RSS

Pseudovitenskap innen mat og helse

31 mar

For the sake of novelty, for the sake of belongong to en elect cult, there seem to be an ever increasing number of individuals who for a time, at least, will believe any fresh dietetic rubbish that comes under their notice. (Fra boken Fads and Feeding, 1908.)

Jeg har tidligere skrevet litt om hva pseudovitenskap er. Nå er tiden inne for å sette dette i et ernæringsperspektiv.

Ikke noe nytt

Som sitatet over viser, er pseudovitenskapelige tilnærminger til ernæring ikke et veldig moderne fenomen. Ifølge Walter Gratzers meget leseverdige bok  Terrors of the table: The curious history of nutrition (2005), markerer den industrielle revolusjonen i Europa og USA på 1800-tallet starten på kvakksalveriets ”gullalder”. Takket være økt velstand og ny vitenskap, kunne flere og flere tenke mindre på å holde seg i live, og heller tenke på hvordan de kunne leve evig.

Jan Steen: De Kwakzalver (ca. 1660)

Jan Steen: De Kwakzalver (ca. 1660)

Også Jarvis (1983) trekker en forbindelse mellom vår tids motedietter og 1800-tallets helsebevegelser, ”som kombinerte en entusiasme for kristen perfeksjonisme, romantisk primitivisme, opplysning og ”vitenskapelige” fremskritt” (s. 36), og som hadde kostholdet som hovedsak. Oppdagelsen av vitaminene i første halvdel av det 20. århundre førte til nok en bølge av pseudovitenskapelige påstander.

Under The National Congress on Medical Quackery i Washington, D. C. i 1961, hevdet George P. Larrick, embetsmann i Food and Drug Administration, at …

The most widespread and expensive type of quackery … today is the promotion of vitamin products, special dietary foods, and food supplements … Complicating this problem is a vast and growing “folklore” or “mythology” of nutrition which is being built up by pseudoscientific literature in books, pamphlets, and periodicals.

Han kunne nok ha sagt det samme i dag, over 50 år etter.

Kulter, fanatisme og kvakksalveri

Troen på at kostholdet er den viktigste faktoren i praktisk talt alle livets aspekter – en «overdrevet tro på ernæringens virkning på helse og sykdom» (Jarvis, 1983, s. 36) – er noe Jarvis definerer som food faddism, noe som kan oversettes til kostholdsfanatisme. Food cultism (kostholdskultus) har i tillegg en religiøs komponent (ibid.) ”Kostholdskultister er sterkt opptatt å spise riktig, og har stor tiltro til karismatiske autoriteter. Videre definerer Jarvis Food quackery som «entrepenørmessige former for matfanatisme», dvs. salg av tvilsomme ernæringsprodukter og –tjenester (ibid.).

Jeg har tidligere gjengitt American Dietetic Associations (nå Academy of Nutrition and Dietetics) – verdens største forening for ernæringsfysiologer – liste med ti tegn på betenkelig ernæringsinformasjon (min oversettelse):

  1. Råd som lover raske løsninger.
  2. Skremmende advarsler om farer ved enkeltprodukter eller dietter.
  3. Påstander som høres for gode ut til å være sanne.
  4. Enkle konklusjoner fra en kompleks studie.
  5. Anbefalinger basert på en enkeltstudie.
  6. Dramatiske utsagn som er avkreftet av respektable vitenskapelige organisasjoner
  7. Lister med «gode» og «dårlige» matvarer.
  8. Anbefalinger som gis for å selge et produkt.
  9. Anbefalinger basert på ikke-fagfellevurderte studier.
  10. Anbefalinger basert på studier som ignorerer forskjeller mellom individer eller grupper.

Ifølge Barrett og Herbert (s. 1793 i Modern Nutrition in Health and Disease1999), finnes det fem grunnleggende feilslutninger om ernæring (min oversettelse):

  1. Matforsyningen er ernæringsmessig utilstrekkelig fordi jorda er utarmet og viktige næringsstoffer blir fjernet under bearbeiding.
  2. Vitamin- og mineralmangel er utbredt, derfor bør alle ta kosttilskudd.
  3. De fleste helseproblemer skyldes feil kosthold, og kan behandles med ernæring.
  4. Folk står i fare for å bli forgiftet av tilsetningsstoffer og sprøytemiddelrester i maten.
  5. Personlig erfaring er den beste måten å si om en helseatferd er effektiv eller ikke.
Å skille mellom fakta og fiksjon om ernæring er ingen spøk (illustrasjon: David Sipress)

Å skille mellom fakta og fiksjon om ernæring er ingen spøk! (illustrasjon: David Sipress)

Pseudovitenskapelig ordbruk

Som nevnt i innlegget Hva er pseudovitenskap?, er ett av kjennetegnene ved pseudovitenskap bruk av et teknisk og obskurt språk, eller det som i helsesammenheng har vært kalt «pseudomedisinsk sjargong» av bl.a. Victor Herbert (se Barrett & Jarvis, 1993). Å ”detoksifisere” (rense) kroppen, ”balansere” kroppens kjemi, frigjøre ”nerveenergi”, ”stimulere” eller ”styrke” immunforsvaret er eksempler på vitenskapelig lydende begrep som er vanskelige å teste og dermed bevises å være feil. Slike uttrykk kan derfor i visse kontekster beskrives som pseudovitenskapelige.

