E-vitamintilskudd gir økt risiko for prostatakreft

Jeg begynner å bli ganske lei av å måtte skrive om kosttilskudd som ikke virker, men det er noen gode grunner til det. For det første angår det store deler av befolkningen (kosttilskudd er en milliard-business), for det andre har mange en overdreven tro på kosttilskudd mot alskens lidelser. Dessuten er det så få andre som skriver om det når noe blir funnet å ikke virke, selv om det er vel så interessant. Så nå er det på’an igjen…

Jeg har skrevet om vitamin E-tilskudd tidligere, på Skepsisbloggen, i forbindelse med en mulig økt risiko for hjerneslag. Som jeg skrev dengang, viser forskningen nesten entydig at vitamin E (i likhet med andre antioksidanter) ikke har noen forebyggende effekt på hjerte- og karsykdom eller dødelighet, men at det kan gjøre mer skade enn nytte.

Men vitamin E har vært foreslått å forebygge mer enn hjerte- og karsykdom, men også kreft. En stor finsk studie som ble publisert i 1994, fant at E-vitamintilskudd ikke reduserte risikoen for lungekreft eller død hos røykere, men at det var en redusert risiko for prostatakreft. Noen dyrestudier og epidemiologiske studier har  funnet en sammenheng mellom prostatakreft og vitamin E og selen.

På bakgrunn av dette ble det i 2001 iverksatt en stor, placebokontrollert klinisk studie – SELECT-studien – i USA og Canada for å teste hvorvidt vitamin E, selen eller en kombinasjon av disse beskyttet mot prostatakreft hos menn over 50. Over 35,000 menn ble involvert i studien. I 2008 valgte forskerne å stanse studien, da det var åpenbart at kosttilskuddene ikke ga noen gunstige effekter. De merket seg dessuten en antydning økt risiko for prostatakreft og i gruppen som tok vitamin E.

Det er en oppdatering av den samme studien som i dag ble publisert i Journal of The American Medical Association (JAMA), med data frem til juli 2011. Den bekrefter at vitamin E og selen ikke hadde noen forebyggende effekt, mens vitamin E ble vist å øke forekomsten av prostatakreft signifikant. Som grafen under viser, var den økte risikoen synlig først etter tre år.

Risikoen økte med ca 17 prosent sammenliknet med placebo i løpet av de 7 årene. De som tok både vitamin E og selen hadde derimot ingen økt risiko, noe som må undersøkes nærmere i senere studier. En økning på 17 prosent kan i utgangspunktet høres beskjedent ut, men siden prostatakreft er såpass vanlig og siden mange tar kosttilskudd med vitamin E, kan dette ha en stor betydning for folkehelsa.

Given that more than 50% of individuals 60 years or older are taking supplements containing vitamin E and that 23% of them are taking at least 400 IU/d17 despite a recommended daily dietary allowance of only 22.4 IU for adult men,18​ the implications of our observations are substantial.

Med andre ord har vi her nok en studie som føyer seg inn i rekken av bevis mot at kosttilskudd er veien å gå for å forebygge kreft og andre kroniske sykdommer, og at store vitamindoser har fordeler som veier opp for ulempene. Jeg mener ikke å skape noe massehysteri med dette, men håper flere innser at kosttilskudd bør bli møtt med skepsis.

The lack of benefit from dietary supplementation with vitamin E or other agents with respect to preventing common health conditions and cancers or improving overall survival, and their potential harm, underscore the need for consumers to be skeptical of health claims for unregulated over-the-counter products in the absence of strong evidence of benefit demonstrated in clinical trials.

Dersom vitamintilskudd hadde vært regulert som legemidler, og ikke som mat, ville det ha blitt krevd at de skulle «være effektive og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt.» (iht Legemiddelloven). Er det ikke utrolig at kosttilskudd kan selges ukritisk og reseptfritt til hvem som helst, uten at de oppfyller noen slike kriterier?

(PS: Samme nummer av JAMA inneholder også en studie som fant at omega-3 og antioksidanter ikke ga noen bedring hos pasienter med akutt lungeskade, samt en norsk studie som fant at folsyretilskudd under graviditeten hadde en sammenheng med lavere sjanse for sen språkutvikling hos barn.)

(PS II: Skepsisbloggens Asbjørn Dyrendal kom meg akkurat i forkjøpet med denne saken. Der ble også mer om den første SELECT-studien omtalt i 2008.)