«Få dråber rødvin er mere giftigt for kroppen end sprøjterester», skriver den danske avisen Ingeniøren. Artikkelen viser til en ny studie i Food and Chemical Toxicology, hvor forskere har undersøkt rester av plantevernmidler («sprøytemidler») i 47 matvarer, og vurdert danskenes kroniske eksponering opp mot akseptabelt daglig inntak (ADI) for alle plantevernmidlene. Selv om Ingeniørens overskrift er noe misvisende (som jeg skal forklare), er studien interessant.
Temaet er veldig aktuelt i Danmark for tiden, blant annet etter at medlemsbladet til danske Coop i fjor høst kom med denne forsiden:
Men også her hjemme er mange er bekymret for at de får i seg for mye plantevernmidler; selv om nivåene av de enkelte plantevernmidlene i maten er langt under grenseverdiene, frykter noen at giftigheten øker når flere stoffer kombineres (en «kumulativ risiko»). Mattilsynet, som overvåker nivåene av plantevernmidler i maten, slår på sin side stadig fast at produktene er trygge.
Så hvor stor fare utgjør egentlig plantevernmidler i maten for oss? Kan det være farlig å spise fem om dagen?
Fare-indeks
Risikoen kommer an både på eksponering – hvor mye folk kan få i seg – og på toksisiteten til plantevernmidlene. Danske forskere fra Bayer og Københavns Universitet har nå som sagt vurdert den samlede risikoen av plantevernmidler i maten.
En indeks for å estimere helserisiko av grupper av plantevernmidler kalles Hazard Index. Hazard-indeksen er summen av forholdet mellom eksponering og referanseverdien/»akseptabelt daglig inntak» for hvert stoff i en plantevernmiddelgruppe. Dersom Hazard-indeksen er under 1 (100 % av akseptabelt daglig inntak), anses risikoen for å være akseptabel.
En dansk studie fra 2015 fant at Hazard Index var langt under 1, selv blant små barn (som spiser mer per kilo kroppsvekt) og voksne som spiser mer enn anbefalte fem om dagen frukt og grønt. Hazard-indeksen gir det verst tenkelige utfallet, og er altså en konservativ måte å beregne risiko på.
Langt under akseptabel grense
I den nye studien av Larsson og medarbeidere ble 99 % av alle plantematvarer i det danske kostholdet ble inkludert i beregningen, både danske og importerte. Videre ble 198 ulike plantevernmiddelstoffer inkludert.
Eksponeringen for plantevernmidler i mat ble estimert til 16 % av akseptabelt daglig inntak (ADI) for voksne og 44 % for barn mellom 4-6 år. For voksne med et høyt inntak av frukt og grønt var Hazard-indeksen 24 % – godt under den akseptable grensen på 100 %, altså.
En god del av Hazard-indeksen skyldtes for øvrig plantevernmidler som er forbudt i EU. Disse produktene nådde kanskje ikke fram til forbrukerne. Forfatterne mener eksponeringen var overestimert.
Alkohol gir større «giftighet»
For å sette dette i perspektiv, undersøkte de også risikoen forbundet med eksponering for mykotoksiner, koffein og alkohol.
Akseptabelt daglig inntak (ADI) for koffein ble definert som 0,22 mg per kilo kroppsvekt, mens ADI for alkohol ble definert som 0,87 mg per kilo kroppsvekt. Disse ADI’ene var basert på toksikologiske studier av dyr og en sikkerhetsmargin på 100; egentlig anses et inntak av 300 mg koffein per dag som trygt for voksne. Dette viser hvor konservative ADI-verdier kan være. Gjennomsnittlig inntak av koffein blant dansker er ca. 300 mg per dag; gjennomsnittlig inntak av ren alkohol er rundt 10 liter per år (tilsvarer ca. ett glass vin per dag).
Hazard-indeksen for mykotoksiner – fra hvete, rug, havre og mais – var høyere enn for plantevernmidler, bortsett fra blant kvinner med et høyt frukt- og grønt-inntak.
Sprøytemidler i mat = 1 glass vin hver 3. måned
Forskjellen i risiko var enda større i forhold til koffein og alkohol. Mens Hazard-indeksen for plantevernmidler som nevnt var 16 % av ADI hos voksne, var den på 24 % for mykotoksiner, 1909 % for koffein og 41379 % for alkohol. Det vil si at et gjennomsnittlig alkoholforbruk (som altså tilsvarer rundt 1 glass vin per dag) gir 41 000 prosent av det teoretiske akseptable daglige inntaket av alkohol. Dette er mer enn 2500 ganger høyere enn hazard-indeksen for plantevernmidler!
Før du får panikk: Dette betyr ikke at det å drikke kaffe og alkohol i normale mengder er så farlig. Det viser bare at dersom man bruker samme standard for å vurdere risikoen av plantevernmidler i maten på alkohol og koffein, vil sistnevnte komme langt verre ut.
Uttrykt på en annen måte tilsvarer danskenes eksponering for plantevernmiddelrester gjennom maten ett glass vin hver tredje måned*.
Forfatterne konkluderer derfor med at plantevernmiddelrester i maten trolig utgjør en svært liten risiko for danske forbrukere.
At fire av forfatterne jobber i sprøytemiddelprodusenten Bayer er åpenbart en interessekonflikt, men resultatene samsvarer meget godt med andre analyser av uavhengige forskere. I den nye studien har de faktisk gått enda grundigere til verks enn man gjør i nasjonale overvåkningsprogrammer, ettersom de har inkludert nivåer av sprøytemiddelrester som vanligvis er for små til å kunne oppdages i rutinemessige tester.
Betryggende?
Vi spiser stadig mer frukt og grønt, men folk flest er fortsatt et godt stykke unna anbefalingene. Årsaken til det er sammensatt, men undersøkelser fra SIFO antyder at mange er skeptiske til moderne produksjonsmetoder, og derfor begrenser inntaket av grønnsaker. Hele 37 prosent svarte at de helst ikke vil spise mye importerte grønnsaker, og 37 prosent mente at konvensjonelle grønnsaker var dårlige for helsen.
At media og enkelte forfattere ofte omtaler enhver tilstedeværelse av sprøytemidler i mat som kategorisk «giftig», bidrar nok til bekymringene.
Den nye studien fra Danmark kommer neppe til å endre synet til de mest kritiske, og sprøytemidler skal heller ikke bagatelliseres. Men studien tyder på at dagens risikoberegninger i det minste ikke underestimerer helserisikoen av sprøytemiddelrester i maten vi faktisk spiser.
*I originalartikkelen skriver Larsson et al. ett glass vin hvert 7. år, men ifølge artikkelen på ing.dk skal dette ha vært feil.
Sunn Skepsis 