde diabetes eller andre metabolske sykdommer.

Alle deltakerne fikk de respektive sukkertypene i tre to-ukers perioder, i tilfeldig rekkefølge. Resten av kostholdet var som før. De fikk utdelt daglige «doser» med honning, HFCS eller sukker, og hver dose ga 50 gram karbohydrater. Honningen de fikk var av den vanligste typen honning som spises i USA. Dette skulle inntas flytende sammen med pulver med fruktsmak. Andre kilder til tilsatt sukker skulle unngås.

Før studien rapporterte deltakerne et inntak av i gjennomsnitt rundt 14 gram tilsatt sukker per dag, noe som tilsvarte knapt 3 prosent av deres totale energiinntak. Dette er litt mindre enn det som rapporteres av den gjennomsnittlige amerikaner over 20 år, og langt mindre enn gjennomsnittsinntaket i den norske, landsomfattende Norkost-undersøkelsen fra 2010-11 (gjennomsnitt 42 gram per dag). Under studien ble altså inntaket av tilsatt sukker mer en tredoblet.

Kroppsvekta ble ikke påvirket signifikant av de ulike sukkertypene. Fastende blodsukker eller blodsukkerstigningen på glukose (se figuren under) ble heller ikke signifikant forskjellig påvirket av honning sammenliknet med sukker og HFCS.

 

Blodsukker etter inntak av 50 gram glukose etter 2 uker med enten honning, sukker eller HFCS. Til venstre: personer med normal glukosetoleranse, til høyre: personer med nedsatt glukosetoleranse. (100 mg/dl glukose = 5,55 mmol/l)

 

Inflammasjonsmarkørene (CRP og IL-6) endret seg ikke signifikant, det gjorde heller ikke nivåene av LDL- og HDL-kolesterol. Fastende triglyserider i blodet økte, men ikke signifikant mer eller mindre  av honning sammenliknet med sukker og HFCS. Det sistnevnte er en forventet effekt av et høyt sukkerinntak.

Studien gir altså ikke belegg for at honning skal være bedre for bl.a. blodsukkeret enn andre typer tilsatt sukker når den totale sukkermengden er lik.

Man kan innvende at studien ikke var veldig strengt kontrollert, ettersom deltakerne spiste sitt vanlige kosthold og inntaket ikke ble direkte observert, men av samme grunn viser studien trolig en mer realistisk effekt enn av et laboratorieforsøk.

Selv om 89 personer først ble inkludert i studien, hoppet 34 av dem av i løpet av studien av ulike årsaker. Det kan ha svekket muligheten til å oppdage statistisk signifikante effekter av honning, men det sier forfatterne ingenting om. Hvis noe ser det ut til at blodsukkerstigningen etter inntak av glukose var høyere etter to uker med honning sammenliknet med sukker eller HFCS blant de med nedsatt glukosetoleranse.

Å oppfordre og hjelpe folk til å spise mindre sukker er fint, men ikke spre myten om at honning er sukkerfritt og/eller helsefremmende.