Andre eksempler på påstander med trekk som er karakteristiske for pseudovitenskap er:

”Molekylene i Alkalisert Vann er redusert til en størrelse slik at kroppen bedre kan oppta vannet” (http://ph-bodybalance.com/hvorfor_vann/)

«Boots’ Energy Super Strength CoQ10 containing natural Kaneka CoQ10 is a way of boosting energy levels that can help people who lack energy to see results in a week” (se http://www.dcscience.net/?p=223).

«… produserer en rik strøm med satengioner som omkranser hvert enkelt hårstrå. Ionene stresser ned håret,  gjør det mindre krusete og statisk og bidrar til å få fram hårets naturlige skjønnhet og glans …» (om Brauns «Satin Hair«)

«ASEA er trillioner av stabile, perfekt balanserte Redox-signalmolekyler tilsatt en helt ren saltvannsløsning – de samme molekylene som finnes i cellene i menneskekroppen.»

«… laget for å resonere med og svare på det naturlige energi feltet i kroppen» (se http://skepsis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=1393)

Forsøk på en definisjon

Jeg vil gjenta fra forrige innlegg om pseudovitenskap at det at noe påstås å være vitenskapelig eller basert på fakta er et sentralt kriterium. Min egen definisjon på pseudovitenskapelig ernæringsinformasjon er:

Empiriske påstander som har et skinn av vitenskap, men som er dårlig dokumenterte eller er uforenlige med allment aksepterte kriterier for bevis.

Med «empiriske påstander» mener jeg påstander som kan testes mot erfaring, i motsetning til påstander basert på rene holdninger eller følelser.

Man kan imidlertid ikke definere en påstand som pseudovitenskapelig kun ut fra innholdet i påstanden; det kommer også an på hvordan påstanden er formulert og ”markedsført”, hvor skråsikker den er, m.m. Grensen mellom pseudovitenskap og vitenskap er derfor mer et spørsmål om grad enn om art. Denne definisjonen innebærer i prinsipp at det som i dag kalles pseudovitenskap kan bli akseptert som vitenskap i morgen. Men bastante påstander som må anses som grunnløse ut i fra dagens viten, også bør regnes som pseudovitenskap.

Moderne overtro

Ifølge Lindeman, Keskivaara, og Roschier (2000) har mye av overtroen i samfunnet gått fra å være knyttet til fenomener som engler og hekser, over til alt som har med helse å gjøre. De mener at de psykologiske mekanismene som ligger bak ”overtro” om mat og helse er de samme som de som forklarer tradisjonelle former for overtro. I en undersøkelse av populære ”magiske” forestillinger om mat og helse, fant de at de korrelerte sterkest med vegetarianisme og ideologiske forpliktelser (verdensbilde og verdisyn) (Aarnio & Lindeman, 2004).  Aarnio og Lindeman (2004) mener derfor at pseudovitenskapelige forestillinger om mat og helse holder til i følelsenes, intuisjonenes og verdienes sfære. Mer om hva som får folk til å falle for pseudovitenskap kommer i et senere innlegg.

Dette er et noe revidert utdrag fra min masteroppgave fra 2012.

Referanser:

Aarnio, K., & Lindeman, M. (2004). Magical food and health beliefs: a portrait of believers and functions of the beliefs. Appetite, 43, 65-74. doi: 10.1016/j.appet.2004.03.002.

American Dietetic Association. (2006). Position of the American Dietetic Association: Food and nutrition misinformation. Journal of the American Dietetic Association, 106(4), 601-607.

Barrett, S., & Herbert, V. (1999). Fads, frauds, and Quackery. I M. E. Shils, J. A. Olson, M. Shike & A. C. Ross (Red.), Modern Nutrition in Health and Disease (9. utg., s. 1793-1800). Baltimore, Maryland: Lippincott Williams & Wilkins.

Herbert, V. (1993). Vitamin pushers and food quacks. I S. Barrett & W. T. Jarvis (Red.), The Health Robbers: A close look at quackery in America (s. 23-44). Buffalo, New York: Prometheus Books.

Jarvis, W. T. (1983). Food faddism, cultism, and quackery. Annual Reviews of Nutrition, 3, 35-52.

Larrick, G. P. (1961). Report on Quackery from FDA. Paper presentert på The National Congress on Medical Quackery, Washington, D.C.

Lindeman, M., Keskivaara, P., & Roschier, M. (2000). Assessment of Magical Beliefs about Food and HealthJournal of Health Psychology, 5(2), 195-209. doi: 10.1177/135910530000500210.

About these ads
 

Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 833 andre følgere

%d bloggers like this